Positiv holdning

[Gjest germimate]

Jeg har vært mere, eller mindre, psyk i 10 år. Har BP2 og PTSD-symptomer, det har vel gjort at jeg ikke blir helt frisk.

Det har vært, og er, en lang prosess. Jeg har jo brukt hele livet på å hjelpe alle andre. Da er det kanskje ikke så rart at det tar tid å "lære" seg å ta vare på seg selv.

Før gikk jeg alltid og smilte, det var liksom min oppgave i livet å få alle andre i godt humør. Dette hadde jeg lært ifra jeg var lita, tror jeg. Nå er jeg mere i humør etter situasjonene jeg er oppe i. Har blitt mere tilstedeværende, eller hva jeg skal si.

Jeg har blitt mye mere ærlig i forhold til hva jeg føler selv. Tidligere ga jeg blaffen i meg selv og hvordan jeg hadde det, jeg var ingenting verdt, ingenting å ta på alvor.

Merker nå også at jeg har veldig lett for å kritisere meg selv, men jeg har blitt flinkere (etter mye kognitiv terapi), til å snu tankene og tenke positivt.

Vet ikke om du skjønte noe av dette :-)

Det var meget forståelig - takk skal du ha og ha en fin dag

[Gjest poncho]

Det var meget forståelig - takk skal du ha og ha en fin dag

Takk det samme :-)