Hva kan man selv gjøre for å bli frisk fra SF?

[Gjest hvakalledette?]

Finnes det noen tips og triks?

Vi kom så vidt i gang med prat/behandling om/av min spiseforstyrrelse, min behandler og jeg, før vi fikk 4 uker opphold i terapien pga. ferie, kur osv. fra hans side.

Det virker som om det å ha pratet litt og åpnet litt opp om dette har trigget meg litt, og akkurat nå, midt i perioden han er borte, sliter jeg ekstra. Nå har jeg, i tillegg til å spise veldig lite, begynt å kaste opp en del av det jeg spiser. Det dukker også opp nye "nevroser" i forhold til dette som ugress.

Jeg er veldig sliten, dette tar all energien jeg har, og jeg møter ikke opp på skole lengre, har ikke vært ute med venner på en evighet, er ikke sosial med familien, og fikser i det hele tatt ingenting annet enn det absolutt nødvendigste - barnet mitt, hus og hjem.

Som sagt virker det som om dette bare eskalerer nå, og jeg kunne trengt noen tips for å ta toppene av dette inntil psykiateren min er tilbake.

Finnes det noe sånt? Noe konkret jeg kan gjøre? Behandleren min svarer konsekvent "spis mer" når jeg spør, men problemet er jo at jeg ikke klarer dette.

Føler meg helt nedkjørt, og blir skremt over hvor fort dette utvikler seg.

Noen med noen trøstende ord, erfaringer eller tips?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For anorexi finnes det et triks som overgår alle andre terapiformer:

Spis nok og sundt.

Verre er det ikke.

[Gjest hvakalledette?]

For anorexi finnes det et triks som overgår alle andre terapiformer:

Spis nok og sundt.

Verre er det ikke.

Ja, det er det samme som min behandler sier. Men når dette ikke går, jeg KLARER ikke, samme hvor mye jeg vil, hva gjør en da. Venter på at en skal klare? Men hva når en blir sykere mens en venter?

[frosken]

''? Noe konkret jeg kan gjøre? Behandleren min svarer konsekvent "spis mer" når jeg spør, men problemet er jo at jeg ikke klarer dette.

''

Dessverre er det nok både så enkelt og så vanskelig at behandleren din sitt svar er det korrekte. Før du velger at du vil bevege deg i retning av friskhet, så kommer det neppe til å bli noen særlig endring. Dumt at behandleren din er borte akkurat nå, men du har fortsatt valgfrihet og kan velge å ta til deg mer næring.

Kanskje kan det hjelpe deg å tenke på ditt barns behov for en tilstedeværende og frisk mor. Har du samvittighet til å bevege deg enda lenger inn i spiseforstyrrelsen når det samtidig går ut over ditt barn? (For det gjør det alltid.)

[frosken]

Ja, det er det samme som min behandler sier. Men når dette ikke går, jeg KLARER ikke, samme hvor mye jeg vil, hva gjør en da. Venter på at en skal klare? Men hva når en blir sykere mens en venter?

''Men når dette ikke går, jeg KLARER ikke, samme hvor mye jeg vil, hva gjør en da.''

Et slikt utsagn mener jeg er en form for selvbedrag. Du ønsker ikke å spise og gjøre det derfor ikke. Du kan ha gode og vanskelig tilgjengelige grunner for ikke å ønske å spise - eller for å ønske deg en sf - men det å påstå at du ønsker, men ikke klarer, å spise har jeg liten tro på. En helt annen ting er at du både kan ønske og ikke ønske det.

[Gjest hvakalledette?]

''? Noe konkret jeg kan gjøre? Behandleren min svarer konsekvent "spis mer" når jeg spør, men problemet er jo at jeg ikke klarer dette.

''

Dessverre er det nok både så enkelt og så vanskelig at behandleren din sitt svar er det korrekte. Før du velger at du vil bevege deg i retning av friskhet, så kommer det neppe til å bli noen særlig endring. Dumt at behandleren din er borte akkurat nå, men du har fortsatt valgfrihet og kan velge å ta til deg mer næring.

Kanskje kan det hjelpe deg å tenke på ditt barns behov for en tilstedeværende og frisk mor. Har du samvittighet til å bevege deg enda lenger inn i spiseforstyrrelsen når det samtidig går ut over ditt barn? (For det gjør det alltid.)

Ja, det er det som er så forjævlig. Jeg vet at jeg kan være så mye mer og så mye bedre om jeg bare spiser. At hun fortjener bedre. Men selv ikke hun motiverer meg nok. Jeg setter "sykdommen" over alt i livet mitt. Det er så fælt, og vondt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å begynne å spise igjen. For frykten for å spise og å legge på meg er større enn alt.

[Gjest hvakalledette?]

''Men når dette ikke går, jeg KLARER ikke, samme hvor mye jeg vil, hva gjør en da.''

Et slikt utsagn mener jeg er en form for selvbedrag. Du ønsker ikke å spise og gjøre det derfor ikke. Du kan ha gode og vanskelig tilgjengelige grunner for ikke å ønske å spise - eller for å ønske deg en sf - men det å påstå at du ønsker, men ikke klarer, å spise har jeg liten tro på. En helt annen ting er at du både kan ønske og ikke ønske det.

Ja, jeg skal korrigere meg. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg ønsket nok å bli frisk. Men jeg vet ikke hvordan jeg få meg selv til å ønske det mer enn jeg ønsker å bli tynn.

Jeg føler at jeg drukner i dette.

[frosken]

Ja, det er det som er så forjævlig. Jeg vet at jeg kan være så mye mer og så mye bedre om jeg bare spiser. At hun fortjener bedre. Men selv ikke hun motiverer meg nok. Jeg setter "sykdommen" over alt i livet mitt. Det er så fælt, og vondt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å begynne å spise igjen. For frykten for å spise og å legge på meg er større enn alt.

''. Det er så fælt, og vondt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å begynne å spise igjen. For frykten for å spise og å legge på meg er større enn alt.

''

Du har valg her. Det er som med en som er redd for å fly. Det kan være fryktelig angstvekkende å gå ombord i flyet, men det er kun ubehagelig og ikke farlig.

Tilsvarende for din del - det vil sikkert bli ubehagelig å begynne å spise mer, men du tåler det ubehaget. Du kommer ikke ut av sf uten motivasjon.

Håper du ikke er aleneforelder.

[frosken]

Ja, jeg skal korrigere meg. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg ønsket nok å bli frisk. Men jeg vet ikke hvordan jeg få meg selv til å ønske det mer enn jeg ønsker å bli tynn.

Jeg føler at jeg drukner i dette.

Hva er det som frister deg slik?

Hvilken behandling er det du fantaserer om at du vil få bare du blir tynn nok?

[Gjest hvakalledette?]

''. Det er så fælt, og vondt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å begynne å spise igjen. For frykten for å spise og å legge på meg er større enn alt.

''

Du har valg her. Det er som med en som er redd for å fly. Det kan være fryktelig angstvekkende å gå ombord i flyet, men det er kun ubehagelig og ikke farlig.

Tilsvarende for din del - det vil sikkert bli ubehagelig å begynne å spise mer, men du tåler det ubehaget. Du kommer ikke ut av sf uten motivasjon.

Håper du ikke er aleneforelder.

Jeg forsøkte det, å spise mer. Men det resulterte i at jeg kastet opp, og fant ut at det jo var ganske lett og greit, og begynte å kaste opp i tillegg også. De føles ikke som et skritt den riktige veien.

Finnes det virkelig ingenting annet enn kan gjøre for å ikke bli sykere enn å spise mer? Hva med når jeg vet at jeg ikke er sterk nok til å få dét til på egenhånd? Det føles helt håpøøst, jeg føler meg som det mest mislykka mennesket i verden.

[Gjest hvakalledette?]

Ja, jeg skal korrigere meg. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg ønsket nok å bli frisk. Men jeg vet ikke hvordan jeg få meg selv til å ønske det mer enn jeg ønsker å bli tynn.

Jeg føler at jeg drukner i dette.

Jeg vil bare oppleve å være tynn, jeg vil kvitte meg med alt det ekle fettet som er over alt, jeg vil fullføre det jeg startet ... alle mulige slags idiotiske grunner.

Det jeg EGENTLIG vil, er å være frisk, kunne spise den samme maten som ungen min sammen med henne, kunne dra ut på middagsbesøk eller ut på kafé med venninner uten å føle meg som en dust fordi jeg bestiller svart kaffe mens de bestiller kaffe latte og koser seg.

[frosken]

Jeg forsøkte det, å spise mer. Men det resulterte i at jeg kastet opp, og fant ut at det jo var ganske lett og greit, og begynte å kaste opp i tillegg også. De føles ikke som et skritt den riktige veien.

Finnes det virkelig ingenting annet enn kan gjøre for å ikke bli sykere enn å spise mer? Hva med når jeg vet at jeg ikke er sterk nok til å få dét til på egenhånd? Det føles helt håpøøst, jeg føler meg som det mest mislykka mennesket i verden.

Hva er det du ønsker?

Det finnes mer spesialiserte behandlingsopplegg for sf , f.eks. på Modum. Første krav der er ukentlig vektoppgang - hvis ikke skrives du ut etter kort tid.

[Gjest kan egentlig ikke så mye om dette]

Jeg forsøkte det, å spise mer. Men det resulterte i at jeg kastet opp, og fant ut at det jo var ganske lett og greit, og begynte å kaste opp i tillegg også. De føles ikke som et skritt den riktige veien.

Finnes det virkelig ingenting annet enn kan gjøre for å ikke bli sykere enn å spise mer? Hva med når jeg vet at jeg ikke er sterk nok til å få dét til på egenhånd? Det føles helt håpøøst, jeg føler meg som det mest mislykka mennesket i verden.

Det er nok ikke så lurt å gå brått fra nesten ingenting mat til masse mat - da reagerer nok magen med smerter og oppkast.

Øk matmengden gradvis, og spise noe som er snilt for magen, men med næring. Jeg har hørt at noen som har hatt spiseforstyrrelser, har spist babygrøt i en periode for å få i seg næring. Hvis du gjør dette, må det jo bare være for en kort periode, for å få i deg kalorier og næring, det er jo ikke et normalt kosthold for en voksen person.

For å bli frisk, MÅ du spise. Selvsagt er det viktig å finne årsakene til at du ikke spiser, men for å bli frisk MÅ du spise.

[Gjest hvakalledette?]

Hva er det du ønsker?

Det finnes mer spesialiserte behandlingsopplegg for sf , f.eks. på Modum. Første krav der er ukentlig vektoppgang - hvis ikke skrives du ut etter kort tid.

Jeg har ikke vært syk lenge, og jeg er ikke undervektig, og jeg er ikke så syk som "de andre". Så noen behndlingsplass på den måten ville ikke vært aktuelt.

Jeg ønsker også litt å bli tynn for å kunne rettferdiggjøre å jobbe mot å bli frisk. Jeg føler at jeg "jukser" når jeg ikke engang rakk å bli tynn, og at jeg ikke fortjener behandling eller hjelp før det før jeg er veldig tynn og veldig syk.

I bunn og grunn tar tankene rundt dette opp alt av livet mitt nå. Det raser rundt tusen tanker som alle sloss mot hverandre hele tiden. Ingen system på noe.Bare masse ambivalens og skuffelse fordi jeg er syk og skuffelse for at jeg ikke er "syk nok" (tynn nok).

[Gjest hvakalledette?]

Hva er det du ønsker?

Det finnes mer spesialiserte behandlingsopplegg for sf , f.eks. på Modum. Første krav der er ukentlig vektoppgang - hvis ikke skrives du ut etter kort tid.

Skulle vel helst bare ønsker at det fantes måter jeg kan jobbe mot å bli frisk på før jeg er klar for å spise mer.

Konkrete måter å motivere meg selv på, konkrete ting å jobbe med som ikke innebærer å putte mer mat i munnen. Hva er skrittet før økt matinntak? Er det ikke noe steg der? Blir man bare sykere og sykere og sykere helt til man begynner å spise igjen? Ingen roligere og mer kontrollerbar tilnærming?

Som sagt; jeg er bare veldig sliten og veldig lei meg for at jeg har rotet meg oppi dette.

[frosken]

Jeg har ikke vært syk lenge, og jeg er ikke undervektig, og jeg er ikke så syk som "de andre". Så noen behndlingsplass på den måten ville ikke vært aktuelt.

Jeg ønsker også litt å bli tynn for å kunne rettferdiggjøre å jobbe mot å bli frisk. Jeg føler at jeg "jukser" når jeg ikke engang rakk å bli tynn, og at jeg ikke fortjener behandling eller hjelp før det før jeg er veldig tynn og veldig syk.

I bunn og grunn tar tankene rundt dette opp alt av livet mitt nå. Det raser rundt tusen tanker som alle sloss mot hverandre hele tiden. Ingen system på noe.Bare masse ambivalens og skuffelse fordi jeg er syk og skuffelse for at jeg ikke er "syk nok" (tynn nok).

Jeg tror du bør uttrykke tydelig - i hvert fall for deg selv - hva det er du ønsker å oppnå. Ut i fra måten du har skrevet om dette på, så virker det nærliggende å tenke at du ønsker at noen andre skal ta over kontrollen, mens du selv ønsker å få lov til å regrediere.

[bibben]

Jeg har ikke vært syk lenge, og jeg er ikke undervektig, og jeg er ikke så syk som "de andre". Så noen behndlingsplass på den måten ville ikke vært aktuelt.

Jeg ønsker også litt å bli tynn for å kunne rettferdiggjøre å jobbe mot å bli frisk. Jeg føler at jeg "jukser" når jeg ikke engang rakk å bli tynn, og at jeg ikke fortjener behandling eller hjelp før det før jeg er veldig tynn og veldig syk.

I bunn og grunn tar tankene rundt dette opp alt av livet mitt nå. Det raser rundt tusen tanker som alle sloss mot hverandre hele tiden. Ingen system på noe.Bare masse ambivalens og skuffelse fordi jeg er syk og skuffelse for at jeg ikke er "syk nok" (tynn nok).

Føler du at du trenger en innleggelse? Synes du i tilfellet at det er vanskelig å kommunisere dette på vanlig måte? Av og til kan jeg få tanker om at man velger symptomuttrykk heller enn vanlig kommunikasjon.

Men kanskje tar jeg feil? Bare en tanke...

[Gjest hvakalledette?]

Føler du at du trenger en innleggelse? Synes du i tilfellet at det er vanskelig å kommunisere dette på vanlig måte? Av og til kan jeg få tanker om at man velger symptomuttrykk heller enn vanlig kommunikasjon.

Men kanskje tar jeg feil? Bare en tanke...

Jeg tror jeg av og til ønsker det for å slippe å ta ansvar for meg selv en stund, og for å slippe å ha kontroll. For å bli tvunget til noe jeg ikke klarer selv. Men dette føles ikke som rette fokus, eller rett motivasjon for innleggelse. Og dessuten ønsker jeg ikke å være borte fra familien min og datteren min. Jeg skulle bare ønske at noen kom og tok fra meg valget, men det er jo av svakhet og stress og ubehag jeg ønsker det.

[frosken]

Skulle vel helst bare ønsker at det fantes måter jeg kan jobbe mot å bli frisk på før jeg er klar for å spise mer.

Konkrete måter å motivere meg selv på, konkrete ting å jobbe med som ikke innebærer å putte mer mat i munnen. Hva er skrittet før økt matinntak? Er det ikke noe steg der? Blir man bare sykere og sykere og sykere helt til man begynner å spise igjen? Ingen roligere og mer kontrollerbar tilnærming?

Som sagt; jeg er bare veldig sliten og veldig lei meg for at jeg har rotet meg oppi dette.

Løsningen ligger i å spise. Finnes ingen annen løsning som er hokus-pokus. Foreslår at du leser litt på f.eks. Modums sider om hva de krever at sine sf-pasienter.

http://www.modum-bad.no/ukesprogrammet/cms/227

http://www.modum-bad.no/filarkiv/File/2012/pdf-filer/SAMARBEIDSAVTALE_FOR_SSF_rev_08_10_12.pdf

[Gjest hvakalledette?]

Jeg tror du bør uttrykke tydelig - i hvert fall for deg selv - hva det er du ønsker å oppnå. Ut i fra måten du har skrevet om dette på, så virker det nærliggende å tenke at du ønsker at noen andre skal ta over kontrollen, mens du selv ønsker å få lov til å regrediere.

Jeg ser at du og Bibben svarte ganske likt på dette innlegget mitt, så da er det kanskje noe i det.

Dere er fantastisk flotte som tar dere tid, det må jeg bare si.