Har sendt saken videre til media! Lurt?

[Gjest Værsåsnilloghjelpmeg]

I dag bestemte jeg meg for at helsevesenet ikke kunne behandle pasienter på den måten jeg selv har blitt behandlet.

Jeg kan fortelle om noen episoder der jeg ble feildiagnostisert og pga diagnosen fikk jeg ikke hjelp på flere år.

Da de endelig mente jeg var syk fikk jeg så mye medisiner at det kunne kurert en elefant.

Jeg fikk faktisk vite flere år senere da jeg endelig fikk tatt blodprøve og sjekket alle medisinene at de medisinene kunne ha drept meg i ung alder.

Jeg har også flere tilfeller der jeg har kommet til legevakten og sagt jeg ville ta livet av meg, men de har bare sendt meg på gaten pga de mente jeg ikke var syk nok.

En gang da jeg var 17 (er nå 21) så ba jeg om hjelp lenge, til slutt når jeg fikk nok endte jeg opp på sykehuset, nesten død pga et alvorlig selvmordsforsøk, heller ikke da fikk jeg hjelp.

Først da jeg gikk til fastlegen og viste den skadde armen og var skikkelig fortvilet ringte han poliklinikken og skaffet meg samtaler.

Men da jeg ble 18 var jeg igjen uten behandling.

Ingen psykologer eller psykiatere ville ta meg imot pga min diagnose som var feil.

De mente at min diagnose ikke kunne behandles.

De mente at den beste behandlingen jeg kunne få var de folkene jeg allerde hadde rundt meg, altså familie og fastlege!

En fastlege som er spesialist på almennmedisin.

Heller ikke da jeg prøvde å kaste meg av toget i fart for en liten stund tilbake fikk jeg hjelp.

Politiet som kom og hentet meg snakket om å sette meg på glattcelle, og dette var rett etter en voldtekt.

Så til spørsmålet mitt!

Synes dere det er lurt av meg å få fram saken i media?

Jeg tenker at min sak kan advare helsevesenet mot å begå slike tabber igjen.

Kanskje jeg og andre i min situasjon kan få hjelp etter dette?

Eller er dette for risikabelt å fortelle en så sterk historie på TV?

Vil helsevesenet "angripe" meg etter dette?

Håper på svar

Mvh

[rose23]

Mest sannsynlig skjer ingenting. Journalisten vurderer det mest sannsynlig som at du bør skjermest for deg selv da du er psykisk syk :-(

[Gjest Bjørt]

Det skjer uten tvil feil i helsenorge, men alle kan ikke gjøre feil.

Slik jeg leser innlegget ditt er du hele tiden utsatt for feilbehandling.

Hadde det vært en enkelt sak du gikk til avisen med, men du har jo mange. Tror ikke dette vil nytte.

[Madelenemie]

Hei!

Hvilken diagnose hadde du da som de mente ikke kunne behandles?

Jeg trodde det meste kunne behandles unntatt autisme og slike gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, da mener jeg av psykiske lidelser.

Jeg har kommet til at jeg lider litt, jeg lider av lydene som terroriserer meg tvers gjennom hjernen og er så smertefull til tider at jeg ikke forstår at jeg likevel tenker på å komme meg i jobb. Men jeg tenker at verden går fremover, med tanke på all den gode teknologien vi omgir oss med som gjør livene våre bedre så kommer det kanskje et lydfilter en dag som filtrerer ut lyd slik jeg ønsker meg.

Ja det var noe annet, jeg vil gjerne vite den der diagnosen din som ikke stemte og hva du har nå som stemmer.

Ja i blant er media viktig når det gjelder å få belyst visse områder, men du må vite at det er riktig for deg og at du orker at alle evt skal kjenne din historie, du må tenke deg godt om.

Jeg tror på mange måter slikt kan være bra, man har alt å vinne på å være åpen. De gangene eks som da min datter fortalte foreldre i garderoben at "min mamma har asperger syndrom", jeg ble flau da, så har det jo ikke vært noe problemer pga av det, alle er minst like hyggelige i mot meg, kanskje enda mer, de er jo så snille og hjelpsomme, min psykiater sier at asperger syndrom får ofte frem omsorgsfølelsen i andre, og det er jo ikke så ille det.

[Gjest værsåsnilloghjelpmeg]

Hei!

Hvilken diagnose hadde du da som de mente ikke kunne behandles?

Jeg trodde det meste kunne behandles unntatt autisme og slike gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, da mener jeg av psykiske lidelser.

Jeg har kommet til at jeg lider litt, jeg lider av lydene som terroriserer meg tvers gjennom hjernen og er så smertefull til tider at jeg ikke forstår at jeg likevel tenker på å komme meg i jobb. Men jeg tenker at verden går fremover, med tanke på all den gode teknologien vi omgir oss med som gjør livene våre bedre så kommer det kanskje et lydfilter en dag som filtrerer ut lyd slik jeg ønsker meg.

Ja det var noe annet, jeg vil gjerne vite den der diagnosen din som ikke stemte og hva du har nå som stemmer.

Ja i blant er media viktig når det gjelder å få belyst visse områder, men du må vite at det er riktig for deg og at du orker at alle evt skal kjenne din historie, du må tenke deg godt om.

Jeg tror på mange måter slikt kan være bra, man har alt å vinne på å være åpen. De gangene eks som da min datter fortalte foreldre i garderoben at "min mamma har asperger syndrom", jeg ble flau da, så har det jo ikke vært noe problemer pga av det, alle er minst like hyggelige i mot meg, kanskje enda mer, de er jo så snille og hjelpsomme, min psykiater sier at asperger syndrom får ofte frem omsorgsfølelsen i andre, og det er jo ikke så ille det.

Hei:)

Koselig at du svarte:)

Jeg fikk diagnosen atypsik autisme da jeg var 16 og da jeg var nærmere 18 fant dem ut at jeg hadde paranoid psykose og paranoid schizofreni og senere fikk jeg også en personlighetsforstyrrelse.

Og på grunn av den autismen som var feil fikk jeg ikke behandling på flere år.

Jeg skal inn til ny utredning hos psykolog snart og da vil dem ta en grundig sjekk på hva som feiler meg.

Jeg var også nylig innlagt på tvang i 10 dager pga mistanke om mani.

Jeg tviler på at jeg er personlighetsforstyrret men at jeg heller er manisk depressiv.

De siste dagene har jeg brukt flere tusen kroner.

Jeg kjøpte meg en dyr kaffemaskin til nesten 2000 og så kjøpte jeg meg trådløst internett og så spanderer jeg på andre, så har jeg kjøpt dyre middager, gått på dyre barer/restauranter osv...

Siden onsdag ettermiddag har jeg brukt over 4000 kr.

Dette synes jeg ikke er typisk for en personlighetsforstyrrelse.

NHD mente jeg var manisk.

De vurderer nå om jeg skal starte med medikamenter, men jeg vet ikke hvilke.

Jeg kjenner meg igjen i de lydene du mener du har.

Jeg reagere bare noen smatter litt og det skjærer gjennom marg og bein.

Dette kommer etter en skade på hjernen som følge av overmedisinering.

For etter jeg sluttet med antipsykotika så begynte jeg å oppleve dette.

Jeg er lydsensitiv.

Jeg var også høyere oppe mentalt før jeg startet med antipsykotika, men nå er jeg på nivå med en 3-4 kl.

Jeg klarte å fullføre ungdomsskolen, men etter alle medisinene kommer jeg meg ikke lenger opp enn 4 kl.

Dette kommer av hukommelsestap pga medisiner.

Jeg må lære alt på nytt.

Jeg har søkt om erstatning til NPE.

Jeg håper hvertfall at du har det bedre nå og at datteren din får hjelp.

Hvordan går det med deg og mannen din nå da?

Har mannen din alltid respektert din diagnose?

Klem fra ei jente fra Vest.

[Madelenemie]

Hei:)

Koselig at du svarte:)

Jeg fikk diagnosen atypsik autisme da jeg var 16 og da jeg var nærmere 18 fant dem ut at jeg hadde paranoid psykose og paranoid schizofreni og senere fikk jeg også en personlighetsforstyrrelse.

Og på grunn av den autismen som var feil fikk jeg ikke behandling på flere år.

Jeg skal inn til ny utredning hos psykolog snart og da vil dem ta en grundig sjekk på hva som feiler meg.

Jeg var også nylig innlagt på tvang i 10 dager pga mistanke om mani.

Jeg tviler på at jeg er personlighetsforstyrret men at jeg heller er manisk depressiv.

De siste dagene har jeg brukt flere tusen kroner.

Jeg kjøpte meg en dyr kaffemaskin til nesten 2000 og så kjøpte jeg meg trådløst internett og så spanderer jeg på andre, så har jeg kjøpt dyre middager, gått på dyre barer/restauranter osv...

Siden onsdag ettermiddag har jeg brukt over 4000 kr.

Dette synes jeg ikke er typisk for en personlighetsforstyrrelse.

NHD mente jeg var manisk.

De vurderer nå om jeg skal starte med medikamenter, men jeg vet ikke hvilke.

Jeg kjenner meg igjen i de lydene du mener du har.

Jeg reagere bare noen smatter litt og det skjærer gjennom marg og bein.

Dette kommer etter en skade på hjernen som følge av overmedisinering.

For etter jeg sluttet med antipsykotika så begynte jeg å oppleve dette.

Jeg er lydsensitiv.

Jeg var også høyere oppe mentalt før jeg startet med antipsykotika, men nå er jeg på nivå med en 3-4 kl.

Jeg klarte å fullføre ungdomsskolen, men etter alle medisinene kommer jeg meg ikke lenger opp enn 4 kl.

Dette kommer av hukommelsestap pga medisiner.

Jeg må lære alt på nytt.

Jeg har søkt om erstatning til NPE.

Jeg håper hvertfall at du har det bedre nå og at datteren din får hjelp.

Hvordan går det med deg og mannen din nå da?

Har mannen din alltid respektert din diagnose?

Klem fra ei jente fra Vest.

Hei!

Ja min mann har fra første stund respektert min diagnose, diagnosen var for min mann avgjørende for å forstå hvordan jeg som en intelligent person kan gjøre slike rare feil sosialt, samt hvorfor jeg helst vil være hjemme, og ikke liker forandring og får smerter i ørene, ikke forstår ironi, svarer på retoriske spørsmål og det detaljert, ser ikke at andre lager store øyne og skjønner ikke når jeg har sagt nok, dette er rett og slett mangel på sosiale antenner og sosial intelligens. Mye av dette kan ikke endres, men regler for ekteskapet har jeg lært meg, jeg er blitt bedre på å samarbeide for jeg har fått ting forklart av min psykiater.

Det er sjelden tror jeg de setter atypisk autisme hvis man ikke er veldig autistisk. Jeg fikk infantil psykose diagnose, senere asperger syndrom, når jeg fikk barn, fordi de hadde asperger syndrom. Det er vist vanlig at foreldre blir diagnostisert når de får barn.

Du kan jo ha begge deler da både autisme og det andre du nevner. Det virker merkelig at man bruker mer penger enn det man skal/kan, det er jo en svikt da i evnen til å tenke og planlegge.

Det er bra du får medisinsk behandling, du trenger nok det, men synd medisinene også ødelegger for deg.

Jeg er heldig jeg kan vist ikke feildiagnostiseres, jeg er inne på et kontor i 30 min og psykiatere er sikre på asperger syndrom, så tydelig er det ?? Jeg har bare godtatt det, jeg tror til og med NHD her inne skrev at etter et par innlegg merket han det også, jeg vet ikke hva andre merker jeg. Mulig det er at jeg ikke forstår en del ord og uttrykk, men jeg har lest to bøker/nesten 3 som jeg har kjøpt om ord og uttrykk og metaforer, jeg leser igjennom dem, for da skjønner jeg jo hva det vil si å "kjøpe katta i sekken" som jeg før trodde var "å kjøpe katta i sekken", bokstavelig, Skjegget i postkassen var det det samme med, inntil vi gikk igjennom en del slike og min mann forklarte meg det på følgende måte "Hva skjer når du åpner en sekk med en katt inni?"

Jeg svarte noe sånt som at det kom an på om det var en kattunge eller en voksen katt, men man skal gå ut i fra at det er en voksen katt man stapper ned i en sekk og der vil den ikke være. Osv osv Da tenker jeg meg til resten selv.