Ny psykolog

[Gjest vilder]

Altså nå har jeg vært til min nye psykolog, men som jeg tror egentlig vet ganske mye om meg, siden jeg har vært innlagt der. Det var virkelig en snodig, for det første var det jeg som hele tida måtte ta initiativ til samtalen, enda jeg sa i fra om at jeg syntes det var vanskelig å snakke sammenhengende lenge - er vant til å få spørsmål slik at jeg ikke roter meg bort fra temaet. Dette ble en litt rotete time. Det som var enda rarere var at hun spiste matpakka si samtidig som hun snakket med meg. Hun spurte meg riktig nok om lov, men var ikke dette litt litt rar oppførsel? - og i første time da!Jeg tør aldri si fra om sånt, og hun var jo sulten stakkars. Det gjorde meg egentlig ingen ting, men jeg trodde da at psykologer skulle være så veldig profesjonelle at de aldri ville gjort det slik. Er det jeg som tar det for alvorlig?,

Siden jeg var så nervøs så var det jo nesten litt lettere at hun satt der å spiste maten sin, så slapp jeg at hun så på meg hele tiden , men det var ikke helt slik jeg hadde sett for meg denne timen.

[Madelenemie]

Hei!

Det var rart det der med matpakken, men jeg hadde sagt som deg ved forespørsel at det var helt i orden, men jeg ville nok selv stusset.

Man skal jo spise når det er lunsj og ikke under arbeide,.

På lab en dag la et menneske både kaffe og mat på hyllen over et forsøk, jeg ble forstyrret av dette, både fordi det er strengt i mot reglene og fordi det er uvanlig oppførsel. Jeg har aldri opplevd noe slikt. Jeg prøvde å konsentrere meg om mitt, samtidig som jeg ikke ble enig med meg selv om jeg burde si i fra, men jeg tenkte for sent, nå har jeg bestemt meg, neste gang sier jeg i fra.

Min psykiater har aldri en kopp kaffe med seg en gang, det syns jeg det er noe fint ved, da jeg føler arbeidsmoralen med det virker høy.

[Gjest vilder]

Hei!

Det var rart det der med matpakken, men jeg hadde sagt som deg ved forespørsel at det var helt i orden, men jeg ville nok selv stusset.

Man skal jo spise når det er lunsj og ikke under arbeide,.

På lab en dag la et menneske både kaffe og mat på hyllen over et forsøk, jeg ble forstyrret av dette, både fordi det er strengt i mot reglene og fordi det er uvanlig oppførsel. Jeg har aldri opplevd noe slikt. Jeg prøvde å konsentrere meg om mitt, samtidig som jeg ikke ble enig med meg selv om jeg burde si i fra, men jeg tenkte for sent, nå har jeg bestemt meg, neste gang sier jeg i fra.

Min psykiater har aldri en kopp kaffe med seg en gang, det syns jeg det er noe fint ved, da jeg føler arbeidsmoralen med det virker høy.

Jeg kan bli litt paranoid til tider å tenke at hun kanskje ikke er så interessert i meg, og ikke ønsker meg som pasient, derfor kan hun likså godt spise? - men jeg vet jeg er paranoid og dette var vel veldig tilfeldig. Men hvis jeg hadde vært psykolog så ville jeg ikke spist matpakka mi under en samtale, uansett hvor sulten jeg måtte være. Forhåpentligvis er hun en svært effektiv dame som bytter på hvem hun spiser lunsjen sin sammen med , så blir det kanskje ikke meg hver gang.

[Gjest de lure æ på]

Hei!

Det var rart det der med matpakken, men jeg hadde sagt som deg ved forespørsel at det var helt i orden, men jeg ville nok selv stusset.

Man skal jo spise når det er lunsj og ikke under arbeide,.

På lab en dag la et menneske både kaffe og mat på hyllen over et forsøk, jeg ble forstyrret av dette, både fordi det er strengt i mot reglene og fordi det er uvanlig oppførsel. Jeg har aldri opplevd noe slikt. Jeg prøvde å konsentrere meg om mitt, samtidig som jeg ikke ble enig med meg selv om jeg burde si i fra, men jeg tenkte for sent, nå har jeg bestemt meg, neste gang sier jeg i fra.

Min psykiater har aldri en kopp kaffe med seg en gang, det syns jeg det er noe fint ved, da jeg føler arbeidsmoralen med det virker høy.

Hvis pdykolgen har fått inn en krisehenvendelse, eller en pasient i krise som tok litt lenger tid enn planlagt, slik at psykologen ikke fikk tatt lunsj til sin vanlige lunsjtid, hvordan mener du hun skulle løst det?

Skulle hun fortalt deg at du måtte vente i en halvtime på timen din fordi hun måtte få lunsjen din?

Skulle hun fortalt det samme til alle pasienter som kom senere den dagen?

[Gjest de lure æ på]

Jeg kan bli litt paranoid til tider å tenke at hun kanskje ikke er så interessert i meg, og ikke ønsker meg som pasient, derfor kan hun likså godt spise? - men jeg vet jeg er paranoid og dette var vel veldig tilfeldig. Men hvis jeg hadde vært psykolog så ville jeg ikke spist matpakka mi under en samtale, uansett hvor sulten jeg måtte være. Forhåpentligvis er hun en svært effektiv dame som bytter på hvem hun spiser lunsjen sin sammen med , så blir det kanskje ikke meg hver gang.

Hvis hun spiser matpakka si i timene dine hver gang tenker jeg du har god grunn til å reagere

Hvis det skjedde denne ene gangen, og hun også spurte pent, ville jeg slett ikke tatt det personlig, men tenkt det var en god grunn for det.

[Gjest vilder]

Hvis pdykolgen har fått inn en krisehenvendelse, eller en pasient i krise som tok litt lenger tid enn planlagt, slik at psykologen ikke fikk tatt lunsj til sin vanlige lunsjtid, hvordan mener du hun skulle løst det?

Skulle hun fortalt deg at du måtte vente i en halvtime på timen din fordi hun måtte få lunsjen din?

Skulle hun fortalt det samme til alle pasienter som kom senere den dagen?

Nei, det er mulig du har rett :-), jeg vet ikke. Jeg er så godt oppdratt selv at jeg aldri hadde våget å gjøre noe sånt. så kanskje jeg bare må lære å ikke ta situasjoner så alvorlig. jeg vet ikke hvorfor jeg er får sånne tanker. Men jeg respekterer henne virkelig og hun er en søt og hyggelig dame. Nå fikk du meg til å føle meg litt dum her. Kanskje er jeg akkurat det. Jeg er jo utrolig takknemlig for dem som gir litt ekstra av seg selv i jobben sin, og kanskje var hun akkurat ei sånn dame.

[Madelenemie]

Hvis pdykolgen har fått inn en krisehenvendelse, eller en pasient i krise som tok litt lenger tid enn planlagt, slik at psykologen ikke fikk tatt lunsj til sin vanlige lunsjtid, hvordan mener du hun skulle løst det?

Skulle hun fortalt deg at du måtte vente i en halvtime på timen din fordi hun måtte få lunsjen din?

Skulle hun fortalt det samme til alle pasienter som kom senere den dagen?

Hei!

Man sulter ikke ihjel av å vente med å spise til kvelden.

Syns det er så mye styr med dette med måltider, uhemmet spising føler jeg av og til, et måltid pr dag må man da fint klare seg med en gang i blant.

[stjernestøv]

Useriøst.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan bli litt paranoid til tider å tenke at hun kanskje ikke er så interessert i meg, og ikke ønsker meg som pasient, derfor kan hun likså godt spise? - men jeg vet jeg er paranoid og dette var vel veldig tilfeldig. Men hvis jeg hadde vært psykolog så ville jeg ikke spist matpakka mi under en samtale, uansett hvor sulten jeg måtte være. Forhåpentligvis er hun en svært effektiv dame som bytter på hvem hun spiser lunsjen sin sammen med , så blir det kanskje ikke meg hver gang.

Hun var svært uprofesjonell. Å spise i en time med en pasient er helt uakseptabelt.

Dette handler ikke om deg, men om henne.

[Gjest vilder]

Useriøst.

Jeg får egentlig god oppfølging fra den psykiatriske posten, og jeg vet de aller fleste gjør veldig mye for pasientene sine. Jeg ble veldig godt tatt i mot av min psykiatriske sykepleier, hun brenner virkelgi for jobben sin!!, men når jeg ser for meg henne så kan hun nok også godt finne på noe sånt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om dette her egentlig. Det er vel det at jeg har en angst for mennesker som egentlig ikke bryr seg, som er mest opptatt av pengene sine. Men jeg blir vel sikkert bedre kjent, og det er jo inntrykket i det lange løp som teller.

[stjernestøv]

Jeg får egentlig god oppfølging fra den psykiatriske posten, og jeg vet de aller fleste gjør veldig mye for pasientene sine. Jeg ble veldig godt tatt i mot av min psykiatriske sykepleier, hun brenner virkelgi for jobben sin!!, men når jeg ser for meg henne så kan hun nok også godt finne på noe sånt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om dette her egentlig. Det er vel det at jeg har en angst for mennesker som egentlig ikke bryr seg, som er mest opptatt av pengene sine. Men jeg blir vel sikkert bedre kjent, og det er jo inntrykket i det lange løp som teller.

Håper du får et bedre inntrykk da, psykologer er bare vanlige folk de og. Og noe er humbug.

[Katt-ja]

Hei!

Man sulter ikke ihjel av å vente med å spise til kvelden.

Syns det er så mye styr med dette med måltider, uhemmet spising føler jeg av og til, et måltid pr dag må man da fint klare seg med en gang i blant.

''Man sulter ikke ihjel av å vente med å spise til kvelden.

Syns det er så mye styr med dette med måltider, uhemmet spising føler jeg av og til, et måltid pr dag må man da fint klare seg med en gang i blant.''

Det der er jo veldig variabelt, da! Jeg er som deg, kan klare meg uten mat en hel dag uten at det gjør meg så mye. Kan fint jobbe likevel f,eks. Men noen merker det veldig godt når blodsukkeret synker, blir rastløse og irritable og ukonsentrerte. For ikke å snakke om diabetikere.

[Lillemus]

Hei!

Man sulter ikke ihjel av å vente med å spise til kvelden.

Syns det er så mye styr med dette med måltider, uhemmet spising føler jeg av og til, et måltid pr dag må man da fint klare seg med en gang i blant.

''Man sulter ikke ihjel av å vente med å spise til kvelden.

Syns det er så mye styr med dette med måltider, uhemmet spising føler jeg av og til, et måltid pr dag må man da fint klare seg med en gang i blant.''

De aller fleste spiser 2-4 ganger i døgnet, å spise bare en gang i døgnet er ikke holdbart for mange av oss. Blodsukkeret synker, man får hodepine, blir lett irritert og veldig uopplagt. Ikke noe man ønsker av en psykolog.

[Gjest vilder]

Hun var svært uprofesjonell. Å spise i en time med en pasient er helt uakseptabelt.

Dette handler ikke om deg, men om henne.

jeg tenker noen ganger at det er noen som brenner så mye for pasientene sine at de også velger å spise sammen de hehe , men så er jeg redd for å ta total feil og at de overhode ikke bryr seg katta!!, men ja, man må være ryddig når man driver terapi, ellers så er det ikke noen vits.

[Madelenemie]

''Man sulter ikke ihjel av å vente med å spise til kvelden.

Syns det er så mye styr med dette med måltider, uhemmet spising føler jeg av og til, et måltid pr dag må man da fint klare seg med en gang i blant.''

De aller fleste spiser 2-4 ganger i døgnet, å spise bare en gang i døgnet er ikke holdbart for mange av oss. Blodsukkeret synker, man får hodepine, blir lett irritert og veldig uopplagt. Ikke noe man ønsker av en psykolog.

Hei!

Den der irritasjonen tror jeg mer skyldes at man skal ha tilfredsstillelse med en gang og ikke kan vente.

Man har alle godt av å vente, også blodsukkeret.

[Madelenemie]

''Man sulter ikke ihjel av å vente med å spise til kvelden.

Syns det er så mye styr med dette med måltider, uhemmet spising føler jeg av og til, et måltid pr dag må man da fint klare seg med en gang i blant.''

Det der er jo veldig variabelt, da! Jeg er som deg, kan klare meg uten mat en hel dag uten at det gjør meg så mye. Kan fint jobbe likevel f,eks. Men noen merker det veldig godt når blodsukkeret synker, blir rastløse og irritable og ukonsentrerte. For ikke å snakke om diabetikere.

Hei!

Diabetikere har en grunn.

Ellers mener jeg det med blodsukkeret er mye tull, også blodsukkeret har godt av å vente. Sånn blir man også mer uutholdende.

[Lillemus]

Hei!

Den der irritasjonen tror jeg mer skyldes at man skal ha tilfredsstillelse med en gang og ikke kan vente.

Man har alle godt av å vente, også blodsukkeret.

''Den der irritasjonen tror jeg mer skyldes at man skal ha tilfredsstillelse med en gang og ikke kan vente.

Man har alle godt av å vente, også blodsukkeret.''

Nope, når min psykolog-kjenning ikke får jevnlig mat (jeg tror dog ikke hun spiser når hun har klienter!) så blir blodsukkeret så lavt at hun får skjelvinger og blir ikke til å snakke til. Du ville garantert ikke hatt henne som behandler om det var mer enn 3-4 timer siden hun spiste sist.

[bibben]

Det minner meg om min psykolog. Ikke bare hun, men jeg spiste i timene. Hun laget ofte maten, eller jeg hadde med noe godt til oss begge. Jeg synes det var hyggelig. Dette holdt vi på med i mange år!

I utgangspunktet tenkte jeg ikke at dette var uprofft, men at hun brydde seg og ga det lille ekstra. At vi var mennesker begge to, likestilte. Men jeg likte ikke dette med at vi skulle være likestilte. Det å spise sammen ble nettopp litt for likestilt for meg. Jeg mistet nesten litt respekten for henne. At hun ikke klarte å disponere dagen sin bedre enn at hun "alltid" måtte spise nar jeg var der.

Det jeg liker spesielt godt med min nye psykolog er at hun er seriøs, tar situasjonen (konsultasjonen) på alvor og passer på at vi ikke roter oss bort. Hun er ryddig, tydelig og ikke noe utenom-tull. Hun bruker timen min til nyttige ting og hjelper meg med å fokusere.

Når jeg tenker tilbake på årene jeg tilbragte med lunsjspising i terapirommet blir jeg provosert. Det er et forstyrrelsesmoment å sitte og spise i timen, og som du sier, så kan man tenke at psykologen tar for lettvint på din tilstedeværelse.

Hvis du er "tøff i trynet" så sier du fra (det turte ikke jeg, men angrer på det i dag)!

Lykke til )

[Gjest vilder]

Det minner meg om min psykolog. Ikke bare hun, men jeg spiste i timene. Hun laget ofte maten, eller jeg hadde med noe godt til oss begge. Jeg synes det var hyggelig. Dette holdt vi på med i mange år!

I utgangspunktet tenkte jeg ikke at dette var uprofft, men at hun brydde seg og ga det lille ekstra. At vi var mennesker begge to, likestilte. Men jeg likte ikke dette med at vi skulle være likestilte. Det å spise sammen ble nettopp litt for likestilt for meg. Jeg mistet nesten litt respekten for henne. At hun ikke klarte å disponere dagen sin bedre enn at hun "alltid" måtte spise nar jeg var der.

Det jeg liker spesielt godt med min nye psykolog er at hun er seriøs, tar situasjonen (konsultasjonen) på alvor og passer på at vi ikke roter oss bort. Hun er ryddig, tydelig og ikke noe utenom-tull. Hun bruker timen min til nyttige ting og hjelper meg med å fokusere.

Når jeg tenker tilbake på årene jeg tilbragte med lunsjspising i terapirommet blir jeg provosert. Det er et forstyrrelsesmoment å sitte og spise i timen, og som du sier, så kan man tenke at psykologen tar for lettvint på din tilstedeværelse.

Hvis du er "tøff i trynet" så sier du fra (det turte ikke jeg, men angrer på det i dag)!

Lykke til )

Det er bare det, at dette er en psykiatrisk post hvor de tydeligvis har samme kultur. De kan spise under samtaler. Jeg kan på et vis se en sjarme med det. At vi er likeverdige mennesker, og at det å f.eks spise ikke er noe unaturlig. At hun innrømmer at hun må spise nå, kan jo være veldig ærlig. Og at det er en prekær situasjon som har oppstått. At hun rett og slett må spise nå. Det er veldig mange mennesker som er innom den posten, og jeg skjønner på et vis. Men samtidig så føler jeg meg ikke som den viktige pasienten som må prioriteres. Det er andre som er viktigere. Det er ikke en følelse jeg bør henge igjen med. Men samtidig så er det liksom litt betryggende at hun er opptatt av oss alle...... hvis hun er det da.

[Cilien]

Hei!

Diabetikere har en grunn.

Ellers mener jeg det med blodsukkeret er mye tull, også blodsukkeret har godt av å vente. Sånn blir man også mer uutholdende.

Men du ser vel at ikke alle er som deg?