Når jeg ikke hører

[stjernestøv]

Hva er det egentlig som skjer, når en ikke får med seg setninger som folk sier?

Får med meg at de snakker, men hører ikke alltid hva de sier. Tror det skjer når det blir for mye stress. Kobler hjernen ut på en måte?

[Gjest germimate]

Godt spørsmål, og som jeg håper du får svar på.

Det skjer med meg også, når jeg "går på autopilot". Hadde det sånn i mange år før.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har det ofte sånn, det er ulike ting som skjer, men det som alltid skjer, er at jeg har veldig forsinket prossisering dvs at når barna spør meg om noe, blir det stille, feks mellom 3-6 sekunder vanligst over 6 sekunder, det som skjer da er at jeg setter sammen ordene til mening/analyserer setningen.

Ofte svarer andre før jeg svarer, de svarer før jeg har forstått setningen også. Nå som jeg vet at dette skyldes en utviklingsforstyrrelse forstår jeg hvorfor det er sånn.

Så er det mange ganger jeg forstår hva som blir sagt/spurt om, jeg svarer likevel ingenting, dette fordi jeg ikke vet svaret, jeg kan så svare etter et par dager eller mer. Før skjønte jeg ikke at det er rart for mennesker at jeg svarer, rett på tema, etter feks 2 dager. Men det er da jeg har svaret. Jeg pleier nå som jeg er blitt klar over det si ca dette " Det skal jeg tenke på" også et par dager senere, "du når det gjaldt det spørsmålet ditt som du stilte på tirsdag så har jeg et svar nå..."

Andre ganger er det nesten umulig for meg å forstå hva personen foran meg sier, fordi jeg hører samtalene andre steder i rommet mer intenst og tydelig. Dette er plagsomt, jeg er blitt flinkere på å si i fra at jeg ikke hører, at jeg forstyrres av andre lyder eller at jeg ikke forstår hva de sier.

Hvis det blir veldig mange samtaler i et rom, blir det oftest så kaotisk at jeg blir veldig alvorlig, blek og utmattet, da forstår jeg lite av hva som skjer, jeg klarer ikke sortere ordene og skille temaene fra hverandre. Jeg trives derfor i ro og fred, med en bok eller PC. Et menneske er fint selskap, men flere liker jeg ikke.

[Madelenemie]

Godt spørsmål, og som jeg håper du får svar på.

Det skjer med meg også, når jeg "går på autopilot". Hadde det sånn i mange år før.

Hei!

Men hvis du går på autopilot går ikke da ting av seg selv eks samtalen?

Jeg har hørt at mange mennesker kan føre en samtale på autopilot, at de ikke hører helt hva som blir sagt, men likevel svarer og holder en samtale i gang, det forstår jeg ikke hvordan er mulig, da svarene jo må tenkes i gjennom? Jeg vil tro det da må bli en merkelig samtale uten innhold.

[stjernestøv]

Godt spørsmål, og som jeg håper du får svar på.

Det skjer med meg også, når jeg "går på autopilot". Hadde det sånn i mange år før.

Det er på en måte som stemmen til de som snakker forsvinner, blir bare babling.

[stjernestøv]

Hei!

Jeg har det ofte sånn, det er ulike ting som skjer, men det som alltid skjer, er at jeg har veldig forsinket prossisering dvs at når barna spør meg om noe, blir det stille, feks mellom 3-6 sekunder vanligst over 6 sekunder, det som skjer da er at jeg setter sammen ordene til mening/analyserer setningen.

Ofte svarer andre før jeg svarer, de svarer før jeg har forstått setningen også. Nå som jeg vet at dette skyldes en utviklingsforstyrrelse forstår jeg hvorfor det er sånn.

Så er det mange ganger jeg forstår hva som blir sagt/spurt om, jeg svarer likevel ingenting, dette fordi jeg ikke vet svaret, jeg kan så svare etter et par dager eller mer. Før skjønte jeg ikke at det er rart for mennesker at jeg svarer, rett på tema, etter feks 2 dager. Men det er da jeg har svaret. Jeg pleier nå som jeg er blitt klar over det si ca dette " Det skal jeg tenke på" også et par dager senere, "du når det gjaldt det spørsmålet ditt som du stilte på tirsdag så har jeg et svar nå..."

Andre ganger er det nesten umulig for meg å forstå hva personen foran meg sier, fordi jeg hører samtalene andre steder i rommet mer intenst og tydelig. Dette er plagsomt, jeg er blitt flinkere på å si i fra at jeg ikke hører, at jeg forstyrres av andre lyder eller at jeg ikke forstår hva de sier.

Hvis det blir veldig mange samtaler i et rom, blir det oftest så kaotisk at jeg blir veldig alvorlig, blek og utmattet, da forstår jeg lite av hva som skjer, jeg klarer ikke sortere ordene og skille temaene fra hverandre. Jeg trives derfor i ro og fred, med en bok eller PC. Et menneske er fint selskap, men flere liker jeg ikke.

Ja kan jo være det er fordi det er for mange lyder i rommet, men det er jo ikke alltid det. Kanskje jeg er på "autopilot", for jeg kan svare ja, men vet ikke hva jeg svarer på. Folk kan "vekke meg", si "Ja, svarer du ja på det". Eller jeg kan si "hm" der jeg burde komme med en setning.

[bibben]

Det er kjipt å ha det slik. Det er skremmende å ikke høre, ja til og med føle seg "innestengt" i sin egen verden, i sitt eget hode.

Når jeg har forklart en tilstand preget av ikke å høre hva andre sier rundt meg, så er det blitt forklart nettopp med stress slik du skriver. At fokus er på andre ting i situasjonen.

Problemet med ikke høre og å være tilstede er da at en heller ikke husker noe fra situasjonen.

Når denne avstanden mellom meg og omgivelsene er på det mest omfattende, så opplever jeg dissosiasjon.

Kanskje er det slik for deg også?

Hva som kan hjelpe er å forsøke å forholde seg til konkrete ting i situasjonen. Være fokusert på sanselige faktorer. Jeg ble nettopp minnet om dette med "Mindfulness" som var så voldsomt i vinden en periode. Kanskje det kan være til hjelp?

Ha en god dag )

[Gjest germimate]

Hei!

Men hvis du går på autopilot går ikke da ting av seg selv eks samtalen?

Jeg har hørt at mange mennesker kan føre en samtale på autopilot, at de ikke hører helt hva som blir sagt, men likevel svarer og holder en samtale i gang, det forstår jeg ikke hvordan er mulig, da svarene jo må tenkes i gjennom? Jeg vil tro det da må bli en merkelig samtale uten innhold.

Jeg hører at folk snakker men får ikke med mef innholdet. Vlir mjligens feil å kalle det for "autopilot"

[Madelenemie]

Ja kan jo være det er fordi det er for mange lyder i rommet, men det er jo ikke alltid det. Kanskje jeg er på "autopilot", for jeg kan svare ja, men vet ikke hva jeg svarer på. Folk kan "vekke meg", si "Ja, svarer du ja på det". Eller jeg kan si "hm" der jeg burde komme med en setning.

Hei!

Okey, jeg prøver få med meg hva som blir sagt alltid, kanskje derfor jeg blir sliten også, det kan hende jeg nikker og smiler litt inni mellom fordi jeg har lært at dette skal man i samtaler. Hvis man sitter stille og lytter uten å legge inn nikk, smålyder og smil føler andre ubehag.

Noen ganger kommer ja på feil sted, men jeg retter så på det når jeg har oversatt/tolket setningen. I blant kan nok ting gå litt for fort, men jeg bremser da mennesker ved å gi beskjed at nå henger jeg ikke med/jeg forstår ikke. Jeg lytter alltid for å forstå, slik at jeg kan gi et riktig svar eller respons.

[Gjest germimate]

Hei!

Men hvis du går på autopilot går ikke da ting av seg selv eks samtalen?

Jeg har hørt at mange mennesker kan føre en samtale på autopilot, at de ikke hører helt hva som blir sagt, men likevel svarer og holder en samtale i gang, det forstår jeg ikke hvordan er mulig, da svarene jo må tenkes i gjennom? Jeg vil tro det da må bli en merkelig samtale uten innhold.

Blir muligens feil å kalle det "autopilot", var det det skulle stå

[Madelenemie]

Jeg hører at folk snakker men får ikke med mef innholdet. Vlir mjligens feil å kalle det for "autopilot"

Hei!

Okey, jeg lurte bare på om du får med deg innholdet etter en stund? I så fall kan det være forsinket prossisering.

Evt at du får med deg hva som ble sagt i sin fullhet dagen etter?

Jeg har det også slik.

Jeg får lite/ingen tanker på min psykiaters kontor, spør hun meg om noe, svarer jeg nesten alltid, vet ikke, men skal tenke på det, også svarer jeg neste time. Det er umulig for meg å gjøre annet enn å oversette språk foran andre, men mine egne meninger og tanker kommer frem når jeg er alene og kan tenke på mitt rom.

[Madelenemie]

Blir muligens feil å kalle det "autopilot", var det det skulle stå

Hei!

Ok :-)

Vet du at unnvikende personlighetsforstyrrelse kan forveksles med asperger syndrom?

Min psykiater syns ikke det, men det står på nettet.

[Gjest germimate]

Det er kjipt å ha det slik. Det er skremmende å ikke høre, ja til og med føle seg "innestengt" i sin egen verden, i sitt eget hode.

Når jeg har forklart en tilstand preget av ikke å høre hva andre sier rundt meg, så er det blitt forklart nettopp med stress slik du skriver. At fokus er på andre ting i situasjonen.

Problemet med ikke høre og å være tilstede er da at en heller ikke husker noe fra situasjonen.

Når denne avstanden mellom meg og omgivelsene er på det mest omfattende, så opplever jeg dissosiasjon.

Kanskje er det slik for deg også?

Hva som kan hjelpe er å forsøke å forholde seg til konkrete ting i situasjonen. Være fokusert på sanselige faktorer. Jeg ble nettopp minnet om dette med "Mindfulness" som var så voldsomt i vinden en periode. Kanskje det kan være til hjelp?

Ha en god dag )

Kan jeg spørre deg om noe?

Har du mistet deler eller mye av livet/fortiden din som følge av dissosiasjonen? Fordi du ikke har vært mentalt tilstede, mener jeg?

[Madelenemie]

Det er kjipt å ha det slik. Det er skremmende å ikke høre, ja til og med føle seg "innestengt" i sin egen verden, i sitt eget hode.

Når jeg har forklart en tilstand preget av ikke å høre hva andre sier rundt meg, så er det blitt forklart nettopp med stress slik du skriver. At fokus er på andre ting i situasjonen.

Problemet med ikke høre og å være tilstede er da at en heller ikke husker noe fra situasjonen.

Når denne avstanden mellom meg og omgivelsene er på det mest omfattende, så opplever jeg dissosiasjon.

Kanskje er det slik for deg også?

Hva som kan hjelpe er å forsøke å forholde seg til konkrete ting i situasjonen. Være fokusert på sanselige faktorer. Jeg ble nettopp minnet om dette med "Mindfulness" som var så voldsomt i vinden en periode. Kanskje det kan være til hjelp?

Ha en god dag )

Hei!

Ja det kan være at man er så sliten at man "faller helt ut", som regel skjer det for meg foran TV.

Jeg ser nyheter, men hører ingenting, da er jeg helt borte, sitter bare og ser på flimringen og fargene og slapper av. Det går greit når er alene, men min mann syns det er merkelig.

Men det skjer når jeg er sliten tror jeg.

Det har også skjedd i lyskryss, jeg har hengt meg opp i bremselys og andre lys og så blir borte.

[Gjest germimate]

Hei!

Ok :-)

Vet du at unnvikende personlighetsforstyrrelse kan forveksles med asperger syndrom?

Min psykiater syns ikke det, men det står på nettet.

Ok

[bibben]

Kan jeg spørre deg om noe?

Har du mistet deler eller mye av livet/fortiden din som følge av dissosiasjonen? Fordi du ikke har vært mentalt tilstede, mener jeg?

Ja, mesteparten.

[Madelenemie]

Kan jeg spørre deg om noe?

Har du mistet deler eller mye av livet/fortiden din som følge av dissosiasjonen? Fordi du ikke har vært mentalt tilstede, mener jeg?

Hei!

Jeg har mistet mye av mitt liv fordi jeg er så i min egen verden. :-)

Etter at jeg fikk diagnosen asperger syndrom og knaggen autisme kom opp, har jeg kjempet en kamp med å være mer tilstede. ikke fordi jeg ikke hadde det bra før egentlig, men fordi min psykiater forklarte ting og åpnet en ukjent verden for meg.

Da jeg fikk en fot i denne verden også og ikke bare i min autistiske virkelighet, begynte jeg å like det jeg hørte, så og følte. Jeg oppdaget menneskene som selvstendige vesener, som hadde egne tanker og følelser, som jeg kunne henvende meg til og som man kan ha det hyggelig sammen med. Jeg blir sliten og trist i blant, for det fikk meg og får meg i blant til å lengte etter å bare være som de andre, men jeg er glad jeg fikk denne linken til andres virkelighet, det gjør at å holde mitt barn i hånden kjennes varmere, å få tegningen fra mitt barn eller klemmen fra min mann eller ordene hans inn i øret som noe mykt og behagelig som rører i meg på en god måte.

Selv om min tilstand heter autisme så kan det være likheter mellom det og dissosiasjon som følge av traumer vil jeg tro.

Jeg har ikke forlatt min autistiske verden, jeg står med en fot i to virkeligheter, den som er her, er best, den er ikke ensom, men slitsom er den, den som er i meg, er ensom, men behagelig på en berusende måte. Det vonde med den autistiske er at man blir ensom, sårbar, ikke kan kommunisere behov, den kan føre til dyp sorg fordi man er ensom blant menneskene. For meg med normal intelligens er det nok en fordel å kjenne begge virkeligheter, da jeg har barn og må fylle en omsorgsrolle, men den autistiske virkelighet, er også deilig, men den setter klare begrensinger for i den er det ikke rom for andre.

Jeg sa sist time til min psykiater, ordene ville ikke helt ut, de måtte liksom tvinges ut, jeg sa at jeg har ikke forlatt min autistiske verden, det er som jeg har et ben i den og et ben i denne virkeligheten, min psykiater så på meg, så jeg så ned, jeg liker ikke ordet autisme og jeg følte meg flau, så jeg vet ikke hva hun tenkte. Hun sa noe, men jeg ble så flau at jeg ikke husker det.

[bibben]

Hei!

Ja det kan være at man er så sliten at man "faller helt ut", som regel skjer det for meg foran TV.

Jeg ser nyheter, men hører ingenting, da er jeg helt borte, sitter bare og ser på flimringen og fargene og slapper av. Det går greit når er alene, men min mann syns det er merkelig.

Men det skjer når jeg er sliten tror jeg.

Det har også skjedd i lyskryss, jeg har hengt meg opp i bremselys og andre lys og så blir borte.

Godt beskrevet. Kjenner meg igjen. Det er jo ikke så rart at man ikke hører og sanser når systemet er "over loaded".

[stjernestøv]

Det er kjipt å ha det slik. Det er skremmende å ikke høre, ja til og med føle seg "innestengt" i sin egen verden, i sitt eget hode.

Når jeg har forklart en tilstand preget av ikke å høre hva andre sier rundt meg, så er det blitt forklart nettopp med stress slik du skriver. At fokus er på andre ting i situasjonen.

Problemet med ikke høre og å være tilstede er da at en heller ikke husker noe fra situasjonen.

Når denne avstanden mellom meg og omgivelsene er på det mest omfattende, så opplever jeg dissosiasjon.

Kanskje er det slik for deg også?

Hva som kan hjelpe er å forsøke å forholde seg til konkrete ting i situasjonen. Være fokusert på sanselige faktorer. Jeg ble nettopp minnet om dette med "Mindfulness" som var så voldsomt i vinden en periode. Kanskje det kan være til hjelp?

Ha en god dag )

Kanskje det er dissosiasjon da, og det foregår endel ting inni hodet mitt for tiden.

Ha en fin dag du og :-)

[stjernestøv]

Hei!

Okey, jeg prøver få med meg hva som blir sagt alltid, kanskje derfor jeg blir sliten også, det kan hende jeg nikker og smiler litt inni mellom fordi jeg har lært at dette skal man i samtaler. Hvis man sitter stille og lytter uten å legge inn nikk, smålyder og smil føler andre ubehag.

Noen ganger kommer ja på feil sted, men jeg retter så på det når jeg har oversatt/tolket setningen. I blant kan nok ting gå litt for fort, men jeg bremser da mennesker ved å gi beskjed at nå henger jeg ikke med/jeg forstår ikke. Jeg lytter alltid for å forstå, slik at jeg kan gi et riktig svar eller respons.

Prøver å fokusere jeg og, likevel detter jeg vekk på en måte. Etter en person har snakket lenge kan jeg si "hva sa du nå" eller "hæ".