Nekte å forlate sykehuset

[Gjest Hvem jeg er raker ingen]

Er det lurt å ta med seg sitt syke barn til barneavdelingen på sykehuset og nekte og forlate stedet før de tar barnet på alvor? Å heller ikke forlate stedet før Politiet evt fjerner meg med makt.

Grunnen er opplevelse av manglende hjelp til barnet og stor bekymring og stor frustrasjon knyttet til dette.

Jeg er f... meg ikke _kun_ bipolar (om bipolar overhodet), men det er også mye ytre ting som forårsaker depresjonen(e). Jeg er sint nå, og jeg mener selv det er forståelig og berettiget. Jeg er sint på systemet som fraskriver seg ansvar for det kjæreste jeg har...!

Så hva vil mest sannsynlig skje om jeg gjør som beskrevet over?

[Dorthe]

Hvis du gjør det tar de kontakt med barnevernet.

[Gjest Hvem jeg er raker ingen]

Hvis du gjør det tar de kontakt med barnevernet.

Ok, da gjør jeg ikke det...

[Gjest GA]

Jeg tenkte også tanken for et par år siden da ingen fant ut hva som feilte jentungen min. Det var like før jeg satte henne fra meg på sykehustrappa og lot noen andre ta over ansvaret.

-heldigvis fikk jeg hjelp av fastlegen som henviste til barnelegen som henviste til sykehuset -som heller ikke fant ut noe. De fant ut hva det IKKE var, og det hjalp jo litt.

SÅ fikk jeg tips om en barnelege vi fikk henvisning til og som hjalp oss. Endelig.

-så det er bare å stå på, ikke noe moro med sykt barn.

[Gjest Hvem jeg er raker ingen]

Hvis du gjør det tar de kontakt med barnevernet.

Har tenkt litt. Hvis du hadde en unge som f.eks gikk mye svimmel, hadde mye hodepine og i det siste hadde begynt å snuble og falle veldig ofte. Synet begynte også å bli dårligere.

Du ble selvfølgelig redd og oppsøkte lege. Men legen syntes ikke at barnet hadde tilstrekkelig med symptomer eller virket syk nok til at han ville rekvirere en MR av hodet.

Ungen blir stadig dårligere, og du tar kontakt igjen. Og igjen. Men ingenting blir gjort.

Hva hadde du som mor gjort da? Latt ungen dø, av redsel for at Barnevernet skulle ta ungen hvis du tvang deg inn på sykehuset og krevde at de skulle hjelpe?

Jeg vil jo heller tro at Barnevernet fratok deg omsorgen for dine øvrige barn om du lot det ene dø fordi du ikke orket å ta opp kampen med "makten og myndighetene". Da hadde de stemplet deg som en dårlig mor som var likegyldig ovenfor ditt barns sykdom, og kritisert deg fordi du unngikk å prøve hardere for å skaffe hjelp.

[frosken]

Har tenkt litt. Hvis du hadde en unge som f.eks gikk mye svimmel, hadde mye hodepine og i det siste hadde begynt å snuble og falle veldig ofte. Synet begynte også å bli dårligere.

Du ble selvfølgelig redd og oppsøkte lege. Men legen syntes ikke at barnet hadde tilstrekkelig med symptomer eller virket syk nok til at han ville rekvirere en MR av hodet.

Ungen blir stadig dårligere, og du tar kontakt igjen. Og igjen. Men ingenting blir gjort.

Hva hadde du som mor gjort da? Latt ungen dø, av redsel for at Barnevernet skulle ta ungen hvis du tvang deg inn på sykehuset og krevde at de skulle hjelpe?

Jeg vil jo heller tro at Barnevernet fratok deg omsorgen for dine øvrige barn om du lot det ene dø fordi du ikke orket å ta opp kampen med "makten og myndighetene". Da hadde de stemplet deg som en dårlig mor som var likegyldig ovenfor ditt barns sykdom, og kritisert deg fordi du unngikk å prøve hardere for å skaffe hjelp.

''Hva hadde du som mor gjort da? Latt ungen dø, av redsel for at Barnevernet skulle ta ungen hvis du tvang deg inn på sykehuset og krevde at de skulle hjelpe?''

Det finnes mange alternativer - som har _mye_ større sannsynlighet at vil føre frem - enn å reise til sykehuset og nekte å forlate det før du har fått den hjelpen du mener er riktig.

Det første du bør gjøre er å be om en second opinion fra en annen almennlege. http://nhi.no/livsstil/helsetjenesten/den-feilbarlige-medisinen/fornyet-vurdering-second-opinion-18194.html

[Gjest Nickløsheletida]

Hvis du gjør det tar de kontakt med barnevernet.

Dorthe da! Hvor har du fått det i fra?

Jeg har sikkert fortalt min historie 10 ganger her inne, men forteller den en gang til.

Jeg dro til legen med en halvårsgammel unge (og prematur) som var så syk at hun ikke greide å gråte eller puste. Legen tok meg ikke alvorlig, heller ikke da jeg kom tilbake for andre gang.

Da sa jeg at jeg nektet å ha ansvar for henne hjemme. Jeg anså situasjonen som så alvorlig at jeg mente det var farlig og jeg sa at ungen skulle legges inn på sykehus. Jeg var meget bestemt.

Så sier fastlegen til meg.- Ja ja, du skal få en henvisning da, men håper du ikke drar dit, for det er ikke nødvendig. Det er et ufarlig virus.

Da jeg kom til sykehuset fikk jeg beskjed om at det var bra jeg kom, at ungen ikke hadde det godt, at de måtte passe på at hun ikke ga opp og så ble hun sendt på intensiven og oksygentelt og nummeret før respirator.

Ungen hadde dødd hjemme, hadde jeg ikke dratt. Det er jeg sikker på og da hadde det vært større grunn til å kontakte barnevernet.

Mødre vet som regel best når det gjelder barna sine.

[Gjest GA]

Har tenkt litt. Hvis du hadde en unge som f.eks gikk mye svimmel, hadde mye hodepine og i det siste hadde begynt å snuble og falle veldig ofte. Synet begynte også å bli dårligere.

Du ble selvfølgelig redd og oppsøkte lege. Men legen syntes ikke at barnet hadde tilstrekkelig med symptomer eller virket syk nok til at han ville rekvirere en MR av hodet.

Ungen blir stadig dårligere, og du tar kontakt igjen. Og igjen. Men ingenting blir gjort.

Hva hadde du som mor gjort da? Latt ungen dø, av redsel for at Barnevernet skulle ta ungen hvis du tvang deg inn på sykehuset og krevde at de skulle hjelpe?

Jeg vil jo heller tro at Barnevernet fratok deg omsorgen for dine øvrige barn om du lot det ene dø fordi du ikke orket å ta opp kampen med "makten og myndighetene". Da hadde de stemplet deg som en dårlig mor som var likegyldig ovenfor ditt barns sykdom, og kritisert deg fordi du unngikk å prøve hardere for å skaffe hjelp.

Man har rett (tror jeg?) til å få en second opinion. Det var det vi endte opp med å benytte oss av ihvertfall.

evt kan man få en time på Volvat el.l.

[Gjest tenkje e]

Dorthe da! Hvor har du fått det i fra?

Jeg har sikkert fortalt min historie 10 ganger her inne, men forteller den en gang til.

Jeg dro til legen med en halvårsgammel unge (og prematur) som var så syk at hun ikke greide å gråte eller puste. Legen tok meg ikke alvorlig, heller ikke da jeg kom tilbake for andre gang.

Da sa jeg at jeg nektet å ha ansvar for henne hjemme. Jeg anså situasjonen som så alvorlig at jeg mente det var farlig og jeg sa at ungen skulle legges inn på sykehus. Jeg var meget bestemt.

Så sier fastlegen til meg.- Ja ja, du skal få en henvisning da, men håper du ikke drar dit, for det er ikke nødvendig. Det er et ufarlig virus.

Da jeg kom til sykehuset fikk jeg beskjed om at det var bra jeg kom, at ungen ikke hadde det godt, at de måtte passe på at hun ikke ga opp og så ble hun sendt på intensiven og oksygentelt og nummeret før respirator.

Ungen hadde dødd hjemme, hadde jeg ikke dratt. Det er jeg sikker på og da hadde det vært større grunn til å kontakte barnevernet.

Mødre vet som regel best når det gjelder barna sine.

Det du forteller er noe helt annet enn det trådstarter skriver. Hvis hun: "Er det lurt å ta med seg sitt syke barn til barneavdelingen på sykehuset og nekte og forlate stedet før de tar barnet på alvor? Å heller ikke forlate stedet før Politiet evt fjerner meg med makt." tror jeg faktisk Dorthe har helt rett. Da vil de kontakte barnevernet.

Du hadde jo aldri behov for å nekte å forlate stedet. Og i alle fall ikke å stå der til politiet hentet deg med makt. Dothe skriver jo ikke at trådstarter ikke skal møte opp på sykehuset og kanskje be om hjelp, men om sykehuset ber henne forlate stedet og hun nekter før politiet kommer tror jeg Dorthe har helt rett.

[frosken]

Dorthe da! Hvor har du fått det i fra?

Jeg har sikkert fortalt min historie 10 ganger her inne, men forteller den en gang til.

Jeg dro til legen med en halvårsgammel unge (og prematur) som var så syk at hun ikke greide å gråte eller puste. Legen tok meg ikke alvorlig, heller ikke da jeg kom tilbake for andre gang.

Da sa jeg at jeg nektet å ha ansvar for henne hjemme. Jeg anså situasjonen som så alvorlig at jeg mente det var farlig og jeg sa at ungen skulle legges inn på sykehus. Jeg var meget bestemt.

Så sier fastlegen til meg.- Ja ja, du skal få en henvisning da, men håper du ikke drar dit, for det er ikke nødvendig. Det er et ufarlig virus.

Da jeg kom til sykehuset fikk jeg beskjed om at det var bra jeg kom, at ungen ikke hadde det godt, at de måtte passe på at hun ikke ga opp og så ble hun sendt på intensiven og oksygentelt og nummeret før respirator.

Ungen hadde dødd hjemme, hadde jeg ikke dratt. Det er jeg sikker på og da hadde det vært større grunn til å kontakte barnevernet.

Mødre vet som regel best når det gjelder barna sine.

Jeg tror også at det er vesentlig at foreldre stoler på sin egen vurdering og når det gjelder akutt syke barn, kan det være nødvendig å bruke ganske høylydte virkemidler.

Men du forteller at : ''Så sier fastlegen til meg.- Ja ja, du skal få en henvisning da, men håper du ikke drar dit, for det er ikke nødvendig. Det er et ufarlig virus.''

Det betyr jo at du var i kontakt med fastlegen og argumenterte for ditt barn akkurat der det er meningen at du skal gjøre det. Det blir noe helt annet enn å troppe opp på et sykehus uten forhåndsavtale,- med et barn som ikke lider av akutt sykdom, men som du mener bør utredes med MR -, og så nekte å forlate sykehuset hvis du ikke blir hørt.

[Gjest Nickløsheletida]

Det du forteller er noe helt annet enn det trådstarter skriver. Hvis hun: "Er det lurt å ta med seg sitt syke barn til barneavdelingen på sykehuset og nekte og forlate stedet før de tar barnet på alvor? Å heller ikke forlate stedet før Politiet evt fjerner meg med makt." tror jeg faktisk Dorthe har helt rett. Da vil de kontakte barnevernet.

Du hadde jo aldri behov for å nekte å forlate stedet. Og i alle fall ikke å stå der til politiet hentet deg med makt. Dothe skriver jo ikke at trådstarter ikke skal møte opp på sykehuset og kanskje be om hjelp, men om sykehuset ber henne forlate stedet og hun nekter før politiet kommer tror jeg Dorthe har helt rett.

Ingen av oss her inne vet hvor sykt dette barnet er, tenker jeg.

Vi kan umulig vite det gjennom nettet.

For alt vi vet kan det være det eneste riktige å gjøre. Nå i ettertid, burde jeg har gjort det samme når det gjaldt sønnen min også. Da hadde det kanskje ikke tatt 11 år før de gadd å ta blodprøven jeg spurte etter.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tror også at det er vesentlig at foreldre stoler på sin egen vurdering og når det gjelder akutt syke barn, kan det være nødvendig å bruke ganske høylydte virkemidler.

Men du forteller at : ''Så sier fastlegen til meg.- Ja ja, du skal få en henvisning da, men håper du ikke drar dit, for det er ikke nødvendig. Det er et ufarlig virus.''

Det betyr jo at du var i kontakt med fastlegen og argumenterte for ditt barn akkurat der det er meningen at du skal gjøre det. Det blir noe helt annet enn å troppe opp på et sykehus uten forhåndsavtale,- med et barn som ikke lider av akutt sykdom, men som du mener bør utredes med MR -, og så nekte å forlate sykehuset hvis du ikke blir hørt.

Jeg kan love deg at hvis jeg ikke hadde fått den henvisningen, hadde jeg sporenstreks kjørt med henne opp til Ullevål likevel. Jeg hadde ikke latt henne ligge hjemme og dø. Det er det hun hadde gjort. Det er jeg 99.9 % sikker på.

[frosken]

Jeg kan love deg at hvis jeg ikke hadde fått den henvisningen, hadde jeg sporenstreks kjørt med henne opp til Ullevål likevel. Jeg hadde ikke latt henne ligge hjemme og dø. Det er det hun hadde gjort. Det er jeg 99.9 % sikker på.

''hadde jeg sporenstreks kjørt med henne opp til Ullevål likevel. Jeg hadde ikke latt henne ligge hjemme og dø. Det er det hun hadde gjort. Det er jeg 99.9 % sikker på.''

Men det er fortsatt en helt annen situasjon enn at du ikke har fått fastlegens medhold i at det skal tas MR.

Barneavdelingene avviser som regel ikke små barn med pusteproblemer - men foreldre som kommer med større unger med diffuse plager vil sjelden bli mottatt.

[frosken]

Ingen av oss her inne vet hvor sykt dette barnet er, tenker jeg.

Vi kan umulig vite det gjennom nettet.

For alt vi vet kan det være det eneste riktige å gjøre. Nå i ettertid, burde jeg har gjort det samme når det gjaldt sønnen min også. Da hadde det kanskje ikke tatt 11 år før de gadd å ta blodprøven jeg spurte etter.

''For alt vi vet kan det være det eneste riktige å gjøre. Nå i ettertid, burde jeg har gjort det samme når det gjaldt sønnen min også. Da hadde det kanskje ikke tatt 11 år før de gadd å ta blodprøven jeg spurte etter.''

Hvis sykehusene åpnet opp for å prioritere mottak av foreldre som møter uten forhåndsavtale og uten akutt syke barn, så kommer de ikke til å få utført sine oppgaver. Det er en grunn til at man har systemet med henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Ut i fra det vi hittil har blitt fortalt i denne tråden,så finnes det andre fremgangsmåter som er vesentlig mer konstruktive enn det å møte opp på sykehuset. Det bør først bes om en second opinion eller evt. henvisning til en barnelege som kan vurdere behovet for MR. I tillegg kan man også benytte seg av pasientombud eller fylkeslege for å få hjelp til å vurdere hvorvidt morens bekymring er berettiget eller ikke.

[Gjest Nickløsheletida]

''For alt vi vet kan det være det eneste riktige å gjøre. Nå i ettertid, burde jeg har gjort det samme når det gjaldt sønnen min også. Da hadde det kanskje ikke tatt 11 år før de gadd å ta blodprøven jeg spurte etter.''

Hvis sykehusene åpnet opp for å prioritere mottak av foreldre som møter uten forhåndsavtale og uten akutt syke barn, så kommer de ikke til å få utført sine oppgaver. Det er en grunn til at man har systemet med henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Ut i fra det vi hittil har blitt fortalt i denne tråden,så finnes det andre fremgangsmåter som er vesentlig mer konstruktive enn det å møte opp på sykehuset. Det bør først bes om en second opinion eller evt. henvisning til en barnelege som kan vurdere behovet for MR. I tillegg kan man også benytte seg av pasientombud eller fylkeslege for å få hjelp til å vurdere hvorvidt morens bekymring er berettiget eller ikke.

''Hvis sykehusene åpnet opp for å prioritere mottak av foreldre som møter uten forhåndsavtale og uten akutt syke barn, så kommer de ikke til å få utført sine oppgaver. Det er en grunn til at man har systemet med henvisninger til spesialisthelsetjenesten''

Jeg er jo enig i at man ikke skal gjøre det sånn uten videre og nå er ikke jeg slik at jeg løper til legen for ingenting heller. Jeg venter som regel i det lengste, fordi jeg hater å dra til legen og å sitte på venteværelset.

Men saken her er jo at de ikke utførte sine oppgaver. De rotet rundt i blinde uten å utføre det vesentlige. Når mor mener det er noe alvorlig galt, så er det som regel det hvis du da ikke er av det hysteriske slaget. Noen blir kanskje stemplet som det helt uten grunn.

[Gjest Nickløsheletida]

''Hvis sykehusene åpnet opp for å prioritere mottak av foreldre som møter uten forhåndsavtale og uten akutt syke barn, så kommer de ikke til å få utført sine oppgaver. Det er en grunn til at man har systemet med henvisninger til spesialisthelsetjenesten''

Jeg er jo enig i at man ikke skal gjøre det sånn uten videre og nå er ikke jeg slik at jeg løper til legen for ingenting heller. Jeg venter som regel i det lengste, fordi jeg hater å dra til legen og å sitte på venteværelset.

Men saken her er jo at de ikke utførte sine oppgaver. De rotet rundt i blinde uten å utføre det vesentlige. Når mor mener det er noe alvorlig galt, så er det som regel det hvis du da ikke er av det hysteriske slaget. Noen blir kanskje stemplet som det helt uten grunn.

Men nå skal jeg ikke bare klage, fordi vi har jo fått utmerket hjelp etterpå.

[rose23]

Ok, da gjør jeg ikke det...

Ta med deg dattera di til en privat lege da :-) Jeg har av og til benyttet meg av dette ved lang kø o.l... Ikke så veldig mye dyrere enn det offentlige..

[Gjest Hvem jeg er raker ingen]

Ta med deg dattera di til en privat lege da :-) Jeg har av og til benyttet meg av dette ved lang kø o.l... Ikke så veldig mye dyrere enn det offentlige..

Ja, det er et godt alternativ! Har vurdert det, så kanskje jeg skal rett og slett gjøre det.

det er så mye rot og surr i offentlig helsevesen at pasienter ikke får forsvarlig hjelp og behandling. Da er det ross alt veldig kjekt at det finnes private aktører på markedet.

[Dorthe]

Har tenkt litt. Hvis du hadde en unge som f.eks gikk mye svimmel, hadde mye hodepine og i det siste hadde begynt å snuble og falle veldig ofte. Synet begynte også å bli dårligere.

Du ble selvfølgelig redd og oppsøkte lege. Men legen syntes ikke at barnet hadde tilstrekkelig med symptomer eller virket syk nok til at han ville rekvirere en MR av hodet.

Ungen blir stadig dårligere, og du tar kontakt igjen. Og igjen. Men ingenting blir gjort.

Hva hadde du som mor gjort da? Latt ungen dø, av redsel for at Barnevernet skulle ta ungen hvis du tvang deg inn på sykehuset og krevde at de skulle hjelpe?

Jeg vil jo heller tro at Barnevernet fratok deg omsorgen for dine øvrige barn om du lot det ene dø fordi du ikke orket å ta opp kampen med "makten og myndighetene". Da hadde de stemplet deg som en dårlig mor som var likegyldig ovenfor ditt barns sykdom, og kritisert deg fordi du unngikk å prøve hardere for å skaffe hjelp.

Jeg hadde ringt og mast på legen og dratt på legevakta igjen og igjen, men ikke slått meg ned på sykehuset og blitt der til politiet kom.

[Dorthe]

Dorthe da! Hvor har du fått det i fra?

Jeg har sikkert fortalt min historie 10 ganger her inne, men forteller den en gang til.

Jeg dro til legen med en halvårsgammel unge (og prematur) som var så syk at hun ikke greide å gråte eller puste. Legen tok meg ikke alvorlig, heller ikke da jeg kom tilbake for andre gang.

Da sa jeg at jeg nektet å ha ansvar for henne hjemme. Jeg anså situasjonen som så alvorlig at jeg mente det var farlig og jeg sa at ungen skulle legges inn på sykehus. Jeg var meget bestemt.

Så sier fastlegen til meg.- Ja ja, du skal få en henvisning da, men håper du ikke drar dit, for det er ikke nødvendig. Det er et ufarlig virus.

Da jeg kom til sykehuset fikk jeg beskjed om at det var bra jeg kom, at ungen ikke hadde det godt, at de måtte passe på at hun ikke ga opp og så ble hun sendt på intensiven og oksygentelt og nummeret før respirator.

Ungen hadde dødd hjemme, hadde jeg ikke dratt. Det er jeg sikker på og da hadde det vært større grunn til å kontakte barnevernet.

Mødre vet som regel best når det gjelder barna sine.

Faren til minstemann gjorde det en gang minstemann var syk og da ble det anmeldt. Det ble hu hei, det skal jeg love og jeg måtte dra hele greia i land.