Diagnose

[Gjest Åpen og ærlig]

Hei! Jeg er en mann på snart 29 år som har full jobb og egen leilighet. Jeg røyker hasj ofte men ikke mer en at jeg klarer jobben. Dette hjelper. Jeg har ekstreme ferdigheter i alt jeg tar i som interesserer meg. Høy logisk/matematisk, musikalsk, sosial og intuitiv intelligens. Sistnevnte gir meg muligheten til å si at jeg er ekstremt selvopptatt, samtidig som jeg har veldig lav selvrespekt. Jeg observerer at mennesker har lett for å like/forelske seg i personligheten min i begynnelsen, men at samtlige jeg har møtt i livet glir sakte bort og blir borte. Dette ender ut i depresjon fordi jeg forstår hvorfor de blir borte og jeg er helt enig med dem, dette er veldig vondt å akseptere. Det jeg selv oppfatter som min feil er at jeg snakker mye og klarer ikke å stoppe, jeg blir for åpen og åpenbart forventer det samme av dem. Det blir jo såklart veldig intens for mine stakkars lyttere. Det bare renner ut av meg alt mellom himmel og jord som åpenbart ikke interesserer de jeg snakker med i lengden. Jeg forventer på en måte at alle skal høre hva jeg har å si, og at de skal være enige, for min virkelighet er jo sann. Dette skjer når jeg blir trygg nok med den personen jeg åpner meg for. Dere kjenner sikkert mange som snakker mye, men i dette tilfelle er det ganske ekstremt. Ikke absurd men godt over normalt. Jeg er også pretensiøs men samtidig har jeg ting å vise til, som platesalg, mensa-medlemskap osv... Jeg er klar over at min falske selvsikkerhet lyser opp og at folk får skrytepaver langt oppe i halsen. Men jeg jobber bevisst med å ikke snakke om meg selv eller ting jeg har gjort eller gjør. Jeg snakker overveldene varmt om andre for at de skal like meg. Dette gjør at jeg fremstår som falsk, for mennesker vet når de møter på et intellekt som huser større kapasitet enn dem selv. Det er på en måte et forsøk på å passe inn. Jeg har hatt selvmordstanker siden 9-10 års alderen. Jeg har ofte truet med det for oppmerksomhet. Jeg lar frustrasjon gå utover samboeren min som nå flytter ut, og det gjør hun helt rett i. Jeg spiser sjelden og er sykelig tynn. Jeg er ofte skuffet over menneskeligheten og intelligensnivået til gjennomsnittsmennesket. Jeg er ekstremt emosjonell. Mye raseri, men har aldri utøvd vold. Jeg tenker svart/hvitt altså veldig objektiv. Jeg ønsker ikke råd om sosial ferdsel eller hvordan jeg blir kvitt plagene. Jeg ønsker en diagnose så jeg kan få hjelp. Jeg veit jeg høres ut som at jeg vil være smartere en det jeg er, men jeg har vært hos psykologer og alle føler seg underlegne og blir defensive isteden for å gjøre jobben sin. Jeg håper at det er forståelse for min lidelse og at jeg ikke blir sett på som en pretensiøs, selvsentrert tulling som egentlig ikke har en lidelse men som bare søker oppmerksomhet. Vær så snill å ikke rakk ned på at jeg er en arrogant drittsekk, det vet jeg. Fortell meg hva som gjør at jeg er det. Hilsen en sønderslagen sjel. Ps: Beklager rotete tekst. Takk

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg antar at dette er en personlighetsforstyrrelse i cluster B med innslag både av dramatiserende, narsissistisk og borderline.

[Gjest en underlegen og defensiv motorPrøysen]

"Jeg veit jeg høres ut som at jeg vil være smartere en det jeg er, men jeg har vært hos psykologer og alle føler seg underlegne og blir defensive isteden for å gjøre jobben sin."

Der har du en del av problemet ditt. Du har ingen forutsetning for å vite at psykologene du har vært hos har følt det slik, likevel går du ut fra det som en sannhet. Hvis du går til en ny psykolog vil nok han også være underlegen og defensiv. Din utfordring blir da å gi ham en sjanse likevel.

For et råd om hva du kan gjøre selv, med én gang, les dette: http://thelastpsychiatrist.com/2010/02/the_other_ego_epidemic.html

[Kingnothi]

Jeg antar at dette er en personlighetsforstyrrelse i cluster B med innslag både av dramatiserende, narsissistisk og borderline.

Takk for svar! Jeg kan godt kjenne meg igjen i det meste. Narsissistisk er jeg nok.

Kjenner meg godt igjen i 'emosjonell ustabil persjonlighetsforstyrrelse'

Jeg behersker sinne adekvat og har stor empati for folk og dyr rundt meg. Jeg får bestille en time hos psykolog for å prøve og finne ut en løsning med en ydmyk holdning.

[Kingnothi]

"Jeg veit jeg høres ut som at jeg vil være smartere en det jeg er, men jeg har vært hos psykologer og alle føler seg underlegne og blir defensive isteden for å gjøre jobben sin."

Der har du en del av problemet ditt. Du har ingen forutsetning for å vite at psykologene du har vært hos har følt det slik, likevel går du ut fra det som en sannhet. Hvis du går til en ny psykolog vil nok han også være underlegen og defensiv. Din utfordring blir da å gi ham en sjanse likevel.

For et råd om hva du kan gjøre selv, med én gang, les dette: http://thelastpsychiatrist.com/2010/02/the_other_ego_epidemic.html

Hei igjen og takk for svar. Da har du det samme som meg du da, som går ut ifra at jeg ikke er intelligent eller kunnskapsrik nok til å få en psykolog snurt? Og går ut ifra at det er sannhet?

Ikke at jeg prøver på det så klart. Uansett, skal en psykolog hanskes med det profesjonelt uten å blande inn egne følelser og reaksjoner. Hvis ikke blir det jo som å prate eller diskutere med hvem som helst. Men personlighetsforstyrrelsen min gjør meg arrogant og spydig, så hva gjør jeg?

[motorPrøysen]

Hei igjen og takk for svar. Da har du det samme som meg du da, som går ut ifra at jeg ikke er intelligent eller kunnskapsrik nok til å få en psykolog snurt? Og går ut ifra at det er sannhet?

Ikke at jeg prøver på det så klart. Uansett, skal en psykolog hanskes med det profesjonelt uten å blande inn egne følelser og reaksjoner. Hvis ikke blir det jo som å prate eller diskutere med hvem som helst. Men personlighetsforstyrrelsen min gjør meg arrogant og spydig, så hva gjør jeg?

"Men personlighetsforstyrrelsen min gjør meg arrogant og spydig, så hva gjør jeg?"

Du oppfører deg mot andre som om du ikke var arrogant og spydig, selv om du kanskje føler det sånn inni deg. Forsøk denne livsfilosofien en stund: Ditt virkelige jeg er den omgivelsene dine oppfatter deg som, ikke den du føler du egentlig er.