Når man raser mot veggen, men bremsene er kuttet av

[Gjest Nilus]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. Jeg Løper i full fart mot veggen og ser tegnene klart og tydelig selv, men jeg klarer ikke stoppe. Jeg er stresset, jeg har angst. Det første som skjer når jeg våkner om morgenen er angst. Hjertet banker, magen vrir seg og tankene starter å surre i et tempo jeg ikke klarer å følge med på. Jeg står opp og prøver å ignorere det. Har jeg fri bruker jeg mesteparten av dagen på å skyve problemene mine unna. Pc'en er et godt verktøy for prokrastinering. Samboeren min er psykisk syk og jeg har hovedansvaret for det meste i husholdningen. Vi får ikke hjelp eller tilskudd til husarbeid. Det ser ikke ut hjemme og jeg klarer ikke å gjøre noe, Jeg går på universitet, jobber 50% og engasjerer meg frivillig for å bygge opp en god cv til framtidige jobbsøknader. Nå har vi snart heller ingen plass å bo lengre og jeg har hovedansvaret med å finne en løsning på det i et leiemarked som er dyrere enn å eie, og med en økonomi som nekter oss boliglån. Jeg er trøtt og lei, deprimert og mismotig, sint og sliten. Orker snart ikke mer, men aner ikke hva jeg skal gjøre med meg selv.

[Gjest germinate]

Hei. Kjenner meg veldig igjen, jeg har vært der.

Får du noen som helst hjelp? Hvis ikke vil jeg på det sterkeste anbefale deg å få det. Kontakt fastlegen og fortell det du skriver her.

Lykke til

[Gjest germinate]

Hei. Kjenner meg veldig igjen, jeg har vært der.

Får du noen som helst hjelp? Hvis ikke vil jeg på det sterkeste anbefale deg å få det. Kontakt fastlegen og fortell det du skriver her.

Lykke til

[Gjest nilus]

Takk for svar. Nei, jeg får ikke noe hjelp. Jeg har kontaktet legen for fysiske symptomer på stress og fått beskjed om å ikke ta på meg noe mer enn det jeg har nå. Jeg nevnte ikke angsten... Med et ønske om mer åpenhet omkring psykiske lidelser er det i grunn ganske ironisk. Jeg tenker kanskje at jeg ikke trenger det, jeg kan takle det selv, men nå renner det snart over her. Det er ikke normalt at det første man gjør om morgenen er å telle antall timer det er igjen til man kan legge seg igjen. Det er ikke normalt å ikke tøre ta telefonen fordi man ikke kjenner nummeret som ringer. Ting er ikke normalt om dagene, men jeg er flink pike og vil klare selv.

[Gjest germinate]

Takk for svar. Nei, jeg får ikke noe hjelp. Jeg har kontaktet legen for fysiske symptomer på stress og fått beskjed om å ikke ta på meg noe mer enn det jeg har nå. Jeg nevnte ikke angsten... Med et ønske om mer åpenhet omkring psykiske lidelser er det i grunn ganske ironisk. Jeg tenker kanskje at jeg ikke trenger det, jeg kan takle det selv, men nå renner det snart over her. Det er ikke normalt at det første man gjør om morgenen er å telle antall timer det er igjen til man kan legge seg igjen. Det er ikke normalt å ikke tøre ta telefonen fordi man ikke kjenner nummeret som ringer. Ting er ikke normalt om dagene, men jeg er flink pike og vil klare selv.

Huff, det er som å lese om meg selv - før jeg møtte veggen... Fortell fastlegen din angsten din. Han/hun er der for å hjelpe oss også med vår mentale helse.

[Gjest germinate]

Takk for svar. Nei, jeg får ikke noe hjelp. Jeg har kontaktet legen for fysiske symptomer på stress og fått beskjed om å ikke ta på meg noe mer enn det jeg har nå. Jeg nevnte ikke angsten... Med et ønske om mer åpenhet omkring psykiske lidelser er det i grunn ganske ironisk. Jeg tenker kanskje at jeg ikke trenger det, jeg kan takle det selv, men nå renner det snart over her. Det er ikke normalt at det første man gjør om morgenen er å telle antall timer det er igjen til man kan legge seg igjen. Det er ikke normalt å ikke tøre ta telefonen fordi man ikke kjenner nummeret som ringer. Ting er ikke normalt om dagene, men jeg er flink pike og vil klare selv.

Huff, det er som å lese om meg selv - før jeg møtte veggen... Fortell fastlegen din angsten din. Han/hun er der for å hjelpe oss også med vår mentale helse.

[rose23]

Stress ned. Det ordner seg. Flytt på landet? ;-)

[Gjest nilus]

Stress ned. Det ordner seg. Flytt på landet? ;-)

ønsker meg dit

[Merlenoir]

Takk for svar. Nei, jeg får ikke noe hjelp. Jeg har kontaktet legen for fysiske symptomer på stress og fått beskjed om å ikke ta på meg noe mer enn det jeg har nå. Jeg nevnte ikke angsten... Med et ønske om mer åpenhet omkring psykiske lidelser er det i grunn ganske ironisk. Jeg tenker kanskje at jeg ikke trenger det, jeg kan takle det selv, men nå renner det snart over her. Det er ikke normalt at det første man gjør om morgenen er å telle antall timer det er igjen til man kan legge seg igjen. Det er ikke normalt å ikke tøre ta telefonen fordi man ikke kjenner nummeret som ringer. Ting er ikke normalt om dagene, men jeg er flink pike og vil klare selv.

Snakk med legen din, fortelle alt denne gangen!

*lykke til*