Å være sosial og engasjert motvirker angst

[Bella Dotte]

Jeg har nå kommet så langt at jeg ikke lenger kjenner noe til sosialangsten. Har ikke merket "tåka" siden i februar! I går var jeg på et treff i en lokal forening, og etterpå dro noen av oss til en kafé og tok noe å spise/drikke og pratet. Vi var vel 8-10 stykker. Jeg opplevde å få god kontakt med de fleste, det var så morsomt og hyggelig og proppet med interessante samtaleemner at jeg ble ganske hyper og følte et intenst velvære, jeg må nærmest beskrive det som at jeg blir ruset på andre mennesker.

Jeg opplever dette oftere eller i sterkere grad eller mer langvarig når jeg snakker med psykologene mine, men det er det samme som skjer, jeg føler meg sett og får positiv oppmerksomhet, noen er interessert i å høre min mening og å dele med seg av egne erfaringer. Det gjør veldig godt og det er nok nødvendig for god helse.

Men jeg hadde ikke klart å være så sosial om jeg ikke hadde fått den ekstra tryggheten og opplæringen som psykologene mine nå gir meg. Tusen takk går selvfølgelig også til dere andre forumister og til IRL-venner. Jeg er evig takknemlig.

Det var vel egentlig bare dette jeg ville si akkurat nå.

[stjernestøv]

Flott :-)

[Madelenemie]

Hei!

Jeg er glad på dine vegne :-)

Du er heldig som ikke har slike lydproblemer som meg.

Grunnen til at jeg ikke klarer å gå på kafe med flere enn en, eller helst ikke det heller, er at jeg hører for mye av alle andre lyder, jeg får ikke tak i hva andre sier, og blir sengeliggende pga av overanstrengelse i mange dager etter på, det er kjedelig. Hadde jeg ikke blitt syk av slitenheten pga av lydene ville jeg gått ut mye mer.

Jeg misunner deg litt som klarer det. Til jul skal jeg ut, men jeg hører ikke da så godt hva noen sier, og svarene kommer jeg på dagen etter ca, men jeg går ut, for jeg ønsker jo det og jeg ønsker å høre og forstå, jeg bare klarer det ikke.

Men jeg sitter der.

Men så skal jeg hvile meg to dager etter på.

[Gondor]

Så fint at du ved egeninnsats har kommet så langt! Det er godt gjort. Og så moro for deg! Nå får du virkelig opplevd en viktig del av livet.

[Bella Dotte]

Hei!

Jeg er glad på dine vegne :-)

Du er heldig som ikke har slike lydproblemer som meg.

Grunnen til at jeg ikke klarer å gå på kafe med flere enn en, eller helst ikke det heller, er at jeg hører for mye av alle andre lyder, jeg får ikke tak i hva andre sier, og blir sengeliggende pga av overanstrengelse i mange dager etter på, det er kjedelig. Hadde jeg ikke blitt syk av slitenheten pga av lydene ville jeg gått ut mye mer.

Jeg misunner deg litt som klarer det. Til jul skal jeg ut, men jeg hører ikke da så godt hva noen sier, og svarene kommer jeg på dagen etter ca, men jeg går ut, for jeg ønsker jo det og jeg ønsker å høre og forstå, jeg bare klarer det ikke.

Men jeg sitter der.

Men så skal jeg hvile meg to dager etter på.

Du blir kanskje glad (på mine vegne, da!) for å høre at da jeg ga uttrykk for at jeg knapt hørte hva de på den andre siden av (lang)bordet sa, nå var jeg sliten og ville hjem - flyttet de seg nærmere meg...! Jeg var først flau, for jeg hadde avbrutt en av dem midt i en setning, men det er noe jeg har lært meg, det kan være en god taktikk å si ifra om at man har visse vansker, mange er greie og flinke til å tilpasse seg.

Men jo, jeg blir sliten av støy og det ER vanskelig å følge med når mange prater samtidig, trafikkstøy osv.

[Madelenemie]

Du blir kanskje glad (på mine vegne, da!) for å høre at da jeg ga uttrykk for at jeg knapt hørte hva de på den andre siden av (lang)bordet sa, nå var jeg sliten og ville hjem - flyttet de seg nærmere meg...! Jeg var først flau, for jeg hadde avbrutt en av dem midt i en setning, men det er noe jeg har lært meg, det kan være en god taktikk å si ifra om at man har visse vansker, mange er greie og flinke til å tilpasse seg.

Men jo, jeg blir sliten av støy og det ER vanskelig å følge med når mange prater samtidig, trafikkstøy osv.

Hei!

Nei jeg er glad på mine vegne ikke dine.

Jeg forstår heller ikke ironi og retoriske spørsmål eller vitser uten forklaring, det er dumt, men om jeg forstår det en gang, forstår jeg det ikke neste gang for hver situasjon er liksom helt ny, som om jeg aldri har sett eller hørt noe lignende før.

[Bella Dotte]

Hei!

Nei jeg er glad på mine vegne ikke dine.

Jeg forstår heller ikke ironi og retoriske spørsmål eller vitser uten forklaring, det er dumt, men om jeg forstår det en gang, forstår jeg det ikke neste gang for hver situasjon er liksom helt ny, som om jeg aldri har sett eller hørt noe lignende før.

Jeg kan kanskje berolige deg med at vikarpsykologen, som er supersmart og absolutt ikke har noe Asperger, også har problemer med retoriske spørsmål og en god del av vitsene mine. Fastpsykologen derimot, deler jeg humor med - og den kan til tider være nokså på kanten...!

[Madelenemie]

Jeg kan kanskje berolige deg med at vikarpsykologen, som er supersmart og absolutt ikke har noe Asperger, også har problemer med retoriske spørsmål og en god del av vitsene mine. Fastpsykologen derimot, deler jeg humor med - og den kan til tider være nokså på kanten...!

Hei!

Nei det er ikke noen trøst, for alle mennesker jeg kjenner unntatt barna, men så har de jo asperger syndrom, skjønner retoriske spørsmål.

Trøsten må ligge i at psykologen sa at ingen av hans pasienter skjønner retoriske spørsmål eller ironi, de hater det! Psykologen selv var en ironisk mann, men aldri på jobb for da ville det blitt bråk, men min mann og psykologen lo og fant tonen (som man kaller det, selv om det høres rart ut)

Jeg kan vel si det så sterkt selv at jeg hater retoriske spørsmål og ironi, men hvis man først gjør meg oppmerksom på at nå skal man være ironisk også lukker øynene og ganger min forsinkede prossisering med 3, så kanskje man nærmer seg. Dvs si 18 sekunder kan jeg trenge i gjennomsitt for å forstå ironi.

Nytt på nytt elsker jeg jo, men der vet jeg at nå er det ironi, da klarer jeg forstå at de sier mange ganger det motsatte av hva de mener, og det er gøy når jeg vet hvor ironien kommer.

[Gjest germimate]

Godt jobba! :-)

Jeg vet hvor deilig det er :-)