Positiv holdning

[Gjest germimate]

Jeg bestemte meg for å ha en positiv holdning og å være positiv ovenfor først pg fremst ovenfor meg selv - spesielt ved motgang. Ha et fokus på dette.

Det har hatt god effekt for min del. Er det flere som har prøvd det?

[Gjest Nickløsheletida]

''Er det flere som har prøvd det?''

Det vil jeg tro :-)

[stjernestøv]

En kan komme langt med en positiv holdning

[tonie]

En ikke helt uvanlig måte å tilnærme seg livet, antar jeg:)

[Gjest tenkendetenksom]

'' Er det flere som har prøvd det?

''

Hva tror du?

[Gjest poncho]

Det har jeg alltid prøvd. Tror at de fleste gjør det?

[Gjest minnah]

Vi kommer ingen vei med å være for strenge med oss selv. Mange av oss snakker aldri så stygt til andre som vi gjør til oss selv. Flott om du kan bryte ut av den sirkelen!

[Gjest germimate]

'' Er det flere som har prøvd det?

''

Hva tror du?

Kanskje det var et teit spørsmål?

Tenkte mest på andre som sliter med å bli negativ og alt det som følge med det igjen..

Dette er noe jeg selv har testet ut, så det var derfor jeg var interessert i dette temaet og om andres erfaringer.

[Gjest germimate]

Det har jeg alltid prøvd. Tror at de fleste gjør det?

Jeg var sånn før jeg møtte veggen - tenkte positivt osv. Så snudde det seg, og jeg var mye dårlig..

[Gjest poncho]

Jeg var sånn før jeg møtte veggen - tenkte positivt osv. Så snudde det seg, og jeg var mye dårlig..

Du var sikkert deprimert da? Da snur jo gjerne tankene seg og alt blir negativt. Har erfaring med dette jeg også. Det er jo aldri det er så viktig å jobbe med tankene som når man er syk.

Nå, når jeg ikke er så deprimert lengre, tenker jeg positivt automatisk. Jeg er glad det finnes wellbutrin :-)

[Gjest germimate]

Du var sikkert deprimert da? Da snur jo gjerne tankene seg og alt blir negativt. Har erfaring med dette jeg også. Det er jo aldri det er så viktig å jobbe med tankene som når man er syk.

Nå, når jeg ikke er så deprimert lengre, tenker jeg positivt automatisk. Jeg er glad det finnes wellbutrin :-)

Helt klart. Men helt sikkert en del av personligheten min også... Og jeg har begynt å lure på om jeg bare lurer meg selv på denne måten.

Ja, Wellbutrin er fin

Dessuten har jeg lest mange av svarene dine og bitt meg merke i at du er så positiv

[Gjest poncho]

Helt klart. Men helt sikkert en del av personligheten min også... Og jeg har begynt å lure på om jeg bare lurer meg selv på denne måten.

Ja, Wellbutrin er fin

Dessuten har jeg lest mange av svarene dine og bitt meg merke i at du er så positiv

''Dessuten har jeg lest mange av svarene dine og bitt meg merke i at du er så positiv :)''

Tusen takk, jeg føler meg også veldig positiv for tiden, har jobbet hardt med meg selv over år nå. Har vel også alltid vært positiv ovenfor andre, ihvertfall forsøkt så godt jeg kan. Tidligere brydde jeg meg ikke om meg selv og hvordan jeg hadde det. Det var nok det som gjorde meg syk, at jeg gjorde alt for alle andre og ikke satte grenser for meg selv.

Fortsett med positive holdninger til deg selv, tenk positive tanker og du vil føle deg mye bedre :-).

Nå skal jeg ut på tur, ha en riktig fin dag

[Gjest germimate]

''Dessuten har jeg lest mange av svarene dine og bitt meg merke i at du er så positiv :)''

Tusen takk, jeg føler meg også veldig positiv for tiden, har jobbet hardt med meg selv over år nå. Har vel også alltid vært positiv ovenfor andre, ihvertfall forsøkt så godt jeg kan. Tidligere brydde jeg meg ikke om meg selv og hvordan jeg hadde det. Det var nok det som gjorde meg syk, at jeg gjorde alt for alle andre og ikke satte grenser for meg selv.

Fortsett med positive holdninger til deg selv, tenk positive tanker og du vil føle deg mye bedre :-).

Nå skal jeg ut på tur, ha en riktig fin dag

Jeg også var sånn, brydde meg ikke om meg selv overhode. Jeg må innrømme at det var lettere å tenke positivt da... Var det sånn for deg også?

Ha en fin dag du også

[Gjest germimate]

''Dessuten har jeg lest mange av svarene dine og bitt meg merke i at du er så positiv :)''

Tusen takk, jeg føler meg også veldig positiv for tiden, har jobbet hardt med meg selv over år nå. Har vel også alltid vært positiv ovenfor andre, ihvertfall forsøkt så godt jeg kan. Tidligere brydde jeg meg ikke om meg selv og hvordan jeg hadde det. Det var nok det som gjorde meg syk, at jeg gjorde alt for alle andre og ikke satte grenser for meg selv.

Fortsett med positive holdninger til deg selv, tenk positive tanker og du vil føle deg mye bedre :-).

Nå skal jeg ut på tur, ha en riktig fin dag

Ps. Synes du dette spm var dumt...?

[tonie]

Ps. Synes du dette spm var dumt...?

Jeg blander meg. Spørsmålet var litt søtt på en måte:) Det er jo så selvsagt at det hjelper å ha en positiv innstilling til seg selv og livet, men så skjønner man jo hvor du vil hen, for vi vet jo også hvor vanskelig å forandre seg. Nei, det var ikke dumt, det var bare noe med måten du formulerte deg:)

[Gjest Ladytron]

Ps. Synes du dette spm var dumt...?

Var noe med det spørsmålet som gikk i mot din nye målsetning om å tenke positivt. poncho har ikke på noen måte ytret at hun synes spørsmålet ditt var dumt, så for din egen del er det gjerne like greit å anta at hun ikke synes det

[Gjest poncho]

Jeg også var sånn, brydde meg ikke om meg selv overhode. Jeg må innrømme at det var lettere å tenke positivt da... Var det sånn for deg også?

Ha en fin dag du også

Jeg hadde så mye stress i livet mitt til slutt at jeg ble veldig deprimert. Ble også "tvunget" til å innse at jeg måtte begynne å tenke på meg selv. Da veltet alt det negative opp i store mengder, ting som jeg hadde gjemt på i mange år. Nå tror jeg at jeg har kommet meg litt mere ovenpå igjen. Prøver å holde fokus utover, være positiv, men også bevisst på å sette grenser og ta vare på meg selv. Det var vel slik jeg skulle ha vært hele tiden, jeg forsto det bare ikke. I mine øyne var det å sett grenser det samme som å være egoistisk. Nå har jeg innsett at det er jo ikke det. Jeg har ikke energi til å gi noe om jeg ikke har det bra selv.

PS: Jeg synes ikke spørsmålet ditt var dumt, jeg forsto kanskje ikke helt hva du mente i begynnelsen, men nå forstår jeg :-)

[Gjest germimate]

Jeg hadde så mye stress i livet mitt til slutt at jeg ble veldig deprimert. Ble også "tvunget" til å innse at jeg måtte begynne å tenke på meg selv. Da veltet alt det negative opp i store mengder, ting som jeg hadde gjemt på i mange år. Nå tror jeg at jeg har kommet meg litt mere ovenpå igjen. Prøver å holde fokus utover, være positiv, men også bevisst på å sette grenser og ta vare på meg selv. Det var vel slik jeg skulle ha vært hele tiden, jeg forsto det bare ikke. I mine øyne var det å sett grenser det samme som å være egoistisk. Nå har jeg innsett at det er jo ikke det. Jeg har ikke energi til å gi noe om jeg ikke har det bra selv.

PS: Jeg synes ikke spørsmålet ditt var dumt, jeg forsto kanskje ikke helt hva du mente i begynnelsen, men nå forstår jeg :-)

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver..

Takk

[Gjest germimate]

Jeg hadde så mye stress i livet mitt til slutt at jeg ble veldig deprimert. Ble også "tvunget" til å innse at jeg måtte begynne å tenke på meg selv. Da veltet alt det negative opp i store mengder, ting som jeg hadde gjemt på i mange år. Nå tror jeg at jeg har kommet meg litt mere ovenpå igjen. Prøver å holde fokus utover, være positiv, men også bevisst på å sette grenser og ta vare på meg selv. Det var vel slik jeg skulle ha vært hele tiden, jeg forsto det bare ikke. I mine øyne var det å sett grenser det samme som å være egoistisk. Nå har jeg innsett at det er jo ikke det. Jeg har ikke energi til å gi noe om jeg ikke har det bra selv.

PS: Jeg synes ikke spørsmålet ditt var dumt, jeg forsto kanskje ikke helt hva du mente i begynnelsen, men nå forstår jeg :-)

Jeg har tenkt på noe. Har du brukt lang tid på denne prosessen, og har du vært bevisst på å ha en positiv holdning i hele denne prosessen?

Poenget er at en slik endring sikkert tar tid, og at jeg ikke bare lurer meg selv på den måten

[Gjest poncho]

Jeg har tenkt på noe. Har du brukt lang tid på denne prosessen, og har du vært bevisst på å ha en positiv holdning i hele denne prosessen?

Poenget er at en slik endring sikkert tar tid, og at jeg ikke bare lurer meg selv på den måten

Jeg har vært mere, eller mindre, psyk i 10 år. Har BP2 og PTSD-symptomer, det har vel gjort at jeg ikke blir helt frisk.

Det har vært, og er, en lang prosess. Jeg har jo brukt hele livet på å hjelpe alle andre. Da er det kanskje ikke så rart at det tar tid å "lære" seg å ta vare på seg selv.

Før gikk jeg alltid og smilte, det var liksom min oppgave i livet å få alle andre i godt humør. Dette hadde jeg lært ifra jeg var lita, tror jeg. Nå er jeg mere i humør etter situasjonene jeg er oppe i. Har blitt mere tilstedeværende, eller hva jeg skal si.

Jeg har blitt mye mere ærlig i forhold til hva jeg føler selv. Tidligere ga jeg blaffen i meg selv og hvordan jeg hadde det, jeg var ingenting verdt, ingenting å ta på alvor.

Merker nå også at jeg har veldig lett for å kritisere meg selv, men jeg har blitt flinkere (etter mye kognitiv terapi), til å snu tankene og tenke positivt.

Vet ikke om du skjønte noe av dette :-)