Et sykt sinn i en frisk kropp

[Gjest CKFrAVest]

Jeg går inn på rommet, jeg ser et menneske som gråter.

Fortvilelsen i øynene hennes kommer rett i mot meg.

Hun ligger i fosterstilling og har tydelig et angstanfall.

Jeg vurderer det slik at hun bør være i fred.

Jeg går ut igjen og vet at jeg burde gitt henne hjelp, men jeg gjorde det ikke.

Etter en stund kommer hun ut skjelven og tydelig redd.

Hun spurte om hvorfor jeg ikke kom inn da hun var så redd?

Jeg prøvde å bortforklare det hele med at jeg ikke visste at det var et angstanfall.

Jeg løy for henne, jeg hørte jo at hun laget høye lyder og pustet raskt og samtidig lå i fosterstilling.

Hun trodde meg ikke, jeg prøvde å beklage meg, men stod fortsatt på den løgnen jeg hadde sagt.

Hun var paranoid og snakket om at tven sendte farlige stråler i hjernen hennes, det var vanskelig å forstå hva hun pratet om, hun var så fastlåst i tankene sine.

Da hun tydelig kom med en vrangforestilling der hun påsto at hun var på vei til å bli drept av en annen person, valgte jeg å gå ifra henne.

Hun begynte å gråte, fortvilelsen var stor og hun stod i et hjørne ved kjøleskapet.

Jeg valgte å ikke gi henne hjelp.

Angstanfallet varte i ca en time, men jeg grep aldri inn.

Dette måtte hun klare selv.

Hun fant fram lighter og et taustykke og vurderte om hun skulle gjøre det, gjøre slutt på alt.

Men hun valgte å la vær, hun ville ikke vise at det var hun som var taperen, hun ville vinne, vinne denne kampen.

Hun følte at hun ikke ble tatt på alvor når hun var veldig syk.

Hun hadde EN tanke i hodet: Jeg har et sykt sinn i en frisk kropp.

Her forteller jeg om en episode som skjedde for ikke så lenge siden. Det er jeg som er jenta med angstanfall og den andre som prater om situasjonen er personalet som skulle ha hjulpet meg.

Jeg valgte å skrive dette som en historie pga at jeg føler jeg får mest frem når jeg forteller det som en historie.

Jeg har også nå nylig skrevet et psykologisk selvportrett fra min tid i psykiatrien til nå, det psykologiske i den historien er at det er en person til som er med og det er en "psykolog" som stiller spørsmål, slik at portrettet blir mer forståelig, veldig bra skrevet.

Fikk beskjed om at hvis dette hadde vært skolearbeid hadde jeg fått en 6.

Mvh CK

[stjernestøv]

Angstanfall er jævlig! Og de som bare kan vende ryggen til er likeså

Bra du skriver om det, da kommer det frem.

[XbellaX]

Jeg er klar over at det er en skriftlig historie men siden du på samme tid skriver at dette er en hendelse du har opplevd og skriver følgende:

''Her forteller jeg om en episode som skjedde for ikke så lenge siden. Det er jeg som er jenta med angstanfall og den andre som prater om situasjonen er personalet som skulle ha hjulpet meg.''

må jeg nesten spørre deg hvordan du vet hva personalet tenker om deg? Konfronterte du henne? Fortalte hun deg dette senere? Eller antar du?