Vanlig med ekstrem utmattelse v PTSD/dissosiasjo

[florista]

Er det uvanlig eller vanlig at man kan få en ekstrem utmattelsesfølelse av PTSD / dissosiasjon?

Jeg føler at jeg går i bakken hvert øyeblikk:( Hva kan gjøres med dette i tilfelle?

Varsom hilsen

[Gjest poncho]

Du bruker sikkert masse energi på dette, så det er jo ikke rart om du blir utmattet. Det er vel heller normalt i din situasjon.

[florista]

Du bruker sikkert masse energi på dette, så det er jo ikke rart om du blir utmattet. Det er vel heller normalt i din situasjon.

Tusen takk for svar.

Det er kanskje ikke så rart nei... jeg håper bare at det snart kan gå over...

[Gjest poncho]

Tusen takk for svar.

Det er kanskje ikke så rart nei... jeg håper bare at det snart kan gå over...

Det tok sikkert ei stund å bli så syk som du er nå også? Da må du sikkert regne med at det kan ta ei stund før du blir bedre/friskere. Regn også med at det vil gå litt opp og ned ei stund framover. Kanskje er det bedre å godta at ting er sånn nå og ikke kjempe imot? Godta at tankene og følelsene er sånn og at de ikke er farlige.

[AnonymBruker]

Er det uvanlig eller vanlig at man kan få en ekstrem utmattelsesfølelse av PTSD / dissosiasjon?

Jeg føler at jeg går i bakken hvert øyeblikk:( Hva kan gjøres med dette i tilfelle?

Varsom hilsen

Jeg leste om reaksjoner på traumatiske hendelser på Kriser.no

Nedsatt energi, tretthet og utmattelse som ikke går over med hvile, er en av reaksjonene som en kan få etter den akutte fasen. Jeg har dette også.

http://www.kriser.no/reaksjoner/

I dag leste jeg om noen som har opplevd å bli bedre etter å ha begynt med LDN

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/392654-nhd-lavdose-naltrekson-og-psyken/#entry3483055

Anonymous poster hash: bdd55...1a9

[AnonymBruker]

Er det uvanlig eller vanlig at man kan få en ekstrem utmattelsesfølelse av PTSD / dissosiasjon?

Jeg føler at jeg går i bakken hvert øyeblikk:( Hva kan gjøres med dette i tilfelle?

Varsom hilsen

Det er veldig, veldig vanlig. Det fikk i allefall jeg som svar da jeg spurte psykologen min omtrent et indentisk formulert spørsmål. Det er vanlig, men ufarlig. Men skjønner og vet at det er upraktisk og slitsomt når det står på. 

 

Hva du skal gjøre? Hvil deg. Husk å puste. Vift litt med fingre og tær, kjenn hvor armene og bena er. Du kommer til å komme til deg selv igjen. Du kommer til å komme til hektene. Og så må du huske å ta vare på deg selv. Spis nok, og spis helst også sunt. Gå en tur om du orker. Gjør noe som gjør deg glad og som føles godt. Det trenger ikke å være noe stort. Men gjør _noe_.

Anonymous poster hash: 4cf5d...bf8