Se ned i gulvet

[Madelenemie]

Hei!

Det er rart at min psykiater ikke kunne sagt dette før, at jeg ser uvanlig mye ned i gulvet og andre steder. Da jeg spurte henne om dette fordi jeg selv har oppdaget dette selv, jeg spurte "vet du at jeg ser mindre på mennesker enn gjennomsnittet, og mer ned i gulvet?" svarte min psykiater " Ja det vet jeg".

Da skjønner jo selv jeg hvorfor hun mener det er opplagt og selvklart og uten tvil, at jeg har asperger syndrom. For hun sa at jeg er ikke sjenert, men kan nok oppfattes som det inntil jeg snakker fordi jeg ser lite/mindre enn andre på mennesker. (selv syns jeg at jeg ser mye på mennesker, særlig på skoene og buksene) (jeg så på noen filmer fra den engelske autismeforeningen og oppdaget der at samtlige personer ser mer ned, da gikk det det man kaller et lys opp for meg)

Dette er jo et ytre tegn på asperger syndrom, og det blir da mer tydelig for meg hvorfor min psykiater er 100 % sikker. (når det ikke fins noen gentest eller andre tester som dokumenterer tilstanden)

Jeg forholder meg til at andre mennesker, et flertall mener det er slik, så det er i orden, men det er jo en fordel om man også forstod det selv. Nå begynner jeg å se det selv, ja fordi jeg ser langt mindre på mennesker enn vanlig, men dette er kun fordi jeg hører på ordene og prøver å oppfatte korrekt hva de sier til meg. Med forsinket prosisering har jeg nok med lydene.

Neste time skal jeg spørre hvorfor min psykiater ikke har sagt dette til meg fra begynnelsen? Når jeg slet med å forstå hvorfor diagnostiseringen gikk så fort, og jeg senere forstod at det skal være litt av en kamp å få denne diagnosen. (men det skjønte jeg noen år etter at jeg fikk den selv etter at jeg hørte historier)

Da jeg en gang spurte min psykiater om jeg var selvdiagnostisert (fordi jeg skrev jo brev) svarte hun "nei absolutt ikke".

Uansett fordi jeg la Ullevål sykehus sin oppfatning sammen med Nic Waal sin og SSBU sin så skjønte jeg jo at her har de rett, jeg viste jo godt at jeg ser stykkevis og delt og ikke helhetlig, i vertfall trenger jeg noe mere tid for å se helhetlig (for jeg trenger tid til å tenke), men når jeg får oversikt og perspektiv syns jeg selv at jeg er god på det, Bedre enn enkelte andre og det mener min psykiater også (det er hun som har opplyst meg om at jeg har svært gode intellektuelle evner, jeg viste ikke dette selv), men akkurat dette med asperger syndrom er et komplisert område for meg, derfor godtar jeg det, for hva annet kan det være? (som er min psykiaters ord til meg)

Ja og det vet jo ikke jeg? ( spørsmålet hennes vet jeg ikke hvorfor hun stilte, for det hørtes jo litt ut som om jeg skulle komme med et forslag, men jeg er jo ikke psykiater. Som regel er hun meget tydelig, men akkurat det spørsmålet hennes: "men hva annet skal det vare?" Hørtes litt rart ut, da hun er fagpersonen.

Jeg er altså ikke i tvil, jeg forholder meg til beslutningen som er tatt, men nå ble det lettere for meg å skjønne hvorfor andre ser det slik.