NHD - Anbefalt litteratur?

[Gjest Ikke Erasmus Montanus]

Hei!

Rett på sak: Jeg studerer barnevern og trenger tips til supplerende litteratur utover det vi har som pensum. Pensum er som følger:

"Utviklingspsykologi" av Stephen von Tetzschner

"Miljøarbeid" av Terje Halvorsen

Jeg synes særlig von Tetzschner's bok byr på veldig mye nyttig kunnskap, men kurset i psykologi/pedagogikk varte i knappe tre mnd. Jeg synes undervisningen var for tynn til at jeg kan kalle meg selv barnevernPEDAGOG etter endt studium.

I 2000 kjøpte jeg "Hilgard's Introduction to Psychology", men denne er 12 år gammel. Det har skjedd endel innenfor feltet psykologi/psykiatri siden da. (Hvorfor forteller jeg akkurat det til deg? ;-))

Jeg "investerte" nettopp i "Lærebok i psykiatri" av Malt, Andreassen, Melle og Årsland. Språket er forståelig, selv om jeg må "google" endel terminologier.

Spørsmålet mitt er kort og godt: Hva vil du anbefale som supplerende litteratur innenfor dette feltet? Jeg er sikker på at du har møtt endel barnevernpedagoger/sosionomer gjennom din praksis og du har sikkert noen (sterke;-)) meninger om hva sosialarbeidere bør kunne.

PS! Jeg har ingen grandiose vrangforestillinger om meg selv der jeg skal leke "helt" og innbille meg selv at jeg kan gjøre samme jobb som en spesialpedagog/lege/psykolog/psykiater. Jeg vil simpelthen bare ha nok kompetanse til å identifisere et problem og deretter henvise videre til kvalifisert personell.

På forhånd takk!

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes den boken du allerede har kjøpt er en god start.

Alv Dahl og Trond Aarre kommer snart med en bok "Praktisk psykiatri". Kanskje den er noe for deg?

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=824501172X

Skal du dypere, må du nok over på bøker med mer avgrensede emner.

Svenn Torgersen: Personlighet og personlighetsforstyrrelser.

Haver, Fasmer m. fl: Bipolare lidelser

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8245005851

[Gjest Ikke Erasmus Montanus]

Jeg synes den boken du allerede har kjøpt er en god start.

Alv Dahl og Trond Aarre kommer snart med en bok "Praktisk psykiatri". Kanskje den er noe for deg?

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=824501172X

Skal du dypere, må du nok over på bøker med mer avgrensede emner.

Svenn Torgersen: Personlighet og personlighetsforstyrrelser.

Haver, Fasmer m. fl: Bipolare lidelser

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8245005851

Takk for tips!

Alle tre er herved bestilt. :-)

Jeg glemte å nevne at jeg nettopp kjøpte boken "Pårørende i Helsetjenesten" av Bøckmann/Kjellevold; jeg vet ikke om du har kjennskap til den? Jeg har etterhvert blitt kjent med Bøckmann (jeg er en "pårørende") og har fått et svært godt inntrykk av henne som fagperson. Så jeg har høye forventninger til boken.

Men først må jeg skrive en eksamen om Kvalifiseringsprogrammet til NAV. ;-)

God natt!

Mvh

:-)

[Gjest mener nå jeg]

''"Utviklingspsykologi" av Stephen von Tetzschner "Miljøarbeid" av Terje Halvorsen''

Seriøst, er dette all pensum som skal læres for å bli barneverspedagog???

Da skjønner jeg mer av hvorfor så mange saksbehandlere gjør så mange grove feil!

Veldig fint at du vil sette deg mer inn i lærdom som absolutt er relevant til din fremtidige praksis! Lykke til med det!

Men har du selv barn? Jeg mener bestemt at alle som skal bli barnevernspedagoger selv må ha barn. Hvis ikke forstår de null, niks og nada om hvordan det er å være forelder og om samspillet mellom barn og forelder. De har ikke grunnlag for å vite hvordan dette fungerer, og hvilke utfordringer, gleder og sterk kjærlighet det kan være for begge parter.

Så det burde være et krav om egne barn for å kunne utdanne seg til barnevernspedagog!

[XbellaX]

''"Utviklingspsykologi" av Stephen von Tetzschner "Miljøarbeid" av Terje Halvorsen''

Seriøst, er dette all pensum som skal læres for å bli barneverspedagog???

Da skjønner jeg mer av hvorfor så mange saksbehandlere gjør så mange grove feil!

Veldig fint at du vil sette deg mer inn i lærdom som absolutt er relevant til din fremtidige praksis! Lykke til med det!

Men har du selv barn? Jeg mener bestemt at alle som skal bli barnevernspedagoger selv må ha barn. Hvis ikke forstår de null, niks og nada om hvordan det er å være forelder og om samspillet mellom barn og forelder. De har ikke grunnlag for å vite hvordan dette fungerer, og hvilke utfordringer, gleder og sterk kjærlighet det kan være for begge parter.

Så det burde være et krav om egne barn for å kunne utdanne seg til barnevernspedagog!

''Men har du selv barn? Jeg mener bestemt at alle som skal bli barnevernspedagoger selv må ha barn. Hvis ikke forstår de null, niks og nada om hvordan det er å være forelder og om samspillet mellom barn og forelder. De har ikke grunnlag for å vite hvordan dette fungerer, og hvilke utfordringer, gleder og sterk kjærlighet det kan være for begge parter.

Så det burde være et krav om egne barn for å kunne utdanne seg til barnevernspedagog!''

Det virker som om du glemmer at de fleste voksne selv har vært og/eller fortsatt er noens barn.

[Gjest mener nå jeg]

''Men har du selv barn? Jeg mener bestemt at alle som skal bli barnevernspedagoger selv må ha barn. Hvis ikke forstår de null, niks og nada om hvordan det er å være forelder og om samspillet mellom barn og forelder. De har ikke grunnlag for å vite hvordan dette fungerer, og hvilke utfordringer, gleder og sterk kjærlighet det kan være for begge parter.

Så det burde være et krav om egne barn for å kunne utdanne seg til barnevernspedagog!''

Det virker som om du glemmer at de fleste voksne selv har vært og/eller fortsatt er noens barn.

''Det virker som om du glemmer at de fleste voksne selv har vært og/eller fortsatt er noens barn.''

Nei. Og det er heller ikke relevant.

[frosken]

''"Utviklingspsykologi" av Stephen von Tetzschner "Miljøarbeid" av Terje Halvorsen''

Seriøst, er dette all pensum som skal læres for å bli barneverspedagog???

Da skjønner jeg mer av hvorfor så mange saksbehandlere gjør så mange grove feil!

Veldig fint at du vil sette deg mer inn i lærdom som absolutt er relevant til din fremtidige praksis! Lykke til med det!

Men har du selv barn? Jeg mener bestemt at alle som skal bli barnevernspedagoger selv må ha barn. Hvis ikke forstår de null, niks og nada om hvordan det er å være forelder og om samspillet mellom barn og forelder. De har ikke grunnlag for å vite hvordan dette fungerer, og hvilke utfordringer, gleder og sterk kjærlighet det kan være for begge parter.

Så det burde være et krav om egne barn for å kunne utdanne seg til barnevernspedagog!

'' Jeg mener bestemt at alle som skal bli barnevernspedagoger selv må ha barn. Hvis ikke forstår de null, niks og nada om hvordan det er å være forelder og om samspillet mellom barn og forelder.''

I såfall bør vel alle sosialarbeidere ha vært sosialklienter, alle leger ha vært alvorlig syke, alle psykologer ha en psykisk lidelse, alle spesialpedagoger ha lærevansker osv. osv.

Det er selvfølgelig mulig å utvikle kompetanse også på områder man ikke selv har direkte erfaring. Stort sett ingen er helt uten erfaring med barn når de begynner. Sannsynligheten for at en som velger barnevernsutdannelse ikke er opptatt av barn og familier, er jo svært liten.

[XbellaX]

''Det virker som om du glemmer at de fleste voksne selv har vært og/eller fortsatt er noens barn.''

Nei. Og det er heller ikke relevant.

''Nei. Og det er heller ikke relevant.'' Det er relevant når du mener man bør ha barn for å jobbe med barn. Det er heldigvis fullt mulig å jobbe med områder en selv ikke har direkte tilknytning og erfaring.

[Gjest mener nå jeg]

'' Jeg mener bestemt at alle som skal bli barnevernspedagoger selv må ha barn. Hvis ikke forstår de null, niks og nada om hvordan det er å være forelder og om samspillet mellom barn og forelder.''

I såfall bør vel alle sosialarbeidere ha vært sosialklienter, alle leger ha vært alvorlig syke, alle psykologer ha en psykisk lidelse, alle spesialpedagoger ha lærevansker osv. osv.

Det er selvfølgelig mulig å utvikle kompetanse også på områder man ikke selv har direkte erfaring. Stort sett ingen er helt uten erfaring med barn når de begynner. Sannsynligheten for at en som velger barnevernsutdannelse ikke er opptatt av barn og familier, er jo svært liten.

Vås! En spesialpedagog har ikke makt eller myndighet til å frata barna sine foreldre, ei heller en sosialarbeider, etc.

Men en barnevernspedagog kan på feil grunnlag (fordi vedkommende ikke vet hvordan det er å ha barn, eller hvordan samspillet mellom forelder og barn funker), frata barna sine foreldre!

[Gjest mener nå jeg]

''Men har du selv barn? Jeg mener bestemt at alle som skal bli barnevernspedagoger selv må ha barn. Hvis ikke forstår de null, niks og nada om hvordan det er å være forelder og om samspillet mellom barn og forelder. De har ikke grunnlag for å vite hvordan dette fungerer, og hvilke utfordringer, gleder og sterk kjærlighet det kan være for begge parter.

Så det burde være et krav om egne barn for å kunne utdanne seg til barnevernspedagog!''

Det virker som om du glemmer at de fleste voksne selv har vært og/eller fortsatt er noens barn.

''Det virker som om du glemmer at de fleste voksne selv har vært og/eller fortsatt er noens barn.''

En kan ikke bli lege kun ved å ha vært hos lege som barn. Altså de erfaringer man selv har gjort seg som barn er ikke relevante i behandling av andres saker som omhandler relasjoner mellom barn og dets foreldre.

[Gjest mener nå jeg]

''Nei. Og det er heller ikke relevant.'' Det er relevant når du mener man bør ha barn for å jobbe med barn. Det er heldigvis fullt mulig å jobbe med områder en selv ikke har direkte tilknytning og erfaring.

''Det er relevant når du mener man bør ha barn for å jobbe med barn. Det er heldigvis fullt mulig å jobbe med områder en selv ikke har direkte tilknytning og erfaring.''

Det er forskjell på å eie en datamaskin og få låne en datamaskin på jobben. På jobben får man opplæring, men ikke nødvendigvis erfaring og praksis som man gjør ved å bruke egen pc hjemme.

Og ja, når det gjelder så verdifulle skapninger som barn, så mener jeg at man må erfaring med egne barn før en kan anse seg som ekspert på andres barn og stille seg til doms over familierelasjoner.

[Gjest mener nå jeg]

'' Jeg mener bestemt at alle som skal bli barnevernspedagoger selv må ha barn. Hvis ikke forstår de null, niks og nada om hvordan det er å være forelder og om samspillet mellom barn og forelder.''

I såfall bør vel alle sosialarbeidere ha vært sosialklienter, alle leger ha vært alvorlig syke, alle psykologer ha en psykisk lidelse, alle spesialpedagoger ha lærevansker osv. osv.

Det er selvfølgelig mulig å utvikle kompetanse også på områder man ikke selv har direkte erfaring. Stort sett ingen er helt uten erfaring med barn når de begynner. Sannsynligheten for at en som velger barnevernsutdannelse ikke er opptatt av barn og familier, er jo svært liten.

''Det er selvfølgelig mulig å utvikle kompetanse også på områder man ikke selv har direkte erfaring.''

Ja, med de fleste ting er det det. Men akkurat når det gjelder barn hjelper det ikke å gå etter læreboka. Istedet må man ha egne erfaringer med egne barn.

Det er levende vesener dette her som andre (barnevernspedagoger) skal stille seg til doms over, og det blir helt feil når de ikke har den nødvendige erfaringen på familiedynamikk.

Dette er siste ord fra meg i denne saken. Jeg mener det jeg mener. Punktum.

[XbellaX]

''Det virker som om du glemmer at de fleste voksne selv har vært og/eller fortsatt er noens barn.''

En kan ikke bli lege kun ved å ha vært hos lege som barn. Altså de erfaringer man selv har gjort seg som barn er ikke relevante i behandling av andres saker som omhandler relasjoner mellom barn og dets foreldre.

''En kan ikke bli lege kun ved å ha vært hos lege som barn. Altså de erfaringer man selv har gjort seg som barn er ikke relevante i behandling av andres saker som omhandler relasjoner mellom barn og dets foreldre.''

En må ha en utdannelse som tilfredsstiller kravene men å ha barn er ikke en nødvendighet for å bli utdannet til feks barnelege eller andre yrker som involverer nær kontakt med barn. Heldigvis er det ikke slik at man selv må ha vært psykisk syk for å jobbe med psyke, ei heller ha hatt kreft for å jobbe med kreftpasienter. Jeg tror i mange tilfeller det også kan være en fordel.

[XbellaX]

''Det er relevant når du mener man bør ha barn for å jobbe med barn. Det er heldigvis fullt mulig å jobbe med områder en selv ikke har direkte tilknytning og erfaring.''

Det er forskjell på å eie en datamaskin og få låne en datamaskin på jobben. På jobben får man opplæring, men ikke nødvendigvis erfaring og praksis som man gjør ved å bruke egen pc hjemme.

Og ja, når det gjelder så verdifulle skapninger som barn, så mener jeg at man må erfaring med egne barn før en kan anse seg som ekspert på andres barn og stille seg til doms over familierelasjoner.

''

Og ja, når det gjelder så verdifulle skapninger som barn, så mener jeg at man må erfaring med egne barn før en kan anse seg som ekspert på andres barn og stille seg til doms over familierelasjoner. Barn er absolutt verdifulle skapninger, det er alle mennesker.'' Det kan være en fordel å ha barn men det trenger ikke å være det og for å være ærlig opplever jeg at det ikke spiller noen rolle. Livet og utdanningen i seg selv byr på nok utfordringer og hinder til å kunne mestre en slik jobb, selv uten egne barn.

[Gjest mener nå jeg]

''

Og ja, når det gjelder så verdifulle skapninger som barn, så mener jeg at man må erfaring med egne barn før en kan anse seg som ekspert på andres barn og stille seg til doms over familierelasjoner. Barn er absolutt verdifulle skapninger, det er alle mennesker.'' Det kan være en fordel å ha barn men det trenger ikke å være det og for å være ærlig opplever jeg at det ikke spiller noen rolle. Livet og utdanningen i seg selv byr på nok utfordringer og hinder til å kunne mestre en slik jobb, selv uten egne barn.

Selv om jeg egentlig ikke skulle si mer i denne tråden, må jeg likevel klargjøre noe.

Jeg mener at _Barnevernspedagoger_, som tross alt er med på å avgjøre saker som kan skille barn og foreldre, bør ha erfaring egne barn.

Jeg mener ikke at en må ha egne barn for å jobbe i barnehage eller skole f.eks., men hvis en skal jobbe som barnevernspedagog i Barnevernet mener jeg det bør være et kriterie at man har egne barn. For først da kan man bedre forstå samspillet mellom barn og foreldre og forstå familiedynamikken innad i en familie, blant annet hvike utfordringer en famile, (både barn og foreldre) kan ha og møte på. Slikt kan man ikke forstå fullt ut kun ved å lese en lærebok eller to.

Jeg lurer på hva det er i det jeg skriver som er så vanskelig å forstå?

[XbellaX]

Selv om jeg egentlig ikke skulle si mer i denne tråden, må jeg likevel klargjøre noe.

Jeg mener at _Barnevernspedagoger_, som tross alt er med på å avgjøre saker som kan skille barn og foreldre, bør ha erfaring egne barn.

Jeg mener ikke at en må ha egne barn for å jobbe i barnehage eller skole f.eks., men hvis en skal jobbe som barnevernspedagog i Barnevernet mener jeg det bør være et kriterie at man har egne barn. For først da kan man bedre forstå samspillet mellom barn og foreldre og forstå familiedynamikken innad i en familie, blant annet hvike utfordringer en famile, (både barn og foreldre) kan ha og møte på. Slikt kan man ikke forstå fullt ut kun ved å lese en lærebok eller to.

Jeg lurer på hva det er i det jeg skriver som er så vanskelig å forstå?

''Jeg lurer på hva det er i det jeg skriver som er så vanskelig å forstå?''

Det er ingenting i det du skriver som er vanskelig å forstå, vi er bare uenige. Barnevernspedagoger kommer i alle former og fasonger, både med og uten barn, og det tror jeg vi skal være veldig glad for.

[Gjest Ikke EM]

Selv om jeg egentlig ikke skulle si mer i denne tråden, må jeg likevel klargjøre noe.

Jeg mener at _Barnevernspedagoger_, som tross alt er med på å avgjøre saker som kan skille barn og foreldre, bør ha erfaring egne barn.

Jeg mener ikke at en må ha egne barn for å jobbe i barnehage eller skole f.eks., men hvis en skal jobbe som barnevernspedagog i Barnevernet mener jeg det bør være et kriterie at man har egne barn. For først da kan man bedre forstå samspillet mellom barn og foreldre og forstå familiedynamikken innad i en familie, blant annet hvike utfordringer en famile, (både barn og foreldre) kan ha og møte på. Slikt kan man ikke forstå fullt ut kun ved å lese en lærebok eller to.

Jeg lurer på hva det er i det jeg skriver som er så vanskelig å forstå?

Du vet tydeligvis ingenting om hvordan barnevernstudiet er lagt opp eller hvordan vi jobber.

Å kreve at man har barn selv for å bli barnevernpedagog blir like tåpelig som å si at alle foreldre burde lese mitt pensum i utviklingspsykologi. Selv om det faktisk kunne vært en fordel.

Det er ikke slik at barnevernet bare "kan komme og ta" barna uten grunn. Jeg har vært inne på flere nettfora der foreldre mener de har blitt fratatt barna helt uten grunn. Hvis man tenker seg nøye om, så skjønner man at det ikke kan være tilfelle.

Når man leser eller ser reportasjer om foreldre som sier slike ting, så må man huske på at barnevernet ikke kan uttale seg i det hele tatt pga taushetsplikt. Dvs at man ofte får en skjev eller uriktig fremstilling av saken.

Barnevernet gjør feil og kommer dessverre til å gjøre feil fremover også. Mitt mål er å gjøre en nøye og god jobb. Og et veldig viktig prinsipp: Barnets beste. Barnas behov skal ALLTID gå foran.

[Gjest Ikke EM]

Vås! En spesialpedagog har ikke makt eller myndighet til å frata barna sine foreldre, ei heller en sosialarbeider, etc.

Men en barnevernspedagog kan på feil grunnlag (fordi vedkommende ikke vet hvordan det er å ha barn, eller hvordan samspillet mellom forelder og barn funker), frata barna sine foreldre!

Nå er det ikke slik at det er én barnevernpedagog som alene tar en beslutning om at barnets beste er å ikke bo sammen med foreldrene. Man jobber i team; barnevernpedagoger, sosionomer, spesialpedagoger, psykologer og psykiatere. I tillegg samarbeider man med skole etc.

"Det biologiske prinsipp" er et veldig viktig prinsipp som skal veie svært tungt i hver enkelt sak. Man har som utgangspunkt at det beste for barnet er å vokse opp hos sine foreldre. Hvis ikke det er mulig, så ser man på muligheten for at barnet kan bo hos tante eller onkel; bestemor eller bestefar. Det er ekstremt sjeldent at en voksen blir fradømt all rett til samvær med sitt barn.

Mange sitter, naturlig nok, med et inntrykk av at det eneste barnevernet gjør er å lage masse problemer for både foreldre og barn. Nå er det faktisk slik at veldig mange foreldre _selv_ tar kontakt med barnevernet fordi de ikke føler at de klarer å håndtere utfordringene hjemme. Da kan barnevernet stille opp med en rekke forskjellige hjelpetiltak; f.eks. avlastning en eller to helger i mnd. Et slikt lite tiltak kan utgjøre en stor forskjell for både foreldre og barn. Dessverre hører man stort sett aldri om alle de positive opplevelsene både barn, unge og voksne har i møte med barnevernet.

Litt tilbake til pensum: Jeg listet opp to dedikerte psykologibøker. V har imidlertid en rekke bøker som tar opp familiedynamikk, familieterapi, terapi som samarbeid, oppvekst, ungdomsarbeid, rus, sosialt nettverk, barnevernrett, forvaltningsrett, flere bøker om god klienttilnærming, etc. Ca. 5000 sider etter to studieår. Da har jeg ikke tatt med det som omhandler politikk etc; det blir ytterligere 3000 sider til. I tillegg kommer praksis, en rekke muntlige og skriftlige eksamener, ytterligere 3000 sider med pensum og en bacheloroppgave. Vi blir selvsagt grundig evaluert mht egnethet gjennom hele studiet. Så jeg tror ikke du skal være så kategorisk om hvem som kan/bør bli barnevernpedagog eller ikke. Jeg mener selv at en barnevernpadagog uten egne barn kan gjøre en bedre jobb enn en barnevernpedagog med tre barn. Og omvendt. Ting er ikke "svart/hvitt".

Når det er sagt, så er jeg fullstendig klar over at jeg aldri kommer til å bli utlært i denne jobben. Hvert eneste menneske jeg kommer til å møte i denne jobben (og i livet generelt) har sin egen unike historie og fortjener å bli møtt med fordomsfri respekt. Som jeg også skrev i hovedinnlegget; jeg kommer til å møte saker der min kompetanse ikke strekker til og jeg kommer da ikke til å nøle med å ta kontakt med nødvendig ekspertise.

:-)