Redd. Dissosiasjon. Gjør ting uten å ha kontroll

[florista]

Nå er jeg redd og usikker:(

For over en uke siden ble jeg utskrevet fra DPS døgnavdeling. Jeg følte meg klar tror jeg og ønsket det veldig sterkt selv. Planen nå er å få videre oppfølging fra psykolog på poliklinikken noe som vi så vidt er i gang med.

Jeg har PTSD og dissosiativ lidelse. Under innleggelsen slet jeg litt med at jeg "forsvant" litt. Dette hjalp ved at de som jobbet der skjønte hva som skjedde og fikk ved hjelp av diverse tiltak dratt meg tilbake til virkeligheten.

Nå som jeg er hjemme alene klarer jeg ikke å få denne kontrollen selv. Dette medfører at når jeg forsvinner for meg selv, og gjør dumme ting som jeg føler jeg ikke har kontroll over. Dette skammer jeg meg veldig over. Ble blant annet hentet av ambulanse pga inntak av for mye medisiner.

Jeg vil svært ikke innlegges igjen, samtidig så er jeg "redd" meg selv... For hva jeg kan finne på... Jeg kunne ønske det fantes en mellomting... dagpost er for skummelt, fordi jeg ikke tør å ikke ha et rom å trekke meg tilbake på når jeg blir for redd. For man kan vel ikke være på en døgnpost på dagtid og sove hjemme?

Hva er den beste behandlingen for å få kontroll over dette?

Kan legge til at jeg er redd nesten hele tiden.

Mvh

[XbellaX]

Ta dette opp med din behandler og be om råd. Der finnes teknikker du kan bruke for å hente deg inn, etterhvert kan du bli så dyktig på dem at du klarer å avlede/stanse at du forsvinner. Det blir ofte små humret av men fysisk aktivitet kan være den beste medisin, også mot dette. Spenn på deg jogge eller gå skoene og velg ruter som krever at du er fokusert, gjerne en ny rute hver dag slik at du ikke lærer deg å kjenne små hinder i veien. Skogsturer er definitivt å anbefale men en kronglete by-vei er heller ikke dumt.

Jeg vil du skal kjenne at føttene dine presse mot bakken, kjenne at du ikke flyter ut og konsentrere deg om hvert steg du tar, forsøk 45- 60 min hver eneste dag. Legg gjerne inn intervaller og har du mulighet så bytt mellom aktiviteter. Styr unna yoga, velg aktiviteter som svømming, gå/jogging, boksing på en sandsekk. I tillegg til aktivitet bør du finne deg en bok å skrive i, før opp det du gjør, tving degselv til å legge planer for dagen og hukk av når du gjør dem. Kjenner du at du begynner å skli ut kan du hente isbiter i frysen, gå med dem i hånden og kjenn på dem mens du "krever" av deg selv å være her.

[florista]

Ta dette opp med din behandler og be om råd. Der finnes teknikker du kan bruke for å hente deg inn, etterhvert kan du bli så dyktig på dem at du klarer å avlede/stanse at du forsvinner. Det blir ofte små humret av men fysisk aktivitet kan være den beste medisin, også mot dette. Spenn på deg jogge eller gå skoene og velg ruter som krever at du er fokusert, gjerne en ny rute hver dag slik at du ikke lærer deg å kjenne små hinder i veien. Skogsturer er definitivt å anbefale men en kronglete by-vei er heller ikke dumt.

Jeg vil du skal kjenne at føttene dine presse mot bakken, kjenne at du ikke flyter ut og konsentrere deg om hvert steg du tar, forsøk 45- 60 min hver eneste dag. Legg gjerne inn intervaller og har du mulighet så bytt mellom aktiviteter. Styr unna yoga, velg aktiviteter som svømming, gå/jogging, boksing på en sandsekk. I tillegg til aktivitet bør du finne deg en bok å skrive i, før opp det du gjør, tving degselv til å legge planer for dagen og hukk av når du gjør dem. Kjenner du at du begynner å skli ut kan du hente isbiter i frysen, gå med dem i hånden og kjenn på dem mens du "krever" av deg selv å være her.

Tusen takk for svar.

Det var denne "dørstokkmila", men jeg skal inderlig prøve å komme meg ut daglig. "Problemet" er bare at jeg er så redd for at det skal skje noe vondt med meg mens jeg er ute. Da er det mye tryggere hjemme under pleddet eller dynen.

Det som også skremmer meg er at jeg føler jeg ikke har helt kontroll på dette med medisininntak. Jeg tar de faste medisinene, men jeg tar også litt mer. Og når jeg først har tatt litt, så forsvinner jeg og plutselig har jeg tatt for mange.

Og når jeg kommer til meg selv igjen, medisinene er ute av kroppen, så kjenner jeg på et savn av det. Det var godt å kjenne at kroppen forsvinner, at den "gir opp" og jeg slipper å tenke og føle... samtidig vil jeg jo så gjerne ikke gjøre dette...

Jeg vurderer innleggelse igjen, men klarer ikke helt å se at det er så bra det heller? Jeg må jo lære meg å leve ute i livet? Jeg er bare redd for at jeg skal gjøre noe mer alvorlig dumt...

Jeg kunne ønske det fantes en mellomting. Eller noe intensivt opplegg jeg kunne være med på.

Varsom hilsen

[frosken]

Tusen takk for svar.

Det var denne "dørstokkmila", men jeg skal inderlig prøve å komme meg ut daglig. "Problemet" er bare at jeg er så redd for at det skal skje noe vondt med meg mens jeg er ute. Da er det mye tryggere hjemme under pleddet eller dynen.

Det som også skremmer meg er at jeg føler jeg ikke har helt kontroll på dette med medisininntak. Jeg tar de faste medisinene, men jeg tar også litt mer. Og når jeg først har tatt litt, så forsvinner jeg og plutselig har jeg tatt for mange.

Og når jeg kommer til meg selv igjen, medisinene er ute av kroppen, så kjenner jeg på et savn av det. Det var godt å kjenne at kroppen forsvinner, at den "gir opp" og jeg slipper å tenke og føle... samtidig vil jeg jo så gjerne ikke gjøre dette...

Jeg vurderer innleggelse igjen, men klarer ikke helt å se at det er så bra det heller? Jeg må jo lære meg å leve ute i livet? Jeg er bare redd for at jeg skal gjøre noe mer alvorlig dumt...

Jeg kunne ønske det fantes en mellomting. Eller noe intensivt opplegg jeg kunne være med på.

Varsom hilsen

Jeg synes du skal ta konsekvensene av ditt uryddige medisininntak og be om å få utlevert dosett fra hjemmesykepleien for noen få dager av gangen.

[florista]

Jeg synes du skal ta konsekvensene av ditt uryddige medisininntak og be om å få utlevert dosett fra hjemmesykepleien for noen få dager av gangen.

Takk for svar

Det har jeg hatt for lenge siden. Dosett av hjemmesykepleien. Men problemet er at det er så lett å få kjøpt medisiner på apoteket som kan gjøre skade...

[frosken]

Takk for svar

Det har jeg hatt for lenge siden. Dosett av hjemmesykepleien. Men problemet er at det er så lett å få kjøpt medisiner på apoteket som kan gjøre skade...

Jeg er overbevist om at du er i stand til å la være å kjøpe medikamenter på apotek eller i butikker.

[florista]

Jeg er overbevist om at du er i stand til å la være å kjøpe medikamenter på apotek eller i butikker.

Jeg håper det.

Jeg skal ta dette opp med behandler.

[frosken]

Jeg håper det.

Jeg skal ta dette opp med behandler.

Jeg tenker det er en viss forskjell på det at du tar for mye medisiner mens du holder på å ta medisinene dine og det å gå i butikken og planlegge et overforbruk ved å kjøpe medisiner til senere bruk.

Snakk med behandler, drøft hva som er den beste løsningen nå.

[XbellaX]

Jeg håper det.

Jeg skal ta dette opp med behandler.

''Jeg håper det.''

Du skriver på en måte som gjør at du lar det være opp til noe annet enn deg selv. Dette er valg du må ta. Du kan sette deg i passasjersetet og bli en nærmest hjelpeløs tilskuer, eller du kan ta kontroll over ratt og pedaler. Det krever enormt med krefter men det er fullt mulig å lære seg teknikker som gjør at man får tilbake kontroll og tar livet av dissosieringen.

[florista]

''Jeg håper det.''

Du skriver på en måte som gjør at du lar det være opp til noe annet enn deg selv. Dette er valg du må ta. Du kan sette deg i passasjersetet og bli en nærmest hjelpeløs tilskuer, eller du kan ta kontroll over ratt og pedaler. Det krever enormt med krefter men det er fullt mulig å lære seg teknikker som gjør at man får tilbake kontroll og tar livet av dissosieringen.

Tusen takk for svar begge to.

Jeg skal jobbe hardt videre med å få kontroll på dissosiasjonen. Og mens jeg var innlagt ga jeg fra meg de aller fleste medisiner jeg hadde for å unngå å gjøre noe dumt. Og jeg skal jobbe hardt med meg selv for å ikke kjøpe nye.

Det er så utrolig skummelt at jeg føler at jeg ikke har kontroll. Jeg er egentlig en kontrollfreak.

Mvh

[frosken]

Tusen takk for svar begge to.

Jeg skal jobbe hardt videre med å få kontroll på dissosiasjonen. Og mens jeg var innlagt ga jeg fra meg de aller fleste medisiner jeg hadde for å unngå å gjøre noe dumt. Og jeg skal jobbe hardt med meg selv for å ikke kjøpe nye.

Det er så utrolig skummelt at jeg føler at jeg ikke har kontroll. Jeg er egentlig en kontrollfreak.

Mvh

''Det er så utrolig skummelt at jeg føler at jeg ikke har kontroll. Jeg er egentlig en kontrollfreak.

''

Noen ganger er det mer konstruktivt å fokusere på det at man klarer å _ikke_ ha kontroll over noe, enn det motsatte. Du trenger kanskje å reflektere mer over hvorfor du velger å gi fra deg kontrollen over egne handlinger?