Folkeopplysningen - homeopati

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I kveld kl. 21.30 tar en for seg en av de største bløffene blant kvaksalverne:

Homeopati :-)

[Gjest GA]

sitter klar!

[Tonette]

http://www.alternativ.no/Nyheter/homeopati_forskning.html

http://www.alternativ.no/art/?id=678

[Gjest Zyprexus]

Er du skeptisk til alternativbehandling NHD? Hva mener du om tankefelt terapi? Er det samme som andre alternativ behandlinger, at det er bare placebo effekten som gjør at folk synes det hjelper?

[Sør]

http://www.alternativ.no/Nyheter/homeopati_forskning.html

http://www.alternativ.no/art/?id=678

I tillegg til at det de skriver er vås, så er det åpenbart at homeopater mener at homeopati virker.

Det burde vært forbudt å selge slikt kvakksalveri.

[Gondor]

http://www.alternativ.no/Nyheter/homeopati_forskning.html

http://www.alternativ.no/art/?id=678

Meget interessant program, dog ble jeg fullstendig forvirret etter å ha lest nettsidene som Tonette nevner.

[Sør]

Meget interessant program, dog ble jeg fullstendig forvirret etter å ha lest nettsidene som Tonette nevner.

''Meget interessant program, dog ble jeg fullstendig forvirret etter å ha lest nettsidene som Tonette nevner. – Gondor''

Det er nettopp det som er hensikten med de nettsidene. Det er bare tull, og er skrevet av folk som tjener penger på å lure folk med homeopati.

Med vennlig hilsen

[Tonette]

Meget interessant program, dog ble jeg fullstendig forvirret etter å ha lest nettsidene som Tonette nevner.

Sunn skepsis er en god ting. Det gjelder begge veier. Det er ikke nødvendigvis Folkeopplysningen som sitter på sannheten. Bare det at de latterligjør og henger ut en hel bransje, gjør at jeg mister respekt for de. Det gjelder også Sør, som tydeligvis tror at han vet bedre enn alle andre.

Hvis du vil vite sannheten om homeopati eller andre ting, så må du først stille deg åpen. Å ha forutintatte meninger fører deg ikke videre, da får du bare de svarene du tror du har allerede.

Det å kalle andres meninger for vås, sier mer om den personen som sier det, enn om temaet som diskuteres.

[Sør]

Sunn skepsis er en god ting. Det gjelder begge veier. Det er ikke nødvendigvis Folkeopplysningen som sitter på sannheten. Bare det at de latterligjør og henger ut en hel bransje, gjør at jeg mister respekt for de. Det gjelder også Sør, som tydeligvis tror at han vet bedre enn alle andre.

Hvis du vil vite sannheten om homeopati eller andre ting, så må du først stille deg åpen. Å ha forutintatte meninger fører deg ikke videre, da får du bare de svarene du tror du har allerede.

Det å kalle andres meninger for vås, sier mer om den personen som sier det, enn om temaet som diskuteres.

''Sunn skepsis er en god ting. Det gjelder begge veier. Det er ikke nødvendigvis Folkeopplysningen som sitter på sannheten. Bare det at de latterligjør og henger ut en hel bransje, gjør at jeg mister respekt for de. Det gjelder også Sør, som tydeligvis tror at han vet bedre enn alle andre.''

Nei, ikke at "han" vet bedre enn alle andre, men at et nær samlet vitenskapelig samfunn vet bedre enn en gjeng som tjener penger på å narre uskyldige syke mennesker.

Og ja, de vet bedre. De kan til og med dokumentere det, slik at det ikke er tvil.

''Hvis du vil vite sannheten om homeopati eller andre ting, så må du først stille deg åpen. Å ha forutintatte meninger fører deg ikke videre, da får du bare de svarene du tror du har allerede.''

Nettopp, og det er det de gjør på siden du refererer til - å bekreftet sitt eget produkt - altså svaret de allerede har.

''Det å kalle andres meninger for vås, sier mer om den personen som sier det, enn om temaet som diskuteres. – Tonette''

Ikke når meningene faktisk er vås. Dette er å repetere og repetere falske påstander om en behandling vi vet ikke virker. Det er ikke tvil - den er så gjennomtestet og utprøvd som kan bli, og funnet falsk.

I stedet for å akseptere at den ikke virker (slik til og med store farmasøytiske firma må gjøre) så fortsetter altså disse folkene å gjøre som om den ikke er funnet totalt uvirksom.

Og det er bedrageri når man ta penger for det!

Med vennlig hilsen

[Gjest Remlow]

Så på det. Det morsomste innslaget var det om "sovepillene" vs "energipillene".

[stjernestøv]

Hadde en lege en gang, han var homeopat i tilegg. Prøvde homeopatiske midler når jeg var syk, men det hjalp ikke. Men kan hende det hjelper på "lette plager".

[Gondor]

Sunn skepsis er en god ting. Det gjelder begge veier. Det er ikke nødvendigvis Folkeopplysningen som sitter på sannheten. Bare det at de latterligjør og henger ut en hel bransje, gjør at jeg mister respekt for de. Det gjelder også Sør, som tydeligvis tror at han vet bedre enn alle andre.

Hvis du vil vite sannheten om homeopati eller andre ting, så må du først stille deg åpen. Å ha forutintatte meninger fører deg ikke videre, da får du bare de svarene du tror du har allerede.

Det å kalle andres meninger for vås, sier mer om den personen som sier det, enn om temaet som diskuteres.

Moden refleksjon

[Gjest Labolina]

Hehe. Jeg så ikke programmet, men jeg er enig. Har personlig prøvd det, og syntes det var bortkasta penger. Fikk bl.a. noe piller som liksom skulle være beroligende. Forsøkte det mot flyskrekk med et meget uheldig resultat.

Noen sier det funker, men tro kan jo flytte fjell ;-)

[Gjest prust]

Jeg har ikke sett programmet.

Er egentlig ganske skeptisk til behandling som vanskelig lar seg teste ut og bevise, MEN dette er hva jeg erfarte:

I åtte-ti år var jeg veldig plaget av urinveisinfeksjoner. Fulgte alle råd om forebygging - likevel ble jeg syk flere ganger i året med kraftige smerter, feber og elendig allmenntilstand. Ofte måtte jeg ha pennicillin.

Ett år hadde jeg seks kraftige pennicillinkurer pga dette - og da fikk jeg nok. Ville prøve noe annet, og gikk til homeopat, selv om jeg var veldig skeptisk.

Homeopaten gav meg (etter ca to timers samtale om hva slags kropp og helse jeg og familien min hadde) noen "sukkerpiller" jeg skulle ta hver dag i 3 eller 4 mnd. Dersom jeg i denne perioden fikk UVI, skulle jeg ta noen andre piller (tror det var slik). Jeg fikk UVI en gang i løpet av disse månedene, og fikk stoppet det ved hjelp av sukkerpillene, ikke pennicillin.

Jeg mener å huske at etter disse første månedene skulle jeg bare ta sukkerpiller dersom jeg kjente infeksjonen komme. Men det er mulig at jeg tok pillene i bortimot ett år også.

De første årene etter dette, hadde jeg kanskje én infeksjon i året, som jeg fikk stoppet vha sukkerpillene. Eneste gang jeg ble skikkelig dårlig og måtte ha pennicillin, var da jeg var gravid.

Det er mange år siden dette nå, og nå husker jeg ikke siste gang jeg hadde UVI. Mulig det er 3 eller 5 år siden. Jeg er flink til å forebygge, setter meg aldri på kaldt underlag, og går ikke og er kald på føttene - men det gjorde jeg heller ikke da jeg var i tjuleårene og var plaget av dette.

Jeg er fremdeles skeptisk (fordi jeg ikke kan forstå hvorfor sukkerpillene skulle virke) - men jeg kan altså ikke se noen andre årsaker til at jeg skulle blitt frisk, enn disse pillene.

Hva tenker dere om dette?

[Gjest Scarlet O'Hara]

Kanskje jeg kan spørre deg om dette, det var nemlig en ting i programmet i går jeg hengte meg veldig opp i, som psykologen snakket om. Dette med nevrotransmittere og forventninger. Han har sagt at ved flere av disse alternative behandlingene så skyldes bedring som oftest en forventning av at det skal bli bedre pga diverse mekanismer i hjernen - så tenkte jeg motsatt; kan det være slik at jeg som har diagnosen fibromyalgi som gradvis har blitt verre siden jeg fikk diagnosen har en forventning om at jeg skal ha vondt, og dermed får (mer) vondt? Og hvis dette er tilfellet; hva kan jeg gjøre for å stoppe denne utviklingen?

[Gjest smupp]

Jeg har ikke sett programmet.

Er egentlig ganske skeptisk til behandling som vanskelig lar seg teste ut og bevise, MEN dette er hva jeg erfarte:

I åtte-ti år var jeg veldig plaget av urinveisinfeksjoner. Fulgte alle råd om forebygging - likevel ble jeg syk flere ganger i året med kraftige smerter, feber og elendig allmenntilstand. Ofte måtte jeg ha pennicillin.

Ett år hadde jeg seks kraftige pennicillinkurer pga dette - og da fikk jeg nok. Ville prøve noe annet, og gikk til homeopat, selv om jeg var veldig skeptisk.

Homeopaten gav meg (etter ca to timers samtale om hva slags kropp og helse jeg og familien min hadde) noen "sukkerpiller" jeg skulle ta hver dag i 3 eller 4 mnd. Dersom jeg i denne perioden fikk UVI, skulle jeg ta noen andre piller (tror det var slik). Jeg fikk UVI en gang i løpet av disse månedene, og fikk stoppet det ved hjelp av sukkerpillene, ikke pennicillin.

Jeg mener å huske at etter disse første månedene skulle jeg bare ta sukkerpiller dersom jeg kjente infeksjonen komme. Men det er mulig at jeg tok pillene i bortimot ett år også.

De første årene etter dette, hadde jeg kanskje én infeksjon i året, som jeg fikk stoppet vha sukkerpillene. Eneste gang jeg ble skikkelig dårlig og måtte ha pennicillin, var da jeg var gravid.

Det er mange år siden dette nå, og nå husker jeg ikke siste gang jeg hadde UVI. Mulig det er 3 eller 5 år siden. Jeg er flink til å forebygge, setter meg aldri på kaldt underlag, og går ikke og er kald på føttene - men det gjorde jeg heller ikke da jeg var i tjuleårene og var plaget av dette.

Jeg er fremdeles skeptisk (fordi jeg ikke kan forstå hvorfor sukkerpillene skulle virke) - men jeg kan altså ikke se noen andre årsaker til at jeg skulle blitt frisk, enn disse pillene.

Hva tenker dere om dette?

Jeg tenker at det gikk over av seg selv til slutt, og at det tilfeldgvis var på samme tidspunkt du fikk behandling hos homeoaten.

[mariaflyfly]

Jeg har ikke sett programmet.

Er egentlig ganske skeptisk til behandling som vanskelig lar seg teste ut og bevise, MEN dette er hva jeg erfarte:

I åtte-ti år var jeg veldig plaget av urinveisinfeksjoner. Fulgte alle råd om forebygging - likevel ble jeg syk flere ganger i året med kraftige smerter, feber og elendig allmenntilstand. Ofte måtte jeg ha pennicillin.

Ett år hadde jeg seks kraftige pennicillinkurer pga dette - og da fikk jeg nok. Ville prøve noe annet, og gikk til homeopat, selv om jeg var veldig skeptisk.

Homeopaten gav meg (etter ca to timers samtale om hva slags kropp og helse jeg og familien min hadde) noen "sukkerpiller" jeg skulle ta hver dag i 3 eller 4 mnd. Dersom jeg i denne perioden fikk UVI, skulle jeg ta noen andre piller (tror det var slik). Jeg fikk UVI en gang i løpet av disse månedene, og fikk stoppet det ved hjelp av sukkerpillene, ikke pennicillin.

Jeg mener å huske at etter disse første månedene skulle jeg bare ta sukkerpiller dersom jeg kjente infeksjonen komme. Men det er mulig at jeg tok pillene i bortimot ett år også.

De første årene etter dette, hadde jeg kanskje én infeksjon i året, som jeg fikk stoppet vha sukkerpillene. Eneste gang jeg ble skikkelig dårlig og måtte ha pennicillin, var da jeg var gravid.

Det er mange år siden dette nå, og nå husker jeg ikke siste gang jeg hadde UVI. Mulig det er 3 eller 5 år siden. Jeg er flink til å forebygge, setter meg aldri på kaldt underlag, og går ikke og er kald på føttene - men det gjorde jeg heller ikke da jeg var i tjuleårene og var plaget av dette.

Jeg er fremdeles skeptisk (fordi jeg ikke kan forstå hvorfor sukkerpillene skulle virke) - men jeg kan altså ikke se noen andre årsaker til at jeg skulle blitt frisk, enn disse pillene.

Hva tenker dere om dette?

Sammentreff, ikke sammenheng.

[Gjest prust]

Jeg tenker at det gikk over av seg selv til slutt, og at det tilfeldgvis var på samme tidspunkt du fikk behandling hos homeoaten.

Mulig du har rett. Urinveiene er likevel fremdeles mitt svake punkt, og jeg kan ofte kjenne at nå er det like før det blir en infeksjon. For eksempel i dag er det kaldt her jeg sitter, og jeg er litt frossen nederst på ryggen og på armene. Jeg kan kjenne at det er antydning til murring i blæra, men så lenge jeg klarer å ikke bli ordentlig kald, klarer jeg å holde infeksjonen unna.

Jeg er skeptisk, men mener vel egentlig at den sukkerpillekuren (med de vanvittige uttynningene) var med på å stanse et mønster av hyppige infeksjoner og styrke immunforsvaret mitt, slik at jeg klarer å holde infeksjonen unna når jeg merker dn er i anmarsj.

Tipper det er 9-10 år siden jeg tok siste sukkerpille.

[Gjest prust]

Sammentreff, ikke sammenheng.

Ja, godt mulig.

Men hvorfor skulle det gi seg akkurat de månedene jeg startet med kuren - når det bare hadde eskalert årene før? Jeg hadde gått fra ca 1 pennicillinkur i året til 6 pennicillinkurer - og så ble det brått slutt...

Nei, ikke vet jeg. Deilig er det i alle fall å være kvitt elendigheten. Men jeg må passe meg så jeg ikke blir kald.

[....AV]

Jeg har ikke sett programmet.

Er egentlig ganske skeptisk til behandling som vanskelig lar seg teste ut og bevise, MEN dette er hva jeg erfarte:

I åtte-ti år var jeg veldig plaget av urinveisinfeksjoner. Fulgte alle råd om forebygging - likevel ble jeg syk flere ganger i året med kraftige smerter, feber og elendig allmenntilstand. Ofte måtte jeg ha pennicillin.

Ett år hadde jeg seks kraftige pennicillinkurer pga dette - og da fikk jeg nok. Ville prøve noe annet, og gikk til homeopat, selv om jeg var veldig skeptisk.

Homeopaten gav meg (etter ca to timers samtale om hva slags kropp og helse jeg og familien min hadde) noen "sukkerpiller" jeg skulle ta hver dag i 3 eller 4 mnd. Dersom jeg i denne perioden fikk UVI, skulle jeg ta noen andre piller (tror det var slik). Jeg fikk UVI en gang i løpet av disse månedene, og fikk stoppet det ved hjelp av sukkerpillene, ikke pennicillin.

Jeg mener å huske at etter disse første månedene skulle jeg bare ta sukkerpiller dersom jeg kjente infeksjonen komme. Men det er mulig at jeg tok pillene i bortimot ett år også.

De første årene etter dette, hadde jeg kanskje én infeksjon i året, som jeg fikk stoppet vha sukkerpillene. Eneste gang jeg ble skikkelig dårlig og måtte ha pennicillin, var da jeg var gravid.

Det er mange år siden dette nå, og nå husker jeg ikke siste gang jeg hadde UVI. Mulig det er 3 eller 5 år siden. Jeg er flink til å forebygge, setter meg aldri på kaldt underlag, og går ikke og er kald på føttene - men det gjorde jeg heller ikke da jeg var i tjuleårene og var plaget av dette.

Jeg er fremdeles skeptisk (fordi jeg ikke kan forstå hvorfor sukkerpillene skulle virke) - men jeg kan altså ikke se noen andre årsaker til at jeg skulle blitt frisk, enn disse pillene.

Hva tenker dere om dette?

De fleste sykdommer går over av seg selv bare man venter lenge nok, det er mest sannsynlig at det var det som var tilfellet for deg også.

Min bestefar fikk da han var godt over 80 år beskjed om at han hadde en svulst i magen. Legene ville ikke gjøre noe med den siden han var så gammel og vi forberedte oss på at livet hans gikk mot slutten. Etter en stund viste det seg at svulsten ble borte. Hadde han gått til healer, homeopat eller lignende, hadde antagelig disse fått æren for at svulsten ble borte, men ettersom han ikke hadde gjort noe som helst, ble vi bare glade :-)

(Han levde for øvrig i flere år etter dette og døde brått da han var over 90 av et fall på en islagt trapp i "din" by.)