Vanlig?

[Madelenemie]

Problemet mitt er vel heller at jeg ikke ser at jeg har et problem før noen andre påpeker det. Jeg er så vant til å ha lite energi og være syk at jeg tror livet skal være sånn. Det er også lett å gi opp og søke hjelp fordi man har prøvd så mye tidligere og tror ikke det er noe som kan hjelpe.

Det er ganske tøfft å presse seg hele tiden når kroppen ikke vil være med. Men jeg går turer, jeg stiller opp for andre, jeg lager mat helt til det sier stopp og da er det ikke noe mere å hente. Kanskje burde jeg søke hjelp før det går så langt, men jeg er lei av å syte og klage også.

Hei!

Du gir i vertfall meg mer energi :-)

Jeg sliter selv med at verden og lydene og menneskene blir så alt for mye, men så tenker jeg, putt øreproppene i ørene, spør noen, så ta dem ut og si det, ja at lydene stikker, derfor får vondt, også smil :-)

Verden og menneskene i den kjenner jeg nå, det er et system som er vanskelig for meg, og jeg trenger liksom deres hjelp til å navigere i den, fint menneskene er så vennlige og snille at de gladelig hjelper meg der de kan.

Sånn blir verden levelig og mulig og overkommelig selv for meg med mine vansker, jeg er så takknemlig for vennligheten og omsorgen i fra menneskene. Det gir mer energi og krefter til å stå på videre.

[Gondor]

Er ikke i jobb jeg heller, men jeg har aldri gitt opp håpet om at jeg en dag skal greie det. Jeg greier en del ting fordi jeg er veldig sta. Det går på overskuddet uansett hva jeg gjør.

Prøver å la legen styre medisinene mine, men når jeg merker at jeg begynner å bli veldig psykisk dårlig hender det at jeg øker hvis jeg har "vett" nok til det og det ikke har gått for langt. Jeg bruker å bli paranoid til det meste når jeg blir sånn syk, også medisiner. Paradokset er at det jo er bare AP som hjelper imot denne tilstanden.

Jeg tror man kommer langt med å godta at livet er som det har blitt. Når man vet at man har gjort det meste for å bli friskere, og så godt man kan, så må man kanskje slå seg til ro med dette?

Idag skinner ihvertfall solen og jeg skal ut, uansett hva det koster meg, tror frisk luft kan gjøre godt :-)

Kjempeviktig å akseptere livet som det er. Da får man en slags fred. Men det er ikke alltid like lett!

[Gondor]

Mener man blir aldri blottet for angst og negative følelser og ting.

Jeg opplever at hver dag har sin utfordring. En sjelden gang bare flyter jeg gjennom. Det er en fantastisk følelse. Men det gjelder vel å akseptere hver dag for det den er.

[stjernestøv]

Jeg opplever at hver dag har sin utfordring. En sjelden gang bare flyter jeg gjennom. Det er en fantastisk følelse. Men det gjelder vel å akseptere hver dag for det den er.

Ja, man må jo bare det.

[Gondor]

Ja, man må jo bare det.

Jeg har hatt en ganske intens dag. Det endte med tre neurontin og en sobril og en samtale med min far. Jeg har fått gjort mye idag. Tatt meg sammen og åpnet postkassen. Der haglet det med regninger. Men jeg åpnet alle konvoluttene og la dem pent i regningsskuffen. Det lettet på presset. Jeg har tatt meg en god og varm dusj og det var veldig avslappende. Regner med å lese litt før jeg legger meg.

[stjernestøv]

Jeg har hatt en ganske intens dag. Det endte med tre neurontin og en sobril og en samtale med min far. Jeg har fått gjort mye idag. Tatt meg sammen og åpnet postkassen. Der haglet det med regninger. Men jeg åpnet alle konvoluttene og la dem pent i regningsskuffen. Det lettet på presset. Jeg har tatt meg en god og varm dusj og det var veldig avslappende. Regner med å lese litt før jeg legger meg.

Skulle jo kjøpe ukeblader jeg i dag, søren. Er alt jeg klarer å lese for tiden. Fint å lese litt på senga.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du tar opp en meget viktig problemstilling.

Jeg har menge ganger opplevd at tidligere angstpasienter har oppfattet det som tilbakefall om de en tid har fått en helt forståelig bekymring og uro. Det samme med tidligere deprimerte som har oplevd å bli forståelig slitne med lite energi.

Gode og dårlige dager eller uker er normalt og rammer både friske, syke og tidligere syke.

[stjernestøv]

Du tar opp en meget viktig problemstilling.

Jeg har menge ganger opplevd at tidligere angstpasienter har oppfattet det som tilbakefall om de en tid har fått en helt forståelig bekymring og uro. Det samme med tidligere deprimerte som har oplevd å bli forståelig slitne med lite energi.

Gode og dårlige dager eller uker er normalt og rammer både friske, syke og tidligere syke.

''Gode og dårlige dager eller uker er normalt og rammer både friske, syke og tidligere syke''

Riktig, dårlige dager er ikke sykt :-)

Ingen er på topp hele tiden.

[Madelenemie]

''Gode og dårlige dager eller uker er normalt og rammer både friske, syke og tidligere syke''

Riktig, dårlige dager er ikke sykt :-)

Ingen er på topp hele tiden.

Hei!

Fint det du minnet meg om :-)

Jeg har det man kan kalle en dårlig dag i dag. Den startet bra, med listen over alt jeg skulle ordne dene fridagen, men når jeg kom for å handle dyretingene traff jeg en mann der som så så intenst på meg, at jeg bare ble stående å se ned.

Jeg strever med å se der jeg skal, i vertfall litt, inn i øynene, inni i mellom setningene, men fordi han stirret på meg mens han smilte hele tiden, ble mine øyne sittende fast i skoene hans, ja for jeg måtte jo konsentrere meg om handlelisten. I dag var døren rullet ned da jeg jeg kom, fordi det er høst så det var annerledes fra når jeg kom på sensommeren og det kom så uforberedt på meg, jeg ble derfor litt usikker på hvor jeg skulle gå inn, siden rulledøren var stengt. Bare en sånn liten forandring gjorde sitt til at jeg hang igjen og ikke fikk helt med meg resten, kanskje han så jeg virket forvirret og derfor så på meg. Jeg gikk jo inn en helt annen dør.

Og sånn fortsatt det, systemet var nytt i dag, de andre mennene tar tingene for meg å løfter i bilen, i dag ble jeg usikker og begynte å løfte selv, så hørte jeg han sa bak meg, "du er sterk du", jeg smilte, men jeg fant ikke noe å si, og jeg ville ikke ha øynene hans mer på meg.

Jeg misliker når ting endrer seg, men i vertfall har jeg fortsatt der jeg slapp, må ordne dyrenes bosteder i dag, så det hjelper å tenke at selv om det er en sånn dag i dag der jeg hater å ha asperger syndrom, så var i går en god dag og i dag er kanskje bare i dag og imorgen er det bedre.

Ja vi har alle gode og dårlige dager :-)

[stjernestøv]

Hei!

Fint det du minnet meg om :-)

Jeg har det man kan kalle en dårlig dag i dag. Den startet bra, med listen over alt jeg skulle ordne dene fridagen, men når jeg kom for å handle dyretingene traff jeg en mann der som så så intenst på meg, at jeg bare ble stående å se ned.

Jeg strever med å se der jeg skal, i vertfall litt, inn i øynene, inni i mellom setningene, men fordi han stirret på meg mens han smilte hele tiden, ble mine øyne sittende fast i skoene hans, ja for jeg måtte jo konsentrere meg om handlelisten. I dag var døren rullet ned da jeg jeg kom, fordi det er høst så det var annerledes fra når jeg kom på sensommeren og det kom så uforberedt på meg, jeg ble derfor litt usikker på hvor jeg skulle gå inn, siden rulledøren var stengt. Bare en sånn liten forandring gjorde sitt til at jeg hang igjen og ikke fikk helt med meg resten, kanskje han så jeg virket forvirret og derfor så på meg. Jeg gikk jo inn en helt annen dør.

Og sånn fortsatt det, systemet var nytt i dag, de andre mennene tar tingene for meg å løfter i bilen, i dag ble jeg usikker og begynte å løfte selv, så hørte jeg han sa bak meg, "du er sterk du", jeg smilte, men jeg fant ikke noe å si, og jeg ville ikke ha øynene hans mer på meg.

Jeg misliker når ting endrer seg, men i vertfall har jeg fortsatt der jeg slapp, må ordne dyrenes bosteder i dag, så det hjelper å tenke at selv om det er en sånn dag i dag der jeg hater å ha asperger syndrom, så var i går en god dag og i dag er kanskje bare i dag og imorgen er det bedre.

Ja vi har alle gode og dårlige dager :-)

''Ja vi har alle gode og dårlige dager :-)''

Det har vi, med eller uten diagnoser :-)

[Gjest germimate]

Du tar opp en meget viktig problemstilling.

Jeg har menge ganger opplevd at tidligere angstpasienter har oppfattet det som tilbakefall om de en tid har fått en helt forståelig bekymring og uro. Det samme med tidligere deprimerte som har oplevd å bli forståelig slitne med lite energi.

Gode og dårlige dager eller uker er normalt og rammer både friske, syke og tidligere syke.

Takk for at du deler denne erfaringen og svaret med oss. Det er så greit å være klar over det når det butter imot.