For empatisk?

[Gjest flowerforever]

Jeg lurer på om jeg lever meg for mye inn i andre. Jeg er psykisk syk, og erfarer støtt og stadig at personer som jeg egentlig har nær tilknytning til unngår å møte blikket mitt eller hilse på meg på gata. Jeg tenker at sannsynligvis vet de ikke hva de skal si til meg og ikke tør og orker å se en som sliter så mye som jeg gjør. Men det rare er at jeg synes ofte ikke så synd på meg selv når jeg opplever dette..... jeg synes synd på de jeg møter og tenker helt oppriktig at de må ha det vondt fordi de synes synd på meg..... og da kan jeg på en måte føle hva de føler, og føle den smerten det er og den dårlige samvittigheten de får osv osv..... jeg føler det som det er jeg som skulle være i deres situasjon.

Så selv om jeg egentlig ikke synes så synd på meg selv og den situasjonen jeg befinner meg i så begynner jeg å gråte på deres vegne

Er dette noe som er vanlig å gjøre eller er jeg uvanlig empatisk?

[XbellaX]

I mine ører handler ikke dette om empati i det hele tatt men overtolkning.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Støtter xbellax. Dette har ingenting med empati å gjøre.

[Gjest flowerforever]

I mine ører handler ikke dette om empati i det hele tatt men overtolkning.

Mener du at det hele er noe jeg innbiller meg da ?, jeg føler meg litt småsynsk noen ganger, men da får jeg vel høre tilbake at jeg er psykotisk.

Men det er rart at jeg alltid er så opptatt av hva andre måtte føle og mene, jeg er liksom ikke så viktig.

[XbellaX]

Mener du at det hele er noe jeg innbiller meg da ?, jeg føler meg litt småsynsk noen ganger, men da får jeg vel høre tilbake at jeg er psykotisk.

Men det er rart at jeg alltid er så opptatt av hva andre måtte føle og mene, jeg er liksom ikke så viktig.

Av det du har skrevet så leser jeg at du overtolker stort, du drar kjappe slutninger du ikke aner om er fakta og du spinner videre på dem. Dette er ikke å være synsk eller ha empati men å tolke og det er ganske vanlig å gjøre (dessverre) når man er psykisk syk. En kan spare mye tid og energi på å stoppe tankerekken og få tak i fakta.

[serenity777]

Mener du at det hele er noe jeg innbiller meg da ?, jeg føler meg litt småsynsk noen ganger, men da får jeg vel høre tilbake at jeg er psykotisk.

Men det er rart at jeg alltid er så opptatt av hva andre måtte føle og mene, jeg er liksom ikke så viktig.

Minner meg litt om meg selv. Jeg overtolker sosiale situasjoner, og er redd jeg kommer frem som uhøflig, eller att ejg har sagt noe stygt og slike ting. Også pga av det føler jeg meg som en dust, og att de jeg var borti synes jeg er en ond person. Og blir lei seg av å møte meg.

[Gjest flowerforever]

Av det du har skrevet så leser jeg at du overtolker stort, du drar kjappe slutninger du ikke aner om er fakta og du spinner videre på dem. Dette er ikke å være synsk eller ha empati men å tolke og det er ganske vanlig å gjøre (dessverre) når man er psykisk syk. En kan spare mye tid og energi på å stoppe tankerekken og få tak i fakta.

ok. Da håper jeg det er overtolkninger. Jeg får håpe at de bare tenker at der er x og håper hun har blitt i bedre psykisk form. :-)

Det tror jeg jeg selv hadde tenkt,hvis det hadde vært en annen i min situasjon.. hehe:)

[Gjest Elextra]

Mener du at det hele er noe jeg innbiller meg da ?, jeg føler meg litt småsynsk noen ganger, men da får jeg vel høre tilbake at jeg er psykotisk.

Men det er rart at jeg alltid er så opptatt av hva andre måtte føle og mene, jeg er liksom ikke så viktig.

''Men det er rart at jeg alltid er så opptatt av hva andre måtte føle og mene, jeg er liksom ikke så viktig.''

Dette tolker jeg mer som usikkerhet. Om du får opparbeidet bedre selvfølelse og selvtilitt vil du bry deg mindre om hva andre mener, uten at du dermed er mindre empatisk.

[XbellaX]

ok. Da håper jeg det er overtolkninger. Jeg får håpe at de bare tenker at der er x og håper hun har blitt i bedre psykisk form. :-)

Det tror jeg jeg selv hadde tenkt,hvis det hadde vært en annen i min situasjon.. hehe:)

Evt kan du tenke at de tenker "HVOR la jeg husnøkkelen?!?" ... jeg har åpenbart passert endel mennesker på veien hjem i dag og ikke enset det grann fordi jeg lettere panisk har forsøkt å finne ut hvor i alle herrens dager jeg la disse nøklene. :-)

[Gjest flowerforever]

''Men det er rart at jeg alltid er så opptatt av hva andre måtte føle og mene, jeg er liksom ikke så viktig.''

Dette tolker jeg mer som usikkerhet. Om du får opparbeidet bedre selvfølelse og selvtilitt vil du bry deg mindre om hva andre mener, uten at du dermed er mindre empatisk.

Ja du har rett! jeg har elendig selvtillit. Men det er ikke bare noe som kommer uten videre. Det blir så jeg iakttar hele selskapet og blir sittende med de andres smil og latter som klistret i hukommelsen.... det viktige er at selskapet hadde det hyggelig, selv om jeg måtte ha pint meg selv til døde. Det er ikke viktig hvordan jeg har det. Irriterende.

[Gjest flowerforever]

Evt kan du tenke at de tenker "HVOR la jeg husnøkkelen?!?" ... jeg har åpenbart passert endel mennesker på veien hjem i dag og ikke enset det grann fordi jeg lettere panisk har forsøkt å finne ut hvor i alle herrens dager jeg la disse nøklene. :-)

hehe.... ja, jeg skal prøve å tenke nøkler neste gang jeg ser noen kjente på byen :-).

[FGT]

Jeg tror det kan ha mye med mangel på identitet også,da du må leve mye igjennom andre som en erstatning på en måte.