Exmannen

[Gondor]

Jeg er separert på 7. året og vi bor 2 min fra hverandre. Jeg har eneansvaret for barna som er 19, 17 og 11. Han har aldri bidratt med noe økonomisk. For noen år siden hadde han barna på besøk fra lørdag ettermiddag til søndag ettermiddag, men nå er det helt slutt. Selv den minste har sluttet å spørre etter ham.

Han er uten energi, har angst, orker svært lite og er periodedranker. Men jeg er avhengig av han rent psykologisk. Hver dag ringer jeg ham for å spørre hvordan han har det. Og jeg inviterer meg selv over til en kopp te. Jeg trenger noen å prate med og vi kan ha fine samtaler. Han ringer meg aldri bortsett fra når han vil at jeg skal gjøre noe for ham. Når jeg ringer til ham spør han meg veldig ofte om jeg kan handle for ham. Selv orker han ikke. Selv ikke å være med meg i butikken. Dette sliter meg fullstendig ut. For meg er det en belastning å ha to handlelister, fylle opp handlevognen med to sett varer, betale med to forskjellige kort, putte alt oppi separate poser og kjøre varene hjem til ham. Høres det urimelig ut at dette plager meg og gjør meg stresset? Jeg får rett og slett vondt i maven. Jeg kom til ham i dag etter at han hadde bedt meg handle for ham. Jeg sa ifra om at jeg synes det er slitsomt for meg å handle for ham. Da sa han at han hadde gjort det for meg uten å nøle hvis jeg var i samme situasjon som ham. Han sa at i et forhold gjelder det å gi og ta. Han gir meg trøst når jeg har det vanskelig, jeg handler for ham.

Dette gjør meg så stresset! Som sagt går jeg hele tiden rundt med vondt i maven og jeg føler meg irritert. Av og til får jeg lyst til å si at her kommer tjeneren, når jeg kommer med varene hans.

Jeg har gjort meg avhengig av å ringe ham og besøke ham hver dag. Jeg skjønner at dette ikke er sunt, men hvor skal jeg finne styrke fra til å si ifra om at dette makter jeg ikke? Jeg er så redd for at han skal bli sint og sur på meg. Jeg oppdrar tre barn alene og har mer enn nok med det.

Jeg har lovet ham å kjøre ham til Drammen på en fest (vi bor i Oslo og til Drammen er det fire mil) og hente ham når han ringer. Det blir 16 mil for meg å kjøre til sammen. Nå angrer jeg bittert på det. Er det ok å si ifra om at jeg plutselig har fått andre planer og ikke kan kjøre ham?

Jeg føler meg dum og svak. Hvordan skal jeg komme meg ut av dette avhengighetsforholdet?

[Lillemus]

Du vet at du MÅ sette ned foten og slutte å varte opp eksmannen din. Han utnytter deg til siste trevl og du skylder ham ingenting.

Bestem deg for at i morgen (eller en annen dag) skal du ikke ringe ham og hold deg til det. Ta en dag av gangen. Neste gang han ringer og spør deg om en tjeneste så har du ikke tid, sier at han må spørre noen andre eller gjøre det selv og så legger du på røret.

Har han krefter til å dra på fest så klarer han å dra på butikken selv også.

[Gjest melmøll]

Jeg forstår ikke helt. Han er eksmannen din sier du, mens han argumenterer med at i et forhold gir og tar man. Dere er jo ikke i et forhold, du skylder han ingenting. Det jeg leser at innlegge ditt er at det du får ut av dette er en samtalepartner og han får praktisk hjelp i hverdagen. Jeg kan ikke forstå at dette kan fungere for dere.

Jeg forstår at du fortsatt er følelsesmessig tilknyttet til han for det tar tid å jobbe med. Men du vil alltid være det om dere fortsetter som nå. Funker det for deg å være avhengig av eksen? stiller han opp for deg? Det er vel og bra at dere er så gode venner at dere kan omgåes og snakkes daglig men er det virkelig bra for deg? Har du noen andre du kan snakke med? Kanskje du trenger å være alene litt for å bli selvstendig, selv om det kan bli litt ensomt, kan det føre noe godt med seg på sikt?

[Gondor]

Du vet at du MÅ sette ned foten og slutte å varte opp eksmannen din. Han utnytter deg til siste trevl og du skylder ham ingenting.

Bestem deg for at i morgen (eller en annen dag) skal du ikke ringe ham og hold deg til det. Ta en dag av gangen. Neste gang han ringer og spør deg om en tjeneste så har du ikke tid, sier at han må spørre noen andre eller gjøre det selv og så legger du på røret.

Har han krefter til å dra på fest så klarer han å dra på butikken selv også.

Jeg har bestemt meg for å ikke ringe ham i morgen. Jeg

[EnolaGay]

Lese litt om "medavhengighet"? Du høres ut som meg og min mor, før jeg sendte hele sulamitten mentalt på bålet og ble ferdig med alt sammen.

Definer for deg selv nøyaktig HVA det er du er avhengig av. Og bestem deg for å slutte! :0)

[Gondor]

Jeg forstår ikke helt. Han er eksmannen din sier du, mens han argumenterer med at i et forhold gir og tar man. Dere er jo ikke i et forhold, du skylder han ingenting. Det jeg leser at innlegge ditt er at det du får ut av dette er en samtalepartner og han får praktisk hjelp i hverdagen. Jeg kan ikke forstå at dette kan fungere for dere.

Jeg forstår at du fortsatt er følelsesmessig tilknyttet til han for det tar tid å jobbe med. Men du vil alltid være det om dere fortsetter som nå. Funker det for deg å være avhengig av eksen? stiller han opp for deg? Det er vel og bra at dere er så gode venner at dere kan omgåes og snakkes daglig men er det virkelig bra for deg? Har du noen andre du kan snakke med? Kanskje du trenger å være alene litt for å bli selvstendig, selv om det kan bli litt ensomt, kan det føre noe godt med seg på sikt?

Kanskje jeg rett og slett skal holde ut den ensomheten, for nå tror jeg at jeg har kommet til et metningspunkt. Ja, nå har jeg bestemt meg. Ingen telefonsamtale i morgen med mindre det er for å avlyse lørdagens taxitjeneste.

[Gjest melmøll]

Kanskje jeg rett og slett skal holde ut den ensomheten, for nå tror jeg at jeg har kommet til et metningspunkt. Ja, nå har jeg bestemt meg. Ingen telefonsamtale i morgen med mindre det er for å avlyse lørdagens taxitjeneste.

Det høres ut som en god ide. Jeg har også tatt et lignende valg, hender det føles ensomt men det er verdt det for det kjennes så utrolig godt å stå på egne bein og ikke være avhengig av en person som ikke gjør deg bra. Er du redd for hans reaksjon eller er du redd for å selv miste han? Har du ikke allerede gått fra han? Da har du jo tatt det standpunktet allerede, du kunne jo ikke vite da at han ville ha jevnlig kontakt med sin eks?

[Gondor]

Det høres ut som en god ide. Jeg har også tatt et lignende valg, hender det føles ensomt men det er verdt det for det kjennes så utrolig godt å stå på egne bein og ikke være avhengig av en person som ikke gjør deg bra. Er du redd for hans reaksjon eller er du redd for å selv miste han? Har du ikke allerede gått fra han? Da har du jo tatt det standpunktet allerede, du kunne jo ikke vite da at han ville ha jevnlig kontakt med sin eks?

Jeg er både redd for hans reaksjon og redd for å miste ham. Jeg leker fortsatt familie. Jeg har jo ikke engang turt å ta ut skilsmisse! Jeg skjønner at dette må ta slutt. Det var tre uker han ikke ville ha kontakt med meg fordi han var sur på meg for en ting. De tre ukene var en befrielse. Den befrielsen kan jeg oppnå hvis jeg slutter å ringe ham.

[Gjest melmøll]

Sju år, 2 min avstand, og han har ikke kontakt med barna? Høres ut som en en veldig vanskelig situasjon. Hvis han ikke har tenkt til å stille opp for barna sine hvorfor skal du stille opp for han? Det er jo veldig synd for barna deres, men dersom han ikke har tenkt til å være en far for dem uansett hvor mye du har lagt til rette, så tenker jeg at det er bedre at du og barna ikke forventer noe og dermed slipper skuffelsen. Ta vare på deg selv og barna og hold deg unna eksen med god samvittighet.

[Gondor]

Lese litt om "medavhengighet"? Du høres ut som meg og min mor, før jeg sendte hele sulamitten mentalt på bålet og ble ferdig med alt sammen.

Definer for deg selv nøyaktig HVA det er du er avhengig av. Og bestem deg for å slutte! :0)

Googlet opp medavhengighet. Det traff spikern på hodet. Tror jeg skal lese mer om det. Kanskje få noen gode tips og råd.

[Gondor]

Sju år, 2 min avstand, og han har ikke kontakt med barna? Høres ut som en en veldig vanskelig situasjon. Hvis han ikke har tenkt til å stille opp for barna sine hvorfor skal du stille opp for han? Det er jo veldig synd for barna deres, men dersom han ikke har tenkt til å være en far for dem uansett hvor mye du har lagt til rette, så tenker jeg at det er bedre at du og barna ikke forventer noe og dermed slipper skuffelsen. Ta vare på deg selv og barna og hold deg unna eksen med god samvittighet.

Jeg har begynt å be ham på søndagsmiddag slik at han kan få sett barna. Dette gjør jeg for barnas skyld.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du treger ikke ta det opp med han. Du kan bare slutte å gjøre alle disse tingene.

PS. Du vedlikeholder også hans elendighet på denne måten

[Gondor]

Du treger ikke ta det opp med han. Du kan bare slutte å gjøre alle disse tingene.

PS. Du vedlikeholder også hans elendighet på denne måten

Ja du har vel rett. Jeg tror han utnytter meg. Når han skal kjøpe hasj, kommer han seg fint ut og drar på den andre kanten av byen for å handle. (Det har hent endel ganger at jeg har kjørt ham) Da burde han klare å handle mat selv også.

Jeg gjør ham vel en bjørnetjenste