Vet ikke lenger hvor mye jeg klarer

[florista]

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre.

Jeg er redd. Veldig redd. For at det skal skje noe vondt. Men jeg har heldigvis ikke særlig uro fordi om.

Ble utskrevet etter eget ønske fra DPS for snart 2 uker siden. Jeg følte at jeg hadde vært der lenge, lenger enn det som stod i papirene var normal innleggelsestid : 1-4 uker. Jeg hadde vært der i 7 uker eller noe.

Men jeg klarer meg ikke så bra. Jeg får i meg lite mat, går ned i vekt, som trigger anoreksien jeg hadde for mange mange år siden. Jeg har veldig sterke minnebilder og har mistet deler av impulskontrollen min. Spesielt de to - tre siste dagene.

Jeg faller mye ut og gjør da litt dumme ting. De to siste dagene har jeg tatt altfor mye medisiner og det merker jeg i dag. Jeg vil virkelig ikke si noe til noen om det, fordi jeg er redd for å bli innlagt igjen. Samtidig så merker jeg at jeg har mindre og mindre kontroll på hva jeg gjør.

Jeg sliter med maten, med minnebildene, med stemmene i hodet, selvskadingen som stadig er på grensen til å være farlig. Jeg er så fryktelig fryktelig sliten og vet ikke lenger hva jeg skal gjøre...

Mvh

[stjernestøv]

Hvis du skal få hjelp med dette, må du si det som det er. Og hva er så farlig med å bli innlagt igjen?

Har du barn?

[Gjest poncho]

Har du en behandler du kan snakke med? Om du har så ta kontakt med denne og forklar hvordan du har det. Bedre det enn å miste kontroll på alvor. Ikke morsomt å våkne på sykehuset pga overdose heller.

[florista]

Hvis du skal få hjelp med dette, må du si det som det er. Og hva er så farlig med å bli innlagt igjen?

Har du barn?

Ja, jeg har en behandler. Men det er en helt ny behandler for meg som jeg foreløpig ikke er helt trygg på.

Hun sier at jeg må ringe til henne om det blir vanskelig og før jeg gjør noe dumt. Utenom åpningstid må jeg ta kontakt med legevakten. Men klarer ikke å se hva legevakten kan hjelpe meg med... er det ikke rart å dra dit for samtale?

Jeg føler at jeg kommer til å plage om jeg skal ringe henne før hver gang jeg er i ferd med å gjøre noe dumt...

Har "heldigvis" ikke barn, selv om jeg ønsker det på et tidspunkt. Men først må jeg bli bedre.

[florista]

Ja, jeg har en behandler. Men det er en helt ny behandler for meg som jeg foreløpig ikke er helt trygg på.

Hun sier at jeg må ringe til henne om det blir vanskelig og før jeg gjør noe dumt. Utenom åpningstid må jeg ta kontakt med legevakten. Men klarer ikke å se hva legevakten kan hjelpe meg med... er det ikke rart å dra dit for samtale?

Jeg føler at jeg kommer til å plage om jeg skal ringe henne før hver gang jeg er i ferd med å gjøre noe dumt...

Har "heldigvis" ikke barn, selv om jeg ønsker det på et tidspunkt. Men først må jeg bli bedre.

Hva vil de som jobber der tenke om jeg kommer tilbake så kort tid etter forrige innleggelse? At jeg er en person som bare ønsker oppmerksomhet?

[Gjest poncho]

Ja, jeg har en behandler. Men det er en helt ny behandler for meg som jeg foreløpig ikke er helt trygg på.

Hun sier at jeg må ringe til henne om det blir vanskelig og før jeg gjør noe dumt. Utenom åpningstid må jeg ta kontakt med legevakten. Men klarer ikke å se hva legevakten kan hjelpe meg med... er det ikke rart å dra dit for samtale?

Jeg føler at jeg kommer til å plage om jeg skal ringe henne før hver gang jeg er i ferd med å gjøre noe dumt...

Har "heldigvis" ikke barn, selv om jeg ønsker det på et tidspunkt. Men først må jeg bli bedre.

Hvis du ikke stoler på deg selv og hva du kan finne på, er det ikke da bedre og være innlagt? Hva er verst av å være innlagt, eller gjøre noe dumt?

[Gjest poncho]

Hva vil de som jobber der tenke om jeg kommer tilbake så kort tid etter forrige innleggelse? At jeg er en person som bare ønsker oppmerksomhet?

Nei, jeg tror ikke at de tenker slik. Er du syk er det et pluss at du søker hjelp. Jeg synes heller du er tøff som tørr å søke hjelp.

[florista]

Hvis du ikke stoler på deg selv og hva du kan finne på, er det ikke da bedre og være innlagt? Hva er verst av å være innlagt, eller gjøre noe dumt?

Jeg er veldig delt av meg.

En del av meg ønsker å rekke armene opp i været og si at jeg ikke takler dette. At jeg trenger hjelp til å ikke gjøre noe dumt, til å spise normalt og til å være i live. En annen del av meg tenker på alt styret rundt som vil være. For min mann. For resten av familien. Og hva vil de som jobber der tenke? Jeg er livredd for å bli oppfattet som en som bare ønsker oppmerksomhet.

[frosken]

Jeg får lyst til å være streng, florista, og si at det nå er på tide at du tar mer ansvar for deg selv. Siden du fungerer såpass dårlig, så bør du ta kontakt med behandler og fortelle akkurat hvordan du har det. Sammen bør dere bli enige mht hvorvidt du bør reinnlegges eller om dere skal iverksette andre tiltak.

Du beskriver en merkelig form for ansvarsfraskrivelse i forhold til ditt eget liv.

Håper du skjønner at jeg vil deg vel med å være så streng.

[florista]

Jeg får lyst til å være streng, florista, og si at det nå er på tide at du tar mer ansvar for deg selv. Siden du fungerer såpass dårlig, så bør du ta kontakt med behandler og fortelle akkurat hvordan du har det. Sammen bør dere bli enige mht hvorvidt du bør reinnlegges eller om dere skal iverksette andre tiltak.

Du beskriver en merkelig form for ansvarsfraskrivelse i forhold til ditt eget liv.

Håper du skjønner at jeg vil deg vel med å være så streng.

Jeg gråter nå for jeg er bare sliten og når folk blir strenge så blir jeg redd. Men jeg forstår med fornuften min at du ikke vil meg vondt.

I morgen skal jeg til psyk sykepleier. Skal snakke med henne da.

Har du frosken noen andre tiltak som kan tas i bruk, foruten innleggelse?

Varsom hilsen

[stjernestøv]

Ja, jeg har en behandler. Men det er en helt ny behandler for meg som jeg foreløpig ikke er helt trygg på.

Hun sier at jeg må ringe til henne om det blir vanskelig og før jeg gjør noe dumt. Utenom åpningstid må jeg ta kontakt med legevakten. Men klarer ikke å se hva legevakten kan hjelpe meg med... er det ikke rart å dra dit for samtale?

Jeg føler at jeg kommer til å plage om jeg skal ringe henne før hver gang jeg er i ferd med å gjøre noe dumt...

Har "heldigvis" ikke barn, selv om jeg ønsker det på et tidspunkt. Men først må jeg bli bedre.

Ring henne da, du kan ikke ha det sånn.

[Madelenemie]

Jeg gråter nå for jeg er bare sliten og når folk blir strenge så blir jeg redd. Men jeg forstår med fornuften min at du ikke vil meg vondt.

I morgen skal jeg til psyk sykepleier. Skal snakke med henne da.

Har du frosken noen andre tiltak som kan tas i bruk, foruten innleggelse?

Varsom hilsen

Hei!

** når folk blir strenge så blir jeg redd. Men jeg forstår med fornuften min at du ikke vil meg vondt. **

Det er bra du har fornuften, da kommer man langt:-)

Jeg ble selv redd før når noen andre ble strenge, jeg skilte ikke mellom strenghet og farlig sinne, ble redd de kunne slå meg tror jeg?, i dag vet jeg at mennesker ikke bare slår meg, derfor er jeg ikke redd mer. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så redd for sinne, jo jeg tror det var/er noe uforutsigbart ved det, og jeg liker ikke uforutsigbarhet. Nå har min psykiater forklart meg forskjellen på streng og sint og at sint ikke er farlig, bare sint og at går over. Det er jeg glad for.

[florista]

Hei!

** når folk blir strenge så blir jeg redd. Men jeg forstår med fornuften min at du ikke vil meg vondt. **

Det er bra du har fornuften, da kommer man langt:-)

Jeg ble selv redd før når noen andre ble strenge, jeg skilte ikke mellom strenghet og farlig sinne, ble redd de kunne slå meg tror jeg?, i dag vet jeg at mennesker ikke bare slår meg, derfor er jeg ikke redd mer. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så redd for sinne, jo jeg tror det var/er noe uforutsigbart ved det, og jeg liker ikke uforutsigbarhet. Nå har min psykiater forklart meg forskjellen på streng og sint og at sint ikke er farlig, bare sint og at går over. Det er jeg glad for.

Jeg har alltid taklet sinne veldig dårlig. Jeg blir veldig redd og trekker meg helt ut av situasjonen, enten fysisk eller psykisk. I tillegg reagerer jeg av og til med å ta urasjonelle valg. Feks selvskading. Som en slags lindring eller noe...

[Madelenemie]

Jeg har alltid taklet sinne veldig dårlig. Jeg blir veldig redd og trekker meg helt ut av situasjonen, enten fysisk eller psykisk. I tillegg reagerer jeg av og til med å ta urasjonelle valg. Feks selvskading. Som en slags lindring eller noe...

Hei!

Hm så rart, ja at du skader deg selv?

Jeg blir/ble først urolig, men på utsiden virker jeg helt rolig og kald.

(men det er bare på utsiden, jeg blir urolig inni meg)

Du må prøve å tenke fornuftige tanker, det gjelder også at du skader deg selv, det er ufornuftig, du må tenke mer konstruktivt, hva vil egentlig gjøre det bedre for meg? Hvis det virker for vanskelig, lag deg lister, disse listene leser du gjennom med jevne mellomrom, men du må ha noen til å hjelpe deg, jeg håper du har det.

Men hvorfor skader du deg selv egentlig?

[frosken]

Jeg gråter nå for jeg er bare sliten og når folk blir strenge så blir jeg redd. Men jeg forstår med fornuften min at du ikke vil meg vondt.

I morgen skal jeg til psyk sykepleier. Skal snakke med henne da.

Har du frosken noen andre tiltak som kan tas i bruk, foruten innleggelse?

Varsom hilsen

For meg høres det ut som om utskrivelsen var litt for dårlig planlagt, at dere ikke hadde planlagt godt nok hvordan du skulle klare deg hjemme. Av den grunn heller jeg mot å tro at en ny innleggelse kanskje er løsningen.

Alternativet kan være svært tett oppfølgning fra psykiatrisk sykepleier en periode. Men det forutsetter at de har kapasitet til det.

Jeg håper at du er helt ærlig med psykepleieren i morgen, - ingen kan hjelpe deg tilstrekkelig dersom du holder mye informasjon tilbake.

Jeg blir forøvrig ikke sint av det du leser, men jeg blir bekymret for at du er i ferd med å rote deg fullstendig bort og derfor forsøker jeg å være overtydelig (og streng) i det jeg skriver til deg. Jeg er ikke villig til å være med på å bagatellisere din tendens til å ta destruktive valg.

[florista]

For meg høres det ut som om utskrivelsen var litt for dårlig planlagt, at dere ikke hadde planlagt godt nok hvordan du skulle klare deg hjemme. Av den grunn heller jeg mot å tro at en ny innleggelse kanskje er løsningen.

Alternativet kan være svært tett oppfølgning fra psykiatrisk sykepleier en periode. Men det forutsetter at de har kapasitet til det.

Jeg håper at du er helt ærlig med psykepleieren i morgen, - ingen kan hjelpe deg tilstrekkelig dersom du holder mye informasjon tilbake.

Jeg blir forøvrig ikke sint av det du leser, men jeg blir bekymret for at du er i ferd med å rote deg fullstendig bort og derfor forsøker jeg å være overtydelig (og streng) i det jeg skriver til deg. Jeg er ikke villig til å være med på å bagatellisere din tendens til å ta destruktive valg.

Tusen takk for svar frosken.

Jeg er kanskje enig i at det var litt for dårlig planlagt denne utskrivelsen. Kanskje hadde det vært lurt å hatt en samarbeidsmøte før utskrivelsen.

Skal sende en mail til psyk sykepleier før jeg skal til henne i morgen og prøve å fortelle hvordan det går. Jeg er usikker på hvor stor kapasitet de har til tettere oppfølging. Samtidig spises jeg opp av dårlig samvittighet for å ta "opp plass" og ressurser.

Jeg var ikke helt forberedt på at det skulle bli så vanskelig å komme hjem. At jeg ikke hadde bedre kontroll. Det skjedde mye nytt når jeg var innlagt, jeg delte ting som jeg aldri før har delt med noen og det gjorde meg tydelig dårligere. Men jeg var ikke forberedt på dette.

Tusen takk for svar.

Mvh

[frosken]

Tusen takk for svar frosken.

Jeg er kanskje enig i at det var litt for dårlig planlagt denne utskrivelsen. Kanskje hadde det vært lurt å hatt en samarbeidsmøte før utskrivelsen.

Skal sende en mail til psyk sykepleier før jeg skal til henne i morgen og prøve å fortelle hvordan det går. Jeg er usikker på hvor stor kapasitet de har til tettere oppfølging. Samtidig spises jeg opp av dårlig samvittighet for å ta "opp plass" og ressurser.

Jeg var ikke helt forberedt på at det skulle bli så vanskelig å komme hjem. At jeg ikke hadde bedre kontroll. Det skjedde mye nytt når jeg var innlagt, jeg delte ting som jeg aldri før har delt med noen og det gjorde meg tydelig dårligere. Men jeg var ikke forberedt på dette.

Tusen takk for svar.

Mvh

'' Samtidig spises jeg opp av dårlig samvittighet for å ta "opp plass" og ressurser.

''

Det er jo ikke dette du har grunn til å ha dårlig samvittighet i forhold til, men derimot dine selvdestruktive handlinger...

[florista]

'' Samtidig spises jeg opp av dårlig samvittighet for å ta "opp plass" og ressurser.

''

Det er jo ikke dette du har grunn til å ha dårlig samvittighet i forhold til, men derimot dine selvdestruktive handlinger...

Hmm... skal prøve å tenke slik...