Ny psykolog

[Madelenemie]

Jeg kan forstå at du elsker henne :-)

Hei!

:-)

Ja veldig. Tenk at jeg skrev den historien til henne? Den om den lille fuglen som var annerledes og falt ut av redet, men så fikk en ny fuglemamma som var klokere.

Det rare for meg ved den historien er at da jeg skrev den, kom ordene som toner ut av hjertet mitt, ordene ble ikke så tenkt, de kom flytende slik melodiene gjør, bare av og til stanset jeg opp, mens jeg tenkte "hvordan beskriver man en våt og mørk skogbunn?" så bar det videre, men alt fra hjertet og ikke fra fornuften (litt rart skrevet, men det er som om ordene kan bli musikk, musikken kan dannes på to måter, spontant fra ingensteds, slik starter den, så jobber man videre ved den med å sette den inn i systemer.)

Men så kom jeg på bare for noen dager siden, at da jeg skrev om meg selv som fuglungen, og min psykiater som min fuglemamma, så tenkte jeg ikke på hva fuglemammaer gjør.

De slipper jo på et tidspunkt barna sine fordi de MÅ jo fly selv, for å bli sånne glade fugler som man er ment å bli. Det fins mange måter å fly på, noen kan fly helt støtt og alene fra start, jeg stupte på kanten av redet og falt boms ned, noen måtte plukke meg opp for å lære meg å fly. Det tok lenger tid for meg å lære å fly enn for andre, og når jeg lærte det, flyr jeg ikke helt i samme mønster/måte som andre, men litt på min egen måte, men jeg kan fly :-)

Jeg tror jeg kan fly alene, jeg liker å klare meg selv, men det er fint å vite at min psykiater sitter i uglehullet og holder utkikk og av og til sier, "du så flott du flyr" at jeg får lov når jeg ikke klarer mer å ta en liten hvil hos henne, få ordene som gjør det mulig å fly igjen. Det er deilig å bli selvstendig, kjenne seg satt på plass og hel, finne løsninger selv, det var derfor hun fikk puslespill av meg til sommeren :-)

Men fuglunger må ikke presses utfor, det går ikke bra, kanskje er du en liten fuglunge som når tiden er moden for deg, skal fly helt alene, men tiden er ikke kommet for det, og blir du presset blir du redd og jeg tror du trenger å føle deg mere trygg.

Men husk på det din venn perleandra sa også, og det Frosken skrev :-)

[frosken]

Hei!

:-)

Ja veldig. Tenk at jeg skrev den historien til henne? Den om den lille fuglen som var annerledes og falt ut av redet, men så fikk en ny fuglemamma som var klokere.

Det rare for meg ved den historien er at da jeg skrev den, kom ordene som toner ut av hjertet mitt, ordene ble ikke så tenkt, de kom flytende slik melodiene gjør, bare av og til stanset jeg opp, mens jeg tenkte "hvordan beskriver man en våt og mørk skogbunn?" så bar det videre, men alt fra hjertet og ikke fra fornuften (litt rart skrevet, men det er som om ordene kan bli musikk, musikken kan dannes på to måter, spontant fra ingensteds, slik starter den, så jobber man videre ved den med å sette den inn i systemer.)

Men så kom jeg på bare for noen dager siden, at da jeg skrev om meg selv som fuglungen, og min psykiater som min fuglemamma, så tenkte jeg ikke på hva fuglemammaer gjør.

De slipper jo på et tidspunkt barna sine fordi de MÅ jo fly selv, for å bli sånne glade fugler som man er ment å bli. Det fins mange måter å fly på, noen kan fly helt støtt og alene fra start, jeg stupte på kanten av redet og falt boms ned, noen måtte plukke meg opp for å lære meg å fly. Det tok lenger tid for meg å lære å fly enn for andre, og når jeg lærte det, flyr jeg ikke helt i samme mønster/måte som andre, men litt på min egen måte, men jeg kan fly :-)

Jeg tror jeg kan fly alene, jeg liker å klare meg selv, men det er fint å vite at min psykiater sitter i uglehullet og holder utkikk og av og til sier, "du så flott du flyr" at jeg får lov når jeg ikke klarer mer å ta en liten hvil hos henne, få ordene som gjør det mulig å fly igjen. Det er deilig å bli selvstendig, kjenne seg satt på plass og hel, finne løsninger selv, det var derfor hun fikk puslespill av meg til sommeren :-)

Men fuglunger må ikke presses utfor, det går ikke bra, kanskje er du en liten fuglunge som når tiden er moden for deg, skal fly helt alene, men tiden er ikke kommet for det, og blir du presset blir du redd og jeg tror du trenger å føle deg mere trygg.

Men husk på det din venn perleandra sa også, og det Frosken skrev :-)

''Jeg tror jeg kan fly alene, jeg liker å klare meg selv, men det er fint å vite at min psykiater sitter i uglehullet og holder utkikk og av og til sier, "du så flott du flyr" at jeg får lov når jeg ikke klarer mer å ta en liten hvil hos henne, få ordene som gjør det mulig å fly igjen. Det er deilig å bli selvstendig, kjenne seg satt på plass og hel, finne løsninger selv, det var derfor hun fikk puslespill av meg til sommeren :-)''

:-)

[Madelenemie]

''Jeg tror jeg kan fly alene, jeg liker å klare meg selv, men det er fint å vite at min psykiater sitter i uglehullet og holder utkikk og av og til sier, "du så flott du flyr" at jeg får lov når jeg ikke klarer mer å ta en liten hvil hos henne, få ordene som gjør det mulig å fly igjen. Det er deilig å bli selvstendig, kjenne seg satt på plass og hel, finne løsninger selv, det var derfor hun fikk puslespill av meg til sommeren :-)''

:-)

Hei!

Jeg er glad du skjønte hva jeg mente med å fly, det gjorde min psykiater også, da hun ble glad for historien om fuglen når hun fikk den.

Hun fikk den hjem i sin postkasse, og jeg hadde skrevet historien inni i et kort jeg fant. På kortet var det en vakker fugl i et vakkert tre, den hadde føyet ut av buret som hang på treet og døren på buret stod åpent.

Da jeg så kortet tenkte jeg " Å den fuglen ligner jo på meg" og videre, "Så rart at jeg tenker sånn, det er da en vakker fugl", så kom jeg på mens jeg stod ved kortstativet, at min psykiater jo ofte har sagt at jeg er, smart, søt og reflektert, og at disse ordene må ha påvirket meg i en slik grad alle disse årene, at den stygge andungen som jeg en gang identifiserte meg med er blitt til en svane :-)

Det rare med den historien er at jeg er bokstavelig talt nesten som andungen i HC Andersen sitt eventyr, fordi jeg ligner ikke på noen i min familie, ikke på noen måte, ikke utseendemessig en gang, det er rart, men et faktum.

[Madelenemie]

''Jeg tror jeg kan fly alene, jeg liker å klare meg selv, men det er fint å vite at min psykiater sitter i uglehullet og holder utkikk og av og til sier, "du så flott du flyr" at jeg får lov når jeg ikke klarer mer å ta en liten hvil hos henne, få ordene som gjør det mulig å fly igjen. Det er deilig å bli selvstendig, kjenne seg satt på plass og hel, finne løsninger selv, det var derfor hun fikk puslespill av meg til sommeren :-)''

:-)

Hei!

Jeg skulle såørre deg om noe, men så glemte jeg hva det var og jeg har så mye å gjøre for tiden at jeg ikke rekker å tenke på det. Det betyr at jeg spør senere når jeg kommer på det.

Dette har litt å gjøre med at tingene og tankene tar meg, med det mener jeg at jeg er så veldig i det jeg gjør, slik at alle andre tanker da blir borte vekk.

Dette er en flott egenskap sier min psykiater, jeg vet ikke helt, jeg skulle likt å kunne ha flere enn en tanke i hodet på en gang, men sånn er det jo bare ikke.

:-)

[Madelenemie]

''Jeg tror jeg kan fly alene, jeg liker å klare meg selv, men det er fint å vite at min psykiater sitter i uglehullet og holder utkikk og av og til sier, "du så flott du flyr" at jeg får lov når jeg ikke klarer mer å ta en liten hvil hos henne, få ordene som gjør det mulig å fly igjen. Det er deilig å bli selvstendig, kjenne seg satt på plass og hel, finne løsninger selv, det var derfor hun fikk puslespill av meg til sommeren :-)''

:-)

Hei!

Men det er en ting, jeg vil helt ikke at du blir borte-borte, jeg vil helst at du lover å være på dette forumet, og hvis du blir borte kunne du gi meg din mailadresse.

Da har jeg orden på hvor de menneskene er som har hjulpet meg.

Jeg misliker at ting forsvinner, noen ganger er det bare at jeg må vite på hvilken plass tingene er også er det i orden. Jeg går ofte rundt og ser hvor familien er, de tror jeg vil snakke eller noe sånt, men det vil jeg sjelden, jeg vil bare vite hvor de er, og det er ikke noe bedre enn at alle sitter der de skal og helst uten å si noe, det er det beste. Ja også at de har noe hyggelig å gjøre sånn at jeg vet de har det bra inni seg. Det hender jeg spør, "er du glad" og min mann svarer feks "ja da jeg har det strålende" også smiler han fordi han har vent seg til systemet.

Jeg strever med dette med min datter, hun snakker så mye, så loven om "10 minutter bare-tenke-se-henne" er for meg viktig, det bevisstgjør meg på noe viktig. Ellers kan mine egne ting ta meg, og jeg vil jo være et godt menneske og en god mor, så veiledningen og hjelpen til å være det er jeg så takknemlig for.

Man er jo ikke født det ene eller det andre, ofte handler det jo om bevisste valg vi må ta. Vi er ikke født kjærlige nødvendigvis eller tilgivende og rause, men vi kan velge å være det. Denne valgfriheten bør vi mennesker være oss mer bevisst. Det betyr feks at jeg velger å være raus og tilgivende ovenfor andre. Dette kan være overfladisk religiøst motivert, men det kan også være fordi vi vil bidra på den måten til å skape et godt miljø rundt oss, det har en dypere forankring, samtidig gjelder dette nokså konstant, "som vi selv vil bli møtt av andre, bør vi møte andre".

Det siste er en slags fellesnevner som er god å ta med seg i sin relasjon til mennesker.

[frosken]

Hei!

Men det er en ting, jeg vil helt ikke at du blir borte-borte, jeg vil helst at du lover å være på dette forumet, og hvis du blir borte kunne du gi meg din mailadresse.

Da har jeg orden på hvor de menneskene er som har hjulpet meg.

Jeg misliker at ting forsvinner, noen ganger er det bare at jeg må vite på hvilken plass tingene er også er det i orden. Jeg går ofte rundt og ser hvor familien er, de tror jeg vil snakke eller noe sånt, men det vil jeg sjelden, jeg vil bare vite hvor de er, og det er ikke noe bedre enn at alle sitter der de skal og helst uten å si noe, det er det beste. Ja også at de har noe hyggelig å gjøre sånn at jeg vet de har det bra inni seg. Det hender jeg spør, "er du glad" og min mann svarer feks "ja da jeg har det strålende" også smiler han fordi han har vent seg til systemet.

Jeg strever med dette med min datter, hun snakker så mye, så loven om "10 minutter bare-tenke-se-henne" er for meg viktig, det bevisstgjør meg på noe viktig. Ellers kan mine egne ting ta meg, og jeg vil jo være et godt menneske og en god mor, så veiledningen og hjelpen til å være det er jeg så takknemlig for.

Man er jo ikke født det ene eller det andre, ofte handler det jo om bevisste valg vi må ta. Vi er ikke født kjærlige nødvendigvis eller tilgivende og rause, men vi kan velge å være det. Denne valgfriheten bør vi mennesker være oss mer bevisst. Det betyr feks at jeg velger å være raus og tilgivende ovenfor andre. Dette kan være overfladisk religiøst motivert, men det kan også være fordi vi vil bidra på den måten til å skape et godt miljø rundt oss, det har en dypere forankring, samtidig gjelder dette nokså konstant, "som vi selv vil bli møtt av andre, bør vi møte andre".

Det siste er en slags fellesnevner som er god å ta med seg i sin relasjon til mennesker.

Hei:-)

Jeg har vært på dette forumet i mange år og tror ikke jeg kommer til å slutte med det. Du kan også få en mailadresse av meg - men jeg har for tiden ingen anonym mailadresse, så dersom du har en slik og gir meg den, så kan jeg svare deg fra min vanlige mailadresse.

Fortsatt god søndag:-)

[cathlin]

Hei!

Men det er en ting, jeg vil helt ikke at du blir borte-borte, jeg vil helst at du lover å være på dette forumet, og hvis du blir borte kunne du gi meg din mailadresse.

Da har jeg orden på hvor de menneskene er som har hjulpet meg.

Jeg misliker at ting forsvinner, noen ganger er det bare at jeg må vite på hvilken plass tingene er også er det i orden. Jeg går ofte rundt og ser hvor familien er, de tror jeg vil snakke eller noe sånt, men det vil jeg sjelden, jeg vil bare vite hvor de er, og det er ikke noe bedre enn at alle sitter der de skal og helst uten å si noe, det er det beste. Ja også at de har noe hyggelig å gjøre sånn at jeg vet de har det bra inni seg. Det hender jeg spør, "er du glad" og min mann svarer feks "ja da jeg har det strålende" også smiler han fordi han har vent seg til systemet.

Jeg strever med dette med min datter, hun snakker så mye, så loven om "10 minutter bare-tenke-se-henne" er for meg viktig, det bevisstgjør meg på noe viktig. Ellers kan mine egne ting ta meg, og jeg vil jo være et godt menneske og en god mor, så veiledningen og hjelpen til å være det er jeg så takknemlig for.

Man er jo ikke født det ene eller det andre, ofte handler det jo om bevisste valg vi må ta. Vi er ikke født kjærlige nødvendigvis eller tilgivende og rause, men vi kan velge å være det. Denne valgfriheten bør vi mennesker være oss mer bevisst. Det betyr feks at jeg velger å være raus og tilgivende ovenfor andre. Dette kan være overfladisk religiøst motivert, men det kan også være fordi vi vil bidra på den måten til å skape et godt miljø rundt oss, det har en dypere forankring, samtidig gjelder dette nokså konstant, "som vi selv vil bli møtt av andre, bør vi møte andre".

Det siste er en slags fellesnevner som er god å ta med seg i sin relasjon til mennesker.

Frosken er en usedvanlig hyggelig frosk og jeg tror og håper at hun aldri blir borte:-) Det syns jeg i alle fall ikke at hun skulle bli!

[Madelenemie]

Frosken er en usedvanlig hyggelig frosk og jeg tror og håper at hun aldri blir borte:-) Det syns jeg i alle fall ikke at hun skulle bli!

Hei!

:-) Blir ikke borte.

[Madelenemie]

''Jeg tror jeg kan fly alene, jeg liker å klare meg selv, men det er fint å vite at min psykiater sitter i uglehullet og holder utkikk og av og til sier, "du så flott du flyr" at jeg får lov når jeg ikke klarer mer å ta en liten hvil hos henne, få ordene som gjør det mulig å fly igjen. Det er deilig å bli selvstendig, kjenne seg satt på plass og hel, finne løsninger selv, det var derfor hun fikk puslespill av meg til sommeren :-)''

:-)

Hei!

[email protected]

:-)

[Bella Dotte]

Jeg tror noen pasienter er sånn at de trenger å se at psykologen spiser og promper og ler og gjør feil og er et menneske, og at dette kan virke terapeutisk, mens andre trenger at psykologen er nøytral og distansert ikke "forstyrrer" det terapeutiske opplegget. Hvert til sitt bruk, mener nå jeg.