POTS eller angst?

[Gjest Bekymretjente_86]

Jeg er en jente på 26 år som er utrolig bekymret om dagen.I 2007 fikk jeg mitt første panikkanfall.Ut av dette anfallet utviklet jeg sterk grad av GAD(Generalisert angstlidelse) og depresjon.Jeg brukte 2 og et halvt år på å bli bra.Da jeg ikke ønsker å bruke medisiner, greide jeg å bli angstfri med alternativ behandling.Jeg var angstfri i 3 år.Da jeg fikk et lite tilbakefall våren 2012(et panikkanfall)kom endel av den generaliserte angsten min tilbake.Jeg har imidlertid greid å bli kvitt mange av symtomene.Det som er hovedproblemet mitt nå er at jeg er overbevist om at jeg har POTS(Postural Orthostatic Thacycardia Syndrome)Det hele startet med muskelverk(Hadde dette for flere år siden pga angsten, men ble bra av psykomotoriker)Ikke smerter, men voldsom verking spesiellt i legger/bein og armer.Ømt flere steder på kroppen.Deretter begynte jeg å slite med høy puls, med en unormal økning når jeg reiser meg og står.Det absolutt verste jeg kan gjøre er rett og slett å stå.Da dundrer hjertet i brystet, jeg blir noe svimmel(besvimer ikke)til tider kortpusta og kroppen vil sitte, ligge eller gå.Beina er stive og musklene verker(dette av varierende grad)Ellers har jeg tap av muskelstyrke i armer, orker f.eks ikke å holde et kamera i mange minutter før det verker og armene vil ned. Min normale hvilepuls kan være alt i fra 75 til 90.Om morgenen kan jeg ofte våkne av at hjerte slår kjempefort bare jeg ligger i senga uten å stå opp,rundt 100 i puls.Jeg opplever innimellom å få et slags begynnende panikkanfall når dette skjer.Hvis jeg f.eks har 75 i puls utover dagen i hvilende stilling øker den gjerne til 115 bare jeg står og går ned til 98/99 eller holder seg på 105/106 når jeg blir stående.Med engang jeg setter meg, eller legger meg går den voldsomt ned og jeg føler meg mye bedre.(Den kan også være høy da og, men ikke i nærheten av den når jeg står)Vært hos lege og på utvidede blodprøver er det ingenting galt.På EKG er pulsen høy, men rytmen normalt.Jeg fikk Propranolol og ble bedt om å prøve å slappe av.Vært hos nevrolog, ingen nervesykdom eller noe annet galt.Jeg har også vært hos kardiolog og tatt røngten og sykkeltest.Alt var normalt, bortsett fra at pulsen var over normalen høy.Kardiologen mente at det kunne være en liten ubalanse i det autonome nervesystemet, men det virket som han helte mer mot stress/angst/adrenalin og muligens ubalanse i hormonene.Etter eget ønske henviste han meg til Tilt Table Test og 24 t EKG.Venter fortsatt på dette.Ble anbefalt å fortsette med betablokker, og være mer fysisk aktiv. Jeg trodde forresten at hormonene også ble sjekket ved en vanlig utvidet blodprøve?Jeg er ekstremt fokusert på symtomene mine og hadde mye innvendig stress før jeg utviklet det jeg har nå.Jeg er slank, men har hatt en usunn livstil med lite mosjon i flere år.Jeg har bitt veldig deprimert av alt dette, og kroppen vil ofte bare sove og sove. Spiser svært lite i løpet av en dag pga.alt dette.Er ikke spesiellt trøtt ellers når jeg først har stått opp.Jeg er for tiden hjemmeværende mamma til 2 åring som nå har statet i barehage.Mitt største ønske er å komme ut av det marerittet her, og bli frisk igjen.Begynne å jobbe og leve et normalt liv.Hva tror du dette er?Er det kun angst/stress og overfokusering?Eller har jeg POTS?Føler ikke at noen tar meg helt på alvor. Ser frem til svar.

[Gjest "cola zero"-sannsynligvis angst]

Angst kan gjøre veldig mye merkelig med kroppen uten å være farlig. Virker som om du har fått utelukket fysiske årsaker.

Personlig har jeg både panikklidelse og generalisert angst. Ofte føler jeg meg nummen i vestre side av kroppen, eller at hele venstresiden rett og slett forsvinner på en måte. Ingen undersøkelser vinner noe, spesialister finner ikke noe galt, og jeg har notert meg at det blir bedre/verre i takt med angstnivået mitt. Rett og slett psykosomatikk. Med dette mener jeg ikke å bagatellisere noe, men heller si hvor mye rart man kan inbille seg.

Den generaliserte angsten/angsten for panikkanfall kan man jobbe mye med terapeutisk. Imidlertid synes jeg ikke det er noe galt i å bruke medisiner så lenge det er en "informed descission." Aleine vil det heller ikke være noe å vinne på det tror jeg. Jeg er fornøyd med medikamentell behandling for panikkangstanfallene. Efexor er (for meg) veldig effektivt. Jeg er ikke kvitt anfallene, men de er svake og til å leve med.

Det med puls og blodtrykk er en veldig individuell ting slik hjerte/sak. Det skal i det hele tatt til å være nordmann på EKG og stress når det vireklig raser stress. Hjertet forsøker å slå seg ut av brystet, man grubler rundt alt som potensielt kan gå galt, kroppen skjelver, hete flash/kulde følelser osv. Fort sitter man i klisteret og frykter mange avskrekkende scenario. Overveiende sannsynlig. Med ubehag. Absolutt null kaffe eller problemer som ev. måtte oppstå. Hatt "alle prøver i boka + litt mer,) men jeg synes du bør ha en god dialog med de nybakte foreldrene. Jeg vil jo at dere alle skal få skikkelig og nødvendig oppfedre. Fedre som fedre som ok.