Navlesyndromet

[Madelenemie]

Hei!

Er det noe som heter det?

Eller er det bare en ide jeg har fått?

Det hele begynte med en pappa jeg traff utenfor skolen da jeg kom bærende med et terrariet med amfibier, jeg hadde vist frem og snakket med barna og på veien ut og egentlig inn også, møtte jeg voksne mennesker, og de var langt i fra så begeistret og glade som barna, de sa iiiik og gøsj og osjh og uæh, da de så hva jeg bar på.

Da jeg traff pappaen sa han "ååå så fantastisk", jeg smilte til han og sa "vil du holde?" ja for han ble så glad, snakket om guttedager og barnedrømmer :-) også satte jeg terrariet ned og løftet ut en liten krabat :-) Pappaen lo da den krøp på hånden hans. (mens han så på salamanderen, så jeg på han, for da så ikke han på meg, det viste jeg, det var en søt pappa, men en fin frisyre)

Jeg sa til pappaen " så hyggelig at du liker dem, det gjorde barna også, men de voksne sier bare æsj", han smilte til meg og sa " de voksne har oppdaget sin egen navle", jeg smilte tilbake og sa " ja vel".

Siden har jeg tenkt på det, ja at er det sånn det er, babyer, oppdager jo sine egne tær, de er søte når de henrykt griper etter dem som om det er noe fantastisk og utenfor rekkevidde, ja når de glipper, og man vanskelig finner tærne igjen.

Er det sånn med oss voksne at vi oppdager navlene våre og blir så opptatt med dem at vi helt mister perspektivet?

Jeg lurer litt på det?

I så fall burde man forstå at en navle er en navle, slik en tå egentlig bare er en tå/eller flere tær og at det viktigste ligger inni oss og langt utenfor, men ikke i navlegropen i vertfall.

[Gjest poncho]

Det er jo et uttrykk som heter noe sånt som å "ikke se lengre enn sin egen navle", eller noe sånt. Betyr noe sånt som at man er så opptatt av seg selv at man ikke ser noen andre.

[Gjest Cinnamongirl]

''Er det sånn med oss voksne at vi oppdager navlene våre og blir så opptatt med dem at vi helt mister perspektivet? Jeg lurer litt på det?

I så fall burde man forstå at en navle er en navle, slik en tå egentlig bare er en tå/eller flere tær og at det viktigste ligger inni oss og langt utenfor, men ikke i navlegropen i vertfall.''

Det er jo et utrykk - du tolker det muligens litt for bokstavelig :-)

[Mandolaika]

Det er jo et uttrykk som heter noe sånt som å "ikke se lengre enn sin egen navle", eller noe sånt. Betyr noe sånt som at man er så opptatt av seg selv at man ikke ser noen andre.

Heter det ikke å ikke se lengre enn til sin egen nesetipp?

[Mandolaika]

Det er noe som heter navlebeskuende også. Det er synonymt med selvopptatt, så det betyr å være ego.

[Gjest poncho]

Heter det ikke å ikke se lengre enn til sin egen nesetipp?

Ja, det er jo også et uttrykk, men her hvor jeg bor har jeg hørt uttrykket "å ikke se lengre enn til sin egen navle" :-)

[Madelenemie]

Det er noe som heter navlebeskuende også. Det er synonymt med selvopptatt, så det betyr å være ego.

Hei!

Ja okey takk, da er det nok det som kjennetegner voksne, jeg skal tenke mer på det :-)

[DoleMari]

Dette var en veldig søt og morsom historie Jeg synes du skriver så bra! Så koselig at du kunne dele denne opplevelsen med en pappa som er like begeistret som deg for disse dyrene. Regner med barna elsket det, og kanskje syntes det var littt små-skummelt også ? ;-)

Det kan nok hende jeg også hadde sagt Usj Ikke så glad i sånne dyr. Derimot hunder er jeg veldig glad i.

[Madelenemie]

Det er jo et uttrykk som heter noe sånt som å "ikke se lengre enn sin egen navle", eller noe sånt. Betyr noe sånt som at man er så opptatt av seg selv at man ikke ser noen andre.

Hei!

Takk.

Det er nok grunnen til at jeg liker barn bedre enn voksne, i vertfall nå som jeg er voksen selv. Når jeg var barn likte jeg ikke så godt barn, de var uforutsigbare, men i dag, liker jeg absolutt best barn, spesielt i alderen 4-16 år.

Det er vanskeligere med de voksne, de er fine de også, men det er så mye jeg lurer på hvorfor de sier.

Jeg har vist et hull og det skal jeg være glad for sier min psykiater, jeg tror det er sant, jeg gikk glipp av russetid og festing og utagerende festing, jeg trodde/lurte på om jeg savnet det når jeg oppdaget den delen av livet på min psykiaters kontor, men, nå i dag har jeg et bedre liv enn mange. Det er i vertfall stabilt og fylt av daglige gleder.

[Madelenemie]

Dette var en veldig søt og morsom historie Jeg synes du skriver så bra! Så koselig at du kunne dele denne opplevelsen med en pappa som er like begeistret som deg for disse dyrene. Regner med barna elsket det, og kanskje syntes det var littt små-skummelt også ? ;-)

Det kan nok hende jeg også hadde sagt Usj Ikke så glad i sånne dyr. Derimot hunder er jeg veldig glad i.

Hei!

Fint du er glad i hunder, hundesletten er full av voksne mennesker, de liker hunder alle sammen, jeg er den eneste der som foretrekker amfibier og katter.

Merkelig nok vet ikke menneskene der verken om Bergdammen som de står ca 200 m i fra og at den er et salamandereventyr, de vet ikke hva en salamander er og noen trodde sånne dyr lever i Afrika ??

De fleste barn mellom 4 og 8 år vet mer om amfibier enn voksne, voksne vet mer om hunder, jeg vet ikke hvorfor, men jeg skal tenke på det.

Takk

[DoleMari]

Hei!

Fint du er glad i hunder, hundesletten er full av voksne mennesker, de liker hunder alle sammen, jeg er den eneste der som foretrekker amfibier og katter.

Merkelig nok vet ikke menneskene der verken om Bergdammen som de står ca 200 m i fra og at den er et salamandereventyr, de vet ikke hva en salamander er og noen trodde sånne dyr lever i Afrika ??

De fleste barn mellom 4 og 8 år vet mer om amfibier enn voksne, voksne vet mer om hunder, jeg vet ikke hvorfor, men jeg skal tenke på det.

Takk

Jeg er ikke så veldig opplyst jeg heller, dessverre, om sånne dyr. Kanskje er det fordi barn er mer nysgjerrige og uredde?

Ja, mange flere er nok glad hunder. Det er litt mer kos med dem synes jeg da Det gir en glede og en ro for meg iallfall. Men vi er alle forskjellige, heldigvis for det :-)

[Madelenemie]

Jeg er ikke så veldig opplyst jeg heller, dessverre, om sånne dyr. Kanskje er det fordi barn er mer nysgjerrige og uredde?

Ja, mange flere er nok glad hunder. Det er litt mer kos med dem synes jeg da Det gir en glede og en ro for meg iallfall. Men vi er alle forskjellige, heldigvis for det :-)

Hei!

Ja og det begynner jeg også å se som en fordel :-)

Jeg er gift med et menneske som er ganske motsatt av meg, og han er jeg så glad i :-)

Det er mulig det har noe med nysgjerrighet å gjøre?

Forresten så oppdaget jeg enda en ny ting i dag som min psykiater ligner på meg på, det er merkelig. Jeg spurte henne, "men kjenner du noen andre som gjør sånn?" nei det gjorde hun ikke, men hun syns vist ikke det er så rart. Ja så er vi både like og forskjellige, jeg elsker henne, fordi hun liker meg selv om jeg har autisme. Hun er så snill mot meg, hele tiden, jeg er derfor heldig.

[Madelenemie]

''Er det sånn med oss voksne at vi oppdager navlene våre og blir så opptatt med dem at vi helt mister perspektivet? Jeg lurer litt på det?

I så fall burde man forstå at en navle er en navle, slik en tå egentlig bare er en tå/eller flere tær og at det viktigste ligger inni oss og langt utenfor, men ikke i navlegropen i vertfall.''

Det er jo et utrykk - du tolker det muligens litt for bokstavelig :-)

Hei!

Takk.

Ja er det et uttrykk så er det altså ikke en ide jeg fikk.

Jeg tror ikke jeg tolker det for bokstavelig, jeg har forstått at dette har med andre ting enn navlerynkene å gjøre.

[DoleMari]

Hei!

Ja og det begynner jeg også å se som en fordel :-)

Jeg er gift med et menneske som er ganske motsatt av meg, og han er jeg så glad i :-)

Det er mulig det har noe med nysgjerrighet å gjøre?

Forresten så oppdaget jeg enda en ny ting i dag som min psykiater ligner på meg på, det er merkelig. Jeg spurte henne, "men kjenner du noen andre som gjør sånn?" nei det gjorde hun ikke, men hun syns vist ikke det er så rart. Ja så er vi både like og forskjellige, jeg elsker henne, fordi hun liker meg selv om jeg har autisme. Hun er så snill mot meg, hele tiden, jeg er derfor heldig.

Jeg tror du også er veldig snill :-)

[Madelenemie]

Jeg tror du også er veldig snill :-)

Hei!

Jeg vil være snill og jeg prøver av hele mitt hjerte å være snill.

Men andre må si til meg hva jeg skal gjøre.

Jeg er derfor så glad for den naboen min som aldri inviterer meg på kaffe, men bare spør om jeg kan kjøre søppel, da får jeg hjulpet henne (for har ikke sertifikat og ikke mann lenger)

Hun sier også at jeg er snill, og den gamle damen jeg plukker kvister for, hun med det store huset og ingen egne barn, og min psykiater. Min verden er liten, men jeg tenker ofte på kartet, jeg har en fin bok som heter " "Bli kjent med alle verdens land" (194 stk) jeg tenker på menneskene i de landene og på hvor heldig jeg er, da er det fint jeg kan hjelpe naboen som var gift med en psykopat.

:-)

[Madelenemie]

Jeg tror du også er veldig snill :-)

Hei!

Jeg glemte:

Du er vel snill selv siden du setter barns behov foran din egen trygghet og komfort!

:-)

"salige er de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld for himmelriket er deres" :-)