Sammenbrudd

[Dorthe]

Hei!

Det har du helt rett i, jeg husker hva loven sier nå om den saken der.

Det er bare ikke så enkelt alltid, særlig når vi ikke får innvilget taxi og det er mye kjøring og jeg ikke kan ta buss, på sånne dager ville jeg holdt meg for ørene, og det skulle vel sett rart ut.

På onsdag var jeg så utslitt etter flyreisen at da jeg satt på venteværelset tok jeg meg tre ganger i å bli "borte" og "våkne" av at jeg satt og vugget. Jeg følte ubehag ved dette, heldigvis så ikke min psykiater dette, og jeg håper ingen andre heller, jeg pleier ikke "miste kontrollen" på slike ting. Jeg tenkte så på Bill Gates jeg har sett han sitte på møter og vugge på en stol, jeg syns det er rart at han oppfører seg slik, enten bryr han seg ikke, noe som er fint på en måte, hvis han har dette problemet, eller han er uvitende om det, som jeg delvis var da jeg ble "borte".

Jeg vet det ikke er enkelt for skolen var for langt unna til at jeg kunne trille og taxi kunne jeg ikke få til minstemann før han kunne gå dit sjøl så jeg fikk en avtale med altmuligmannstjenesten i bydelen slik at jeg kunne ringe dem når jeg ikke kunne kjøre. Og så var jeg flere år uten bil så da kjørte de ham fram og tilbake. Og att på til så hadde jeg stadig urinveisinfeksjoner med feber så jeg var i skikkelig dårlig form.

Prøv og snakk med bydelen eller ring frivillighetssentralen og se om du klarer å få hjelp de dagene du ikke klarer å kjøre sjøl. Men reglene sier at det er foreldrenes plikt å få ungene på skolen og når man velger noe annet enn nærskolen så er det problemer.

[Dorthe]

Hei!

Ja men da eier ikke du et stort hus med hage i Oslo, det koster mye i lån og avdrag.

Men dette er for mye for meg å forklare, jeg bare ser at med mine penger som er "lommepenger" har min mann sagt en gang, men det var jo en overdrivelse, så kommer ikke vi langt i betalingen av regninger.

Vi kunne ikke reist på ferie hvert år på min lønn. Jeg får ikke noen lønnsøkning heller, dvs det har vært slik i 5 år tror jeg, så derfor må jeg ut i jobb. Det er enda en grunn, jeg bare håper jeg får det til og ikke skuffer noen. Jeg er usikker på det der med jobb, jeg vil helst jobbe gratis for noen, også kan jeg ha de pengene jeg har, jeg syns dette lett blir for mye, på en dag som i dag når jeg hviler i vertfall.

Jeg ønsket å få et stilling der jeg tjener ca 500 000 kr i året, det ville vært fint, men ikke vet jeg hvor sannsynlig det er, når man både trenger tilrettelegging og fadder, det siste snakket min psykiater om. man må jo være realistisk også, hvem skal ansette en person som trenger så mye hjelp for å utføre et arbeide? Hvis jeg ikke er sliten trenger jeg ikke noe hjelp, men jeg har en følelse at i alle bedrifter i dag er det mye stress, og jeg blir stivner av stress og stopper opp, da må jeg ha hjelpe til å komme i gang, dette er virkeligheten.

Jeg vil gjerne jobbe, jeg skulle ville jobbe 40 timers uke i en bedrift med andre mennesker med autisme, mennesker som ikke prater forstyrrende ord inn i ørene mine, som smiler og er høflige og holder opp dører og følger reglene, men som ikke snakker ord, for ord gjør meg kjempesliten. Sånne ord som går inn via ørene, de som kommer inn via synsnerven går det bedre med.

Jeg eier en treroms leilighet på Grünerløkka til mange millioner og har betalt lån og avdrag i alle år, men jeg har bare tre unger og ikke så mange som deg Og nå er leiligheten nedbetalt og bare min minste bor hjemme. De store har flyttet ut og er ferdige med sin utdannelse og jobber og tjener greit. Noe hus og hage har jeg ikke hatt råd til.

Jeg har også hele tiden ville jobbe, men ingen vil ansette meg og da blir det sånn. Og ikke har jeg hatt noen mann som har sponset meg heller så da må jeg klare meg på de pengene jeg har. Det er ikke så lite selv om det har blitt dårlig med ferie hvert år, men det er mange som ikke har mere penger enn meg,

[EnolaGay]

Jeg eier en treroms leilighet på Grünerløkka til mange millioner og har betalt lån og avdrag i alle år, men jeg har bare tre unger og ikke så mange som deg Og nå er leiligheten nedbetalt og bare min minste bor hjemme. De store har flyttet ut og er ferdige med sin utdannelse og jobber og tjener greit. Noe hus og hage har jeg ikke hatt råd til.

Jeg har også hele tiden ville jobbe, men ingen vil ansette meg og da blir det sånn. Og ikke har jeg hatt noen mann som har sponset meg heller så da må jeg klare meg på de pengene jeg har. Det er ikke så lite selv om det har blitt dårlig med ferie hvert år, men det er mange som ikke har mere penger enn meg,

Så hvis du selger og flytter ut hit i skogen til meg, så betaler du 7-800 tusen for en stor enebolig med hage og plass til hest. Så kan du leve herrens glade dager og enda ha til overs! :0)

Hvis man bare ikke hadde vært så knyttet til sin egen lille gullfiskbolle her i verden. ;0)

[Dorthe]

Så hvis du selger og flytter ut hit i skogen til meg, så betaler du 7-800 tusen for en stor enebolig med hage og plass til hest. Så kan du leve herrens glade dager og enda ha til overs! :0)

Hvis man bare ikke hadde vært så knyttet til sin egen lille gullfiskbolle her i verden. ;0)

LOL, jeg kan ikke flytte i skogen, jeg tror jeg hadde mistrives hvis jeg ikke kunne dra på cafe og ha en by rundt meg Uansett kan jeg ikke flytte for mistemann har begynt på videregående og jeg kan ikke bytte skole på ham og de andre ungene bor rett oppi gata

[....AV]

Hei!

Hva mener du er urettferdig?

Han har veldig mye å gjøre på jobben, det er med han som med nhd, de har sånne jobber der alt stopper hvis de er borte.

Hvis du skjønner hva jeg mener.

Mannen din blir mye mer enn irritert hvis du skader bilen eller deg selv og/eller barna fordi du egentlig ikke er frisk nok til å kjøre bil. Dere går ikke konkurs av en taxi-regning.

Da jeg var gravid med eldstemann ble jeg en gang så svimmel på jobb at jeg måtte hjem. Da jeg resepsjonen ringe taxi, det er ikke greit å kjøre bil når man er svimmel. Mannen min måtte hente bilen etter sin egen jobb, men han var bare glad jeg ikke hadde tatt sjansen på å kjøre.

[Madelenemie]

Mannen din blir mye mer enn irritert hvis du skader bilen eller deg selv og/eller barna fordi du egentlig ikke er frisk nok til å kjøre bil. Dere går ikke konkurs av en taxi-regning.

Da jeg var gravid med eldstemann ble jeg en gang så svimmel på jobb at jeg måtte hjem. Da jeg resepsjonen ringe taxi, det er ikke greit å kjøre bil når man er svimmel. Mannen min måtte hente bilen etter sin egen jobb, men han var bare glad jeg ikke hadde tatt sjansen på å kjøre.

Hei!

Ja jeg skal huske det.

I dag er jeg bra :-) i forhold til svimmelheten, nesten.

[Katt-ja]

Hei!

Ja jeg oppdaget det

Jeg sa alt til min mann, for han lurte på hvorfor jeg sov så tidlig, han kom hjem tidligere, men da sov jeg rett ut på sofaen.

Da fortalte jeg om ertene og spruten og maskinene og hans fine julegave som jeg hadde ødelagt, om at jeg var utslitt og derfor lå det ostesmørbrød over alt på kjøkkenet, halvspiste ostesmørbrød. Han ble ikke sint, han syns synd på meg og var bare søt mot meg.

Så nå ligger maskinen i gangen og vi skal bytte den i morgen.

Da skal jeg kjøpe de frosne ertene, det blir nok bra, for suppen hadde så fin farge og den fargen tror jeg man kun får med de knallgrønne frosne ertene.

Så du oppskriften, så den ikke god ut, med røkelaks, brødkrutonger (de lagde jeg i går da) og champagne :-)

''Han ble ikke sint, han syns synd på meg og var bare søt mot meg.''

Det var godt å høre :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Ja :-)

Jeg er så glad for dere, det er så fint å snakke via å skrive for da får jeg aldri vondt i hodet. Internet er supert for meg, jeg blir glad av dt, og venner er absolutt å foretrekke når man kan skrive til hverandre.

Det er den beste måten å treffe mennesker på, man er sosial, men blir ikke sliten i ørene og videre innover og oppover. Det kan være trykksmerter i hjernen, men selve hjerne føler jo ikke smerte så det er nok et trykk som oppstår som følge av noe annet, jeg vet ikke helt?

Jeg tror nhd vet det.

Jeg har noen tanker om hva det skyldes, men det tar for lang tid å skrive nå, for må være litt flink i da selv om skal prøve hvile litt, dvs gjøre ikke så mye, gjøre mindre, men jeg skal ordne hønsehuset i dag. Kyllingen har fått fine fjær, og Lotta har lagt seg til å ruge, min mann vil ikke ha flere kyllinger nå, så jeg skal ut med en stokk og flytte henne. De er sure når de er i rugemodus, skikkelig sure, så sure at selv jeg ser det, men med dyr er det lettere.

Jeg er mye bedre i dag :-)

Det er godt og høre at du er mye bedre i dag :-)

[Colette]

Når det står at du skal bruke frosne erter i en oppskrift, så må du ikke bruke tørre erter. Tørre erter må ligge i vann i mange timer (gjerne over natta).

Frosne erter er ferske erter som er forvellet (kokt i to-tre minutter) og så fryst ned. De skal bare koke ti-femten minutter før de er kokt.

Frosne erter skal ikke koke 10-15 min. Det vanlige er og fylle kjelen med kaldt vann/salt og frosne erter, og så la det koke opp, og ertene er fedige:-) De blir jo helt ødelagt av så lang koketid som du oppgir:-(

[Gjest prust]

Frosne erter skal ikke koke 10-15 min. Det vanlige er og fylle kjelen med kaldt vann/salt og frosne erter, og så la det koke opp, og ertene er fedige:-) De blir jo helt ødelagt av så lang koketid som du oppgir:-(

OK. Du har sikkert rett i det. Lenge siden jeg har kokt frosne erter. Pleier å kjenne på dem etter noen minutter, men det kan godt være at de pleier å være ferdige etter to minutter og ikke ti minutter, som jeg sa i går.

[Colette]

OK. Du har sikkert rett i det. Lenge siden jeg har kokt frosne erter. Pleier å kjenne på dem etter noen minutter, men det kan godt være at de pleier å være ferdige etter to minutter og ikke ti minutter, som jeg sa i går.

De blir skrukkete og gufne, hvis de koker for lenge. De skal bare tine, og bli varme nok. Og fortsatt være friske og grønne:-)

[Bella Dotte]

Så flinke dere har vært! Og jeg liker beskrivelsene deres av turen veldig godt. Både du og M skriver så godt, levende og presist!

Takk...!

Jeg lurer på om jeg skal ta kontakt med noen (hotellet, arrangøren?) og fortelle litt om vanskene vi hadde med innkvartering, lys, støy, pauser og mat. Det må ha vært vanskelig for de andre deltakerne også, om enn ikke i så stor grad som det ble for M og meg.

Jeg hadde ordnet med ny time hos vikarpsykologen i går, og han la grublingen om hvorfor den faste ikke hadde sagt hadet - jeg skammet meg nesten, det var så selvfølgelig: Han kjente nesten alle der på konferansen, han kunne umulig ha klart å si hadet til alle, og han og jeg hadde ikke gjort noen avtale om det heller. Velvel, det var i seg selv fantastisk å se vikarpsykologen igjen, og det hjalp meg til å roe ned etter den ganske slitsomme Tromsøturen. Jeg synes det er utrolig bra at jeg har begge to; når det skjærer seg med den ene, kan jeg beklage meg til den andre :-D