Angst/bekymringer

[Gjest YotoHama]

Min teori er at mennesker med angstproblematikk ikke er syke, men kanskje har en medfødt sårbarhet. Angst er en tilstand som ikke kan medisineres bort. Jeg tror at mennesker med angst ikke har helt "funnet" seg selv og virrer rundt i en tilværelse som ikke gir noen mening eller "lykke". Angsten er en følelse som forteller deg at noe er galt. Hvis man skal finne veien ut av angsthelvete, tror jeg man må legge om livet sitt totalt. Kommentarer?

[Bella Dotte]

Enig. Man må klare å legge fokus litt utenfor seg seg selv. Noen lærer seg dette på egen hånd, andre trenger hjelp fra andre. Jeg har fått god hjelp av mange snille personer, både profesjonelle og venner, til å bli tryggere på meg selv og omverdenen. Jeg er fremdeles veldig følsom, men den lammende sårbarheten er ikke der lenger.

[Gjest Labolina]

Det er mye fornuft i det resonnementet der.

Ofte er det mye man kan gjøre sjøl. Det utelukker ikke at man trenger profesjonell hjelp i en del tilfeller. Se tankemønstre fra andre vinkler og på hvordan man kan snu på det. Kanskje er det ting ved ens liv man ikke er bevisst på, som man kan trenge hjelp til å se.

I noen tilfeller ser jeg ikke noe galt i å bruke medikamenter - men IKKE som eneste behandling. Og IKKE kun avhengighetsskapende medikamenter. Jeg tar selv Efexor mot panikkangst - med svært god effekt. For akkurat sånne anfall synes jeg er unødvendig å slite med, for det ødelegger fort og skaper en så negativ spiral inn i mye mer omfattende angstproblematikk. Likevel ser jeg ikke noe "galt" i å slite med generell angst. Den gir meg faktisk evnen til å reflektere.

Arv spiller inn. Har både bipolar og panikklidelse i nær familie.

[Gjest gonegone]

Jeg er ikke spesielt sårbar. Jeg har aldri virret rundt i noe som helst og jeg har funnet mening og lykke i mangt og mye. Allikevel ble jeg rammet av angst.

Jeg har heller ikke gjort noen total omlegging av livet for å kunne bryte med min angst. Det eneste jeg "kjenner meg igjen i" av det du beskriver er at det ikke nytter å medisinere dette bort.

Man må øke sin tålegrense i forhold til evnt ubehag angst gir. Man må klare å gi mye mer f' i bekymringer i forhold til sine "angster" og man må tørre ufordre seg selv, gang på gang og helst i et rasende tempo og gjerne utfordre mange angster på en gang. Da tar det kortere tid å kvitte seg med. Man må tåle tilbakeslag og velge se på det som kjent territorium man ikke ønsker å befinne seg i og fortsette uforske nye. Det gjør godt om man får litt hjelp til dette underveis. Jeg skulle ønske alle fikk det. Man bør bli ekspert på å rose seg selv mens man gjør denne "jobben" med å komme seg ut av.

Man bør også bli ekspert på å fortelle seg selv at man er sterk og man bør si det høyt hver gang man seirer over "seg selv" (gjerne si det høyt og flexe biceps samtidig haha). Det man praktiserer/tenker er det hodet velger å tro på. Og man blir sterkere og sterkere for hver gang.

[Gjest gonegone]

Vil gjerne legge til at det er mange typer angster og at det derfor trolig ikke er hverken 1 grunn til eller 1 løsning på.