Gjest kjæresten hans Skrevet 9. oktober 2012 Skrevet 9. oktober 2012 Kjæresten min har lave testosteronverdier, 5,5, når de burde ha ligget mellom 7,5 og 31. Han er ung, i slutten av 20-årene. Har vært borti mange rare leger som har avfeid det mest som psykisk uten nærmere undersøkelser, noen ganger nesten med fatalt resultat. (Han gikk feks med ubehandlet diabetes i flere år fordi legen mente en blodprøve var unødvendig. Resultat: blodsukker på 41, heldigvis var han på sykehuset, overlevde bare så vidt.) Det har vært flere sånne tilfeller, og nå er han nærmest stemplet som hypokonder, noe som har fulgt med ham til nye leger. Vi har prøvd å lete litt rundt på nettet, prøvd å finne ut når lavt testosteron skal/bør behandles, hvilke verdier som er "bra nok" for en mann i 20-årene. Referanseverdiene vi har fått oppgitt er uten aldersspesifikasjon, og testosteron avtar jo med alderen. Selv om 7,5 kan være riktig for en mann på 70 kan det jo være veldig lavt for en mann på 20? Han har i mange år blitt behandlet i psykiatrien, og alle plager/sykdommer han har hatt er plassert under kategorien "psykisk". Til tross for det, har psykiatrisk behandling (hos flere forskjellige og mange forskjellige medisiner opp gjennom årene) og god egeninnsats ikke hjulpet. Tror du det kan være en idè å prøve behandling for lavt testosteron? Har du noen råd til hva vi skal gjøre? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. oktober 2012 Skrevet 9. oktober 2012 Jeg kommer til å svare. Dette er litt utenom det jeg driver med til daglig, så jeg trenger å lese meg opp samt spørre noen spesialister. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 9. oktober 2012 Skrevet 9. oktober 2012 Hei! Det der med blodsukkeret tyder jo på at det både kan være lavt stoffskifte, insulinresistens eller for lave testosteronverdier, og igjen virker systemet inn på mekanismene slik at det ene forverrer det andre. Men til saken, det fins i dag god behandling for menn som har for lavt testosteron, egentlig er verdiene mer individuelle enn jeg tror helsevesenet mange ganger tar forbehold om. Det betyr at man av og til bør begynne behandling for å se om man får en bedring! Feks får kvinner lavere oxytocinverdier med årene, dette reduserer lysten på sex, samt evnen til orgasme Også misbruk og mishandling i barneår kan medføre merkant reduserte nivåer i oxytocinproduksjonen. Hvorfor får ikke så kvinner hjelp/nesespray med oxytocin? Fordi det enda ikke fins gode nok randomiserte studer som bekrefter dette. Hvis jeg var lege ville jeg gitt nesespray med oxytocin til alle kvinner som sliter med sexlyst og orgasmevansker, fordi dette har med livskvalitet å gjøre, og da kan man ikke alltid vente på studiene, :-) Ja i tilfeller der man selvsagt vet ikke medfører stor risiko for helseproblemer som følge av forsøk. 0 Siter
Gjest kjæesten hans Skrevet 10. oktober 2012 Skrevet 10. oktober 2012 Jeg kommer til å svare. Dette er litt utenom det jeg driver med til daglig, så jeg trenger å lese meg opp samt spørre noen spesialister. Det setter jeg stor pris på. Sykdomsbildet hans er komplekst, for å klare seg bedre/dempe symptomer har han brukt 10 mg hydrokortison hver morgen. Det har en viss effekt (egentlig det eneste som har hjulpet hittil), men effekten er jo bedre ved høyere doser. Jeg er bekymret for at dette kan være skadelig i lengden. Hva tror du? Det er tatt en rekke hormonprøver og andre blodprøver (endelig) kortisolprøvene var feil, for høye på ettermiddag/kveld i forhold til morgenen. Dette taler vel imot bruk av hydrokortison? 0 Siter
Gjest kjæresten hans Skrevet 12. oktober 2012 Skrevet 12. oktober 2012 Jeg kommer til å svare. Dette er litt utenom det jeg driver med til daglig, så jeg trenger å lese meg opp samt spørre noen spesialister. Tillegg. Vi har vært hos privat spesialist, det er i den forbindelse disse prøvene er tatt. Da vi dro fikk vi med utskrift av prøveresultatene, bla kortisol i spytt: 08.00 15,2, 20.00 15,4 og 23.30 12,7. Spesialisten mente det skyldtes at det var kommet litt blod i spyttet, og det slo vi oss egentlig til ro med. (Han droppet kortison de siste to ukene før han tok prøvene.) Vi stolte egentlig på legen, (selv om vi ble ganske skuffet da han med en gang konkluderte med "psykisk" da vi fortalte om en forhistorie i psykiatrien), og har heller ikke hatt tid/overskudd til å se nærmere på dem før nå. Da vi fikk beskjed om at ny prøve ikke var nødvendig slo vi oss til ro med det, men nå leser jeg på utskriftene at laboratoriet anbefaler at det tas nye prøver, og hvis de fortsatt er forhøyet at han utredes for cushings. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.