samboer er sur når barna mine er her.

[Gjest Elextra]

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

Hvorfor er historien med godteriet relevant (som du gjentar til flere)? Lillemus (og flere) spør jo _hvorfor_ du holder sammen med denne mannen som ikke synes å være bra for hverken deg, barna eller relasjonen dere i mellom.

[trollemor;o)]

Denne surpompen av en mann ville jeg kvittet meg med fortest mulig!! Ærligtalt, han kan da ikke oppføre seg slik!!!! Bare det at han ikke liker utlendinger er nok til å droppe ham etter min mening. Mennesker med slike holdninger er null verdt i mine øyne.

[trollemor;o)]

Jeg synes det virker som om din samboer legger seg altfor mye opp i dine og dine barns ting.

''Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen.''

Følg opp dette!

JA, flytt!! Du skal være kjempeglad for at 19 åringen din har lyst å besøke deg!!

[trollemor;o)]

Jeg synes det virker som om din samboer legger seg altfor mye opp i dine og dine barns ting.

''Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen.''

Følg opp dette!

wops...svaret mitt kom visst til deg..

[violette]

Denne surpompen av en mann ville jeg kvittet meg med fortest mulig!! Ærligtalt, han kan da ikke oppføre seg slik!!!! Bare det at han ikke liker utlendinger er nok til å droppe ham etter min mening. Mennesker med slike holdninger er null verdt i mine øyne.

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

[violette]

Hvorfor er historien med godteriet relevant (som du gjentar til flere)? Lillemus (og flere) spør jo _hvorfor_ du holder sammen med denne mannen som ikke synes å være bra for hverken deg, barna eller relasjonen dere i mellom.

Hei. Jeg har sendt ut likt svar til alle. Jeg syntes dette med godteri er tull. Jeg har funnet ut at han har liten tolleranse for mine barn og har piggene ute for å "ta" dem. Oppstår det noe eller blir han sur er han taus i en til to dager. Jeg har tatt dette opp med ham men han mener at jeg stikker halen mellom beina. Jeg synes ikke dette er noe å uro barna med. Selv om de er 17 og 19 har de et godt forhold til meg og slik vil jeg ha det. Det kommer ikke på tale å velge. Merker jeg mere av hans nulltolleranse for mine barn kan han bo her alene. Mens han er på jobb tar jeg meg av hans,lager middag,vasker,mgir mat,hjelper til med lekser og trøster. Føler ikke at det er rett med tanke på hva han sier. Det er barna eller ingenting.

[violette]

Jeg er enig med de andre her i at samboeren din bør skjerpe seg.

Men hvis det med godteriet er et gnagsår, synes jeg det bør være mulig å ordne akkurat det. En 19-åring er voksen nok til å inngå kompromisser om hvor og når man inntar hvilket godteri.

Det kan hende det bare er et påskudd, men det skader ikke å fjerne akkurat det irritasjonsmomentet og teste om han finner en ny bagatell å være sur for.

Hei. Er helt enig med deg men desverre er vel hele gutten til irretasjon. Han har fått han i halsen av en eller annen grunn. Han skal liksom stemples for å være merkelig.Først var det leven ang datteren min sitt valg av kjæreste. Hun flyttet til pappan sin i fjor pga skole,neyyverk og egen hest. Hun faller lett for utlendinger noe veninnen også gjør. Han har kritisert dem hele tiden og fortalt hvordan de er. Alle er like. Alle er ute etter et ligg. Han har tatt dette med meg ,både dette og religion. Dette har gjort meg sliten og forvirret og endt med at jeg tar det med henne. Det blir aldri koslig siden dette er følsomt. Faren hennes aksepterer dette.Det er liksom noe galt med mine barn hele tiden . Hans kan jeg ikke si så mye på fordi de er små barn som han sier enda det er tusen ting jeg er lei av. Men som kjæreste velger jeg å lukke et øye eller av og til begge. Jeg leter ikke etter feil. Nå ser jeg at jeg ikke vil ha det slik. Hvis dette skal ødelegge for det fine vi har så må han gjerne velge det.Jeg har fått time hos familierådgivninskontoret for å kunne få prate ut og bli vurdert og hørt på av folk som er objektive. Det samme er bra for han enten det er negativt eller positivt for han. Men hjelper ikke dette så ofrer jeg tiden min på barna mine.

[PieLill]

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

''Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha.''

Her i huset har vi en regel om at det man ikke vil dele får man spise når man er for seg selv. Man sitter ikke å frister andre. Følges rigid ved behov, litt slappere når det er uproblematisk.

mvh

[trollemor;o)]

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

Du skriver jo akkurat det samme til alle..... hva er poenget?

[Gjest Elextra]

Hei. Jeg har sendt ut likt svar til alle. Jeg syntes dette med godteri er tull. Jeg har funnet ut at han har liten tolleranse for mine barn og har piggene ute for å "ta" dem. Oppstår det noe eller blir han sur er han taus i en til to dager. Jeg har tatt dette opp med ham men han mener at jeg stikker halen mellom beina. Jeg synes ikke dette er noe å uro barna med. Selv om de er 17 og 19 har de et godt forhold til meg og slik vil jeg ha det. Det kommer ikke på tale å velge. Merker jeg mere av hans nulltolleranse for mine barn kan han bo her alene. Mens han er på jobb tar jeg meg av hans,lager middag,vasker,mgir mat,hjelper til med lekser og trøster. Føler ikke at det er rett med tanke på hva han sier. Det er barna eller ingenting.

Jeg synes dette med godteriet va uviktig oppi det hele, og er noe du/dere bør gi dere på. Jeg kan godt forstå at kjæresten og hans barn ikke synes noe om at den store gutten skal sitte med godteri for seg selv. Om han skal ha slikt godteri bør han i hvertfall spise det for seg selv.

Når flere påpeker at barna dine kommer først, og spør hvorfor du er sammen med denne mannen, svarer du med denne godterihistorien til alle, det henger ikke helt på greip.

[laban]

Jeg synes dette med godteriet va uviktig oppi det hele, og er noe du/dere bør gi dere på. Jeg kan godt forstå at kjæresten og hans barn ikke synes noe om at den store gutten skal sitte med godteri for seg selv. Om han skal ha slikt godteri bør han i hvertfall spise det for seg selv.

Når flere påpeker at barna dine kommer først, og spør hvorfor du er sammen med denne mannen, svarer du med denne godterihistorien til alle, det henger ikke helt på greip.

Enig - det er en voksen mann vi snakker om, ikke en 5-åring som har gledet seg til lørdagsgodtet hele uka. Jeg prøvde å si det samme lenger opp, men forsto ikke noe særlig av svaret jeg fikk.

[EnolaGay]

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

Flytt fra ham. Du sier selv at han ter seg som et barn, og du har vel unger nok..? Skal du la ham slite deg ut til du sitter lydig som en sau uten kontakt med egen unge? Er han virkelig verdt så mye?

[violette]

Du skriver jo akkurat det samme til alle..... hva er poenget?

Nei,ikke alle men flere. Jeg måtte skyndte meg på jobb og ville i det minste gi noen et svar. De svarene jeg har fått i etterkant er ulike

[trollemor;o)]

Hei. Er helt enig med deg men desverre er vel hele gutten til irretasjon. Han har fått han i halsen av en eller annen grunn. Han skal liksom stemples for å være merkelig.Først var det leven ang datteren min sitt valg av kjæreste. Hun flyttet til pappan sin i fjor pga skole,neyyverk og egen hest. Hun faller lett for utlendinger noe veninnen også gjør. Han har kritisert dem hele tiden og fortalt hvordan de er. Alle er like. Alle er ute etter et ligg. Han har tatt dette med meg ,både dette og religion. Dette har gjort meg sliten og forvirret og endt med at jeg tar det med henne. Det blir aldri koslig siden dette er følsomt. Faren hennes aksepterer dette.Det er liksom noe galt med mine barn hele tiden . Hans kan jeg ikke si så mye på fordi de er små barn som han sier enda det er tusen ting jeg er lei av. Men som kjæreste velger jeg å lukke et øye eller av og til begge. Jeg leter ikke etter feil. Nå ser jeg at jeg ikke vil ha det slik. Hvis dette skal ødelegge for det fine vi har så må han gjerne velge det.Jeg har fått time hos familierådgivninskontoret for å kunne få prate ut og bli vurdert og hørt på av folk som er objektive. Det samme er bra for han enten det er negativt eller positivt for han. Men hjelper ikke dette så ofrer jeg tiden min på barna mine.

Jeg sier det igjen, kvitt deg med dette mennesket!!!!!!!

[hidi, the scorpion]

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

''Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.''

Så herlig at tenåringene dine vil være sammen med mammaen sin;) Alle tenåringer er litt "merkelige", de er jo tross alt på farten til å bli voksne.

Sønnen din kunne kanskje dele litt godteri med sine stesøsken eller gå et annet sted å nyte godsakene på. Der er jeg faktisk enig med stefaren. At gutten er mye på data, ser jeg overhodet ingen problemer med.

Kunne dere som en hel "familie" kanskje kunne finne på noe annet i blant, som alle kunne ha glede av?

Ta en alvorsprat med mannen din, lytt til hva han sier og hva han kan foreslå som ville gjøre ting lettere for dere alle. Vær alvorlig og seriøs, så sier du hva _du_ tenker om saken, uten å klandre han eller andre. Klarer dere det, er dere langt på rett vei. La han forstå hvor mye du faktisk tar vare på _hans_ barn!

Om ingenting nytter, ville jeg definitivt valgt barna over han. De er tydeligvis svært glade i deg:)

Lykke til, violette.

[violette]

''Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.''

Så herlig at tenåringene dine vil være sammen med mammaen sin;) Alle tenåringer er litt "merkelige", de er jo tross alt på farten til å bli voksne.

Sønnen din kunne kanskje dele litt godteri med sine stesøsken eller gå et annet sted å nyte godsakene på. Der er jeg faktisk enig med stefaren. At gutten er mye på data, ser jeg overhodet ingen problemer med.

Kunne dere som en hel "familie" kanskje kunne finne på noe annet i blant, som alle kunne ha glede av?

Ta en alvorsprat med mannen din, lytt til hva han sier og hva han kan foreslå som ville gjøre ting lettere for dere alle. Vær alvorlig og seriøs, så sier du hva _du_ tenker om saken, uten å klandre han eller andre. Klarer dere det, er dere langt på rett vei. La han forstå hvor mye du faktisk tar vare på _hans_ barn!

Om ingenting nytter, ville jeg definitivt valgt barna over han. De er tydeligvis svært glade i deg:)

Lykke til, violette.

Hei.

Tusen takk for et flott svar som jeg skal benytte meg av.

[Gjest Suerte]

Du sier du måtte flytte fordi din x plager deg. Barna dine spør hvorfor du stadig treffer sure mannfolk.

Hvilket forbilde er du for dine barn, når du atter bor med en mann som trykker deg og barna ned i driten? Ønsker du at de skal lære at dette er okay? Her har du et kjempeansvar. Du er den største rollemodellen, må du huske på.

Jeg tror du må bare sette ned foten, for godt. Hvordan har du det inni deg, når dine barn møter motgang hos din samboer hva enn de gjør - eller ikke gjør?

Du sier du gang på gang forteller ham hvor skapet skal stå. At det er barna eller ingenting. Han har ikke forstått hvor skapet skal stå, og han kommer _aldri_ til å forstå det.

Jeg har barn i samme alder. 19 åringen foretrekker også å være med oss i familien, ofte fremfor å være ute med venner. Selv om han digger å være med de også. IKKE noe unormalt i det!! Det som er UNORMALT, er din samboers oppfatning av dine barn. DINE BARN!! Ja, beklager store bokstaver, men dette må du høre.

Det gjør vondt å lese, hvor normalt han prøver å gjøre det unormale. Han forsøker å nedverdige både dine barn og deg - forsøker var forresten et helt feil valg av ord, det er jo det han gjør. Og ved å inndirekte tillate det (selv om du forsøker å nekte), blir dine protester oppfattet som mas. Hvorfor ikke sette ned foten og si rolig at dette går ikke lenger? Kan han bli utilregnelig? Er du _redd_ for å bryte med denne mannen?

Joda, han er sikkert snill og god og alt i orden ellers. Men at han oppfører seg slik mot dine barn, synes du virkelig det veier opp at han ellers er grei? Når de ikke er der??

Du prøver sikkert å unnskylde, både ham og deg selv. Ved å finne alle slags forklaringer. IKKE GJØR DET.

Du sier DU kvier deg til barna dine skal komme, og blir lettet om noe kommer i veien. Det er helt horribelt. Og hva tror du forresten de gjør? Tror ikke du at de kvier seg? De lurer på hvordan de skal oppføre seg rundt han. Det må bety at de har prøvd å oppføre seg på ulike måter, men at det ikke hjelper. Han blir like sur.

Det finnes andre hus, andre byer, andre fylker å bo i. Barna dine elsker deg, og kommer nok til deg selv om du bor lenger vekke, eventuelt nærmere.

Jeg skrev ikke "andre menn", med vilje. Du trenger ingen mann rundt deg enda. Du er nok ikke klar for det, sannsynligvis pga at din x-mann stjal det meste av din selvtillit. Slikt tar tid å bygge opp, kjære deg. Og det må du gjøre uten en mann som trykker deg og barna ytterligere ned.

Om du leser denne tråden flere ganger, vil du nok se at alle som har svart deg ønsker det beste for deg og barna dine.

[Gjest Hulderen]

Klart at barna dine skal komme på besøk. Du skal være glad og taknemlig over at dere har et godt forhold.

Men samtidig lurer jeg på hvordan de oppfører seg. Det er ikke akkurat positivt det du har fortalt. Jeg syns synd på samboeren din hvis barna dine er en pest og en plage. Det spiller ingen rolle at du tar deg av hans barn, det skulle jo bare mangle.

Dine barn skal være velkomne og ønsket hos deg, men samtidig må de oppføre seg ordentlig og behandle din samboer og hans barn med respekt.

Å sitte og ruge over egne godterier hører ikke noe sted hjemme. Heller ikke å opptre som verdensmester.

Barna dine klager over at du bare finner sure menn. Innser de at de selv kan ha skyld i denne surheten, at det ikke nødvendigvis er dine menns feil?

Jeg tror dere trenger at noen utenfor, som er objektive kommer inn og ser på helheten.

Det hjelper lite at du dumper denne mannen, hvis du får tilsvarende konflikter med alle nye menn. Da er det bedre å rydde opp her og nå, og lage levelige forhold for alle!