Særligt sensitive skammer sig

[Bella Dotte]

Hjelpes, som jeg kjenner meg igjen her, og jeg tror du også gjør det, M:

Forteller hun om autisme, uten å være klar over det??

(Vet det er på dansk, beklager.)

[Madelenemie]

Hei!

Jeg vet ikke om jeg kjenner meg igjen, i noe...

men jeg skammer meg aldri/sjelden, jeg har vist lite hva det vil si å skamme seg, jeg tenker sjelden over hva andre tenker, ikke fordi jeg ikke vil det, men fordi det har jeg ingen begreper om.

Det er som om jeg bare er, alene, de andre er på de andre siden og på en måte kan jeg aldri riktig nå dem,

i vertfall ikke tankemessig, jeg tenker alene, aldri i fellesskap, det andre tenker kan jeg kun forholde meg til etter en tid.

Jeg er sensitiv på et område, hvis andre har det vondt er det som om deres smerte blir min, derfor kan jeg snu meg, gå min vei, gjøre ting man ikke bør når andre har det vondt, det har jeg nå lært meg av med. Men jeg skjønner ikke at andre har det vondt eller er lei seg hvis de ikke sier det til meg, jeg vet derfor ikke om jeg er særlig sensitiv, i vertfall ikke for andres følelser, for de vet jeg jo ingenting om.

Jeg snakker de ord og setninger jeg har tenkt ut, prøver å justere dem i forhold til andre, men det er mere lært fordi jeg gjorde så mange feil som barna feks, spiste opp alt pålegget på koldtbordet for jeg viste ikke at sånt gjør man ikke, andre vil også ha, jeg kan bli flau av å tenke på en del til, men jeg skammer meg ikke.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg vet ikke om jeg kjenner meg igjen, i noe...

men jeg skammer meg aldri/sjelden, jeg har vist lite hva det vil si å skamme seg, jeg tenker sjelden over hva andre tenker, ikke fordi jeg ikke vil det, men fordi det har jeg ingen begreper om.

Det er som om jeg bare er, alene, de andre er på de andre siden og på en måte kan jeg aldri riktig nå dem,

i vertfall ikke tankemessig, jeg tenker alene, aldri i fellesskap, det andre tenker kan jeg kun forholde meg til etter en tid.

Jeg er sensitiv på et område, hvis andre har det vondt er det som om deres smerte blir min, derfor kan jeg snu meg, gå min vei, gjøre ting man ikke bør når andre har det vondt, det har jeg nå lært meg av med. Men jeg skjønner ikke at andre har det vondt eller er lei seg hvis de ikke sier det til meg, jeg vet derfor ikke om jeg er særlig sensitiv, i vertfall ikke for andres følelser, for de vet jeg jo ingenting om.

Jeg snakker de ord og setninger jeg har tenkt ut, prøver å justere dem i forhold til andre, men det er mere lært fordi jeg gjorde så mange feil som barna feks, spiste opp alt pålegget på koldtbordet for jeg viste ikke at sånt gjør man ikke, andre vil også ha, jeg kan bli flau av å tenke på en del til, men jeg skammer meg ikke.

Hei!

Jeg skal forresten spørre min psykiater om jeg er dette.

Jeg vet ikke, jeg er lydsensitiv og sensitiv på hudkontakt, noe jeg ikke tåler mye av, da jeg får forferdelige brennesmerter, samt lyssensitiv, men det takler jeg ganske bra.

Om jeg er et sensitivt menneske, vet ikke jeg, jeg er ikke sensitiv på andre mennesker i vertfall, da mennesker kan gå rundt meg og være lei seg uten at jeg merker det, det fins det mange eksempler på, jeg vet jo ingenting om det, det er derfor jeg alltid pleier spørre (men jeg har kuttet ned på det da det er slitsomt for andre) er du sint sur eller glad?

Sånn at jeg vet andre menneskers sinnstilstand.

Jeg vil at andre skal ha det bra inni seg, derfor gleder jeg andre på ulike måter.

Dette virker jo ikke særlig sensitivt?

Men jeg skal spørre min psykiater.

Da jeg sa "jeg lurer på om jeg har angst?" sa min psykiater, "Du har da vel ikke angst du!" Da tenkte jeg "nei vel" også snakket vi ikke særlig mye mer om det, bortsett fra at hun forklarte hva angst er. Jeg tenkte etter den timen i flere dager, at det var godt å vite at jeg ikke har angst,. et problem mindre.

[Gjest prust]

Hei!

Jeg vet ikke om jeg kjenner meg igjen, i noe...

men jeg skammer meg aldri/sjelden, jeg har vist lite hva det vil si å skamme seg, jeg tenker sjelden over hva andre tenker, ikke fordi jeg ikke vil det, men fordi det har jeg ingen begreper om.

Det er som om jeg bare er, alene, de andre er på de andre siden og på en måte kan jeg aldri riktig nå dem,

i vertfall ikke tankemessig, jeg tenker alene, aldri i fellesskap, det andre tenker kan jeg kun forholde meg til etter en tid.

Jeg er sensitiv på et område, hvis andre har det vondt er det som om deres smerte blir min, derfor kan jeg snu meg, gå min vei, gjøre ting man ikke bør når andre har det vondt, det har jeg nå lært meg av med. Men jeg skjønner ikke at andre har det vondt eller er lei seg hvis de ikke sier det til meg, jeg vet derfor ikke om jeg er særlig sensitiv, i vertfall ikke for andres følelser, for de vet jeg jo ingenting om.

Jeg snakker de ord og setninger jeg har tenkt ut, prøver å justere dem i forhold til andre, men det er mere lært fordi jeg gjorde så mange feil som barna feks, spiste opp alt pålegget på koldtbordet for jeg viste ikke at sånt gjør man ikke, andre vil også ha, jeg kan bli flau av å tenke på en del til, men jeg skammer meg ikke.

Madelenemie!

Du skriver bortimot helt perfekt norsk, men jeg har lagt merke til en skrivefeil du alltid skriver:

"viste", når du mener "visste"

Verbet "å vite" bøyes slik:

å vite - vet - visste - har visst

Dette skriver jeg bare for å være hyggelig, og fordi jeg vet at du er perfeksjonist :-) Jeg liker også å skrive riktig, og liker ikke dersom jeg har grammatikalske feil, eller skrivefeil.

[Gjest Nickløsheletida]

Madelenemie!

Du skriver bortimot helt perfekt norsk, men jeg har lagt merke til en skrivefeil du alltid skriver:

"viste", når du mener "visste"

Verbet "å vite" bøyes slik:

å vite - vet - visste - har visst

Dette skriver jeg bare for å være hyggelig, og fordi jeg vet at du er perfeksjonist :-) Jeg liker også å skrive riktig, og liker ikke dersom jeg har grammatikalske feil, eller skrivefeil.

Har lagt merke til det samme, men tenkte jeg ikke skulle si noe da jeg har skriver så mye feil selv. Spesielt roter jeg med og/å. Ser det gjerne etterpå :-)

[Madelenemie]

Madelenemie!

Du skriver bortimot helt perfekt norsk, men jeg har lagt merke til en skrivefeil du alltid skriver:

"viste", når du mener "visste"

Verbet "å vite" bøyes slik:

å vite - vet - visste - har visst

Dette skriver jeg bare for å være hyggelig, og fordi jeg vet at du er perfeksjonist :-) Jeg liker også å skrive riktig, og liker ikke dersom jeg har grammatikalske feil, eller skrivefeil.

Hei!

Takk, jeg vet det nok, men jeg slurver mer og mer etter at jeg begynte å skrive her.

Jeg var mye mer nøye før, men jeg hadde noen skrivefeil da jeg tok norsk på videregående som min lærer aldri fikk av meg, tror faktisk det var visste :-)

Jeg fikk 6 i alle norskfagene, men jeg slet med noen ord som gikk og gikk igjen, jeg skrev bra fagartikler, men tolkninger av dikt og noveller og skjønnlitteratur er jeg ganske dårlig på, jeg tror jeg fikk 6 fordi jeg hadde en lærer som likte meg og syns jeg skrev fantastisk. Hun likte alle tekstene mine, men det ble stille til noen lo når jeg feks hadde en mening om noe høyt i klassen, jeg skjønte at det forundret andre.

Jeg takket da jeg fikk karakteren, men hun sa det trengte jeg ikke da den var fortjent, men jeg husker flere ord jeg ikke klarte rette på. Skal prøve nå.

[Madelenemie]

Har lagt merke til det samme, men tenkte jeg ikke skulle si noe da jeg har skriver så mye feil selv. Spesielt roter jeg med og/å. Ser det gjerne etterpå :-)

Hei!

Ja ja fint.

Men kunne dere ikke heller ha en mening nå om jeg er sensitiv eller ikke, så jeg slipper tenke på dette til langt inn i november da jeg har neste time. Min psykiater reiser på ferie snart., så jeg får ikke svar på lenge!

Er jeg et sensitivt menneske spør jeg dere to nå?

Jeg vet jeg er lydsensitiv, men jeg vet ALDRI hva andre mennesker tenker, føler, mener, dvs jeg har INGEN som helst tanke eller ide om det. Ikke lurer jeg på det heller.

[Madelenemie]

Har lagt merke til det samme, men tenkte jeg ikke skulle si noe da jeg har skriver så mye feil selv. Spesielt roter jeg med og/å. Ser det gjerne etterpå :-)

Hei!

Jeg skal rette på det, prøve i vertfall :-)

[Madelenemie]

Madelenemie!

Du skriver bortimot helt perfekt norsk, men jeg har lagt merke til en skrivefeil du alltid skriver:

"viste", når du mener "visste"

Verbet "å vite" bøyes slik:

å vite - vet - visste - har visst

Dette skriver jeg bare for å være hyggelig, og fordi jeg vet at du er perfeksjonist :-) Jeg liker også å skrive riktig, og liker ikke dersom jeg har grammatikalske feil, eller skrivefeil.

Hei

Men her ''jeg har vist lite '' er det to s her?

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Ja ja fint.

Men kunne dere ikke heller ha en mening nå om jeg er sensitiv eller ikke, så jeg slipper tenke på dette til langt inn i november da jeg har neste time. Min psykiater reiser på ferie snart., så jeg får ikke svar på lenge!

Er jeg et sensitivt menneske spør jeg dere to nå?

Jeg vet jeg er lydsensitiv, men jeg vet ALDRI hva andre mennesker tenker, føler, mener, dvs jeg har INGEN som helst tanke eller ide om det. Ikke lurer jeg på det heller.

Grunnen til at jeg ikke svarer på dette, er at jeg ikke har kompetanse til å svare :-)

Jeg vet ikke.

[Madelenemie]

Grunnen til at jeg ikke svarer på dette, er at jeg ikke har kompetanse til å svare :-)

Jeg vet ikke.

Hei!

Det var synd.

Men her ''jeg har vist lite '' skal det være to s her?

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Det var synd.

Men her ''jeg har vist lite '' skal det være to s her?

''jeg har vist lite hva det vil si å skamme seg''

Ja, du tenker på denne setningen. Her skal det være 2 s`er.

Hvis du skal vise noe eller har vist frem noe, er det en s.

[Madelenemie]

''jeg har vist lite hva det vil si å skamme seg''

Ja, du tenker på denne setningen. Her skal det være 2 s`er.

Hvis du skal vise noe eller har vist frem noe, er det en s.

Hei!

Ja :-) nå skjønner jeg :-)

Takk

[PieLill]

Hei

Men her ''jeg har vist lite '' er det to s her?

''jeg har vist lite...''

Jeg har vist lite av meg selv. (Av verbet 'å vise') En 's'

Jeg har visst lite om denne saken. (Av verbet 'å vite') Dobbel 's'.

mvh

[Madelenemie]

''jeg har vist lite hva det vil si å skamme seg''

Ja, du tenker på denne setningen. Her skal det være 2 s`er.

Hvis du skal vise noe eller har vist frem noe, er det en s.

Hei!

Jeg skjønner at hvis man viser frem noe er det en s, men hvis man vet noe blir det i bøyningen visste.

Men den setningen trodde jeg kunne bety både vise frem og vite, jeg får tenke mer på det.

[Madelenemie]

''jeg har vist lite...''

Jeg har vist lite av meg selv. (Av verbet 'å vise') En 's'

Jeg har visst lite om denne saken. (Av verbet 'å vite') Dobbel 's'.

mvh

Hei

Altså skulle det være to s, her, men dette syns jeg aknskje ble komplisert nå, for av og til kan det være vite eller vise, det er derfor jeg skiver visste/viste, men kanskje jeg får det til snart?

[tonie]

Jeg tror det er mange som ikke er autister også som har det sånn.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Det var synd.

Men her ''jeg har vist lite '' skal det være to s her?

''Det var synd''

Jeg kan svare hva jeg tror. Slik du har beskrevet deg selv, tror jeg du er det.

[Madelenemie]

''Det var synd''

Jeg kan svare hva jeg tror. Slik du har beskrevet deg selv, tror jeg du er det.

Hei!

Hm takk :-)

Så fint, dette kan jeg så videreformidle til min psykiater, da kan det hende jeg har dette og ikke asperger syndrom rett og slett.

Jeg kan spørre de som kommer nå, men jeg vil ikke de skal komme, håper bare de ikke setter øyne på meg, jeg gruer meg.

Mitt barn er syk så kan ikke snakke så mye heller for vil ikke skal høre om mine vansker, men kan være på rommet litt, men jeg er så urolig har det ikke bra nå.

Hvorfor er jeg sensitiv tror du? fordi jeg er lydsensitiv?

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Hm takk :-)

Så fint, dette kan jeg så videreformidle til min psykiater, da kan det hende jeg har dette og ikke asperger syndrom rett og slett.

Jeg kan spørre de som kommer nå, men jeg vil ikke de skal komme, håper bare de ikke setter øyne på meg, jeg gruer meg.

Mitt barn er syk så kan ikke snakke så mye heller for vil ikke skal høre om mine vansker, men kan være på rommet litt, men jeg er så urolig har det ikke bra nå.

Hvorfor er jeg sensitiv tror du? fordi jeg er lydsensitiv?

''Så fint, dette kan jeg så videreformidle til min psykiater, da kan det hende jeg har dette og ikke asperger syndrom rett og slett''

Jo, du har asperger syndrom, men aspergere er vel gjerne mer sensitive enn andre, selv om andre også kan være det.

Bare tenk over hvordan du har det når du er i selskap. Da blir du ofte sliten og må dra hjem før andre. Ihvertfall har du skrevet det.