For og imot medisin

[stjernestøv]

''Skal fortelle behandleren min på onsdag at jeg har halvert, tror det er greit. Jeg vet ikke helt hva jeg vil, være frisk...ikke syk. Du må ikke tro jeg vil være syk. – stjernestøv''

Men du er syk, og vil være det med mindre du tar nok medisiner. Ikke "halve dosen du skal ta", men den dosen som er nødvendig for å holde sykdommen i sjakk, og symptomene borte.

Slutt å se på medisiner som "fienden". Medisinene er din VENN. Det er de som gjør at du kan beholde kontrollen, at du ikke blir innlagt, at du kan leve et mye mer normalt liv.

Kan du finne en måte å tenke på medisinene som noe positivt? Som noe som hjelper deg? (For det er jo det de gjør.)

Med vennlig hilsen

Medisinen har hjulpet meg, det ser jeg selvfølgelig. Men den har sine bakdeler.

Og nhd har skrevet at lite medisin er bedre enn ingen, så det hjelper å ta litt.

[stjernestøv]

Ja. Det rykker også til innvendig hos meg hver gang jeg relateres til denne diagnosen. Det er liksom helt uvirkelig. Det er ikke mitt liv. En misforståelse. Noe som ikke har med meg å gjøre. Jeg er en annen person, som ikke har schizofreni.

Jeg kan kjenne igjen ambivalensen i forhold til bruk av medisiner. Frem og tilbake, frem og tilbake... Jeg er redd for hva det gjør med meg, men som NHD skriver så gjør det mye med deg hvis man ikke tar medisiner også. Uten at jeg har helt oversikten, for det har jeg generelt ikke på noe område, så ser det ut til at de fleste med psykoselidelser her på dol blir realt dårligere når de hopper av medisineringen.

Jeg synes schizofreni er en stigmatiserende diagnose som skremmer folk. Når andre mennesker snakker om schizofrene så er det _alltid_ i negative vendinger. Jeg har ikke turt å oute min diagnose til min nærmeste familie. Noen vet imidlertid at det er noe med en psykoselidelse, men at det er schizofreni kommer jeg aldri til å si! Aldri!

''Når andre mennesker snakker om schizofrene så er det _alltid_ i negative vendinger.''

Det har jeg merket og, synes de latterliggjør diagnosen og.

'' Jeg har ikke turt å oute min diagnose til min nærmeste familie. Noen vet imidlertid at det er noe med en psykoselidelse, men at det er schizofreni kommer jeg aldri til å si! Aldri!''

Ikke jeg heller, offisielt så har jeg slitt med angst og depresjoner...mest angst.

Det er godt vi ikke ER diagnosen, for det er vi ikke.

[Gjest i samme båt?]

''Når andre mennesker snakker om schizofrene så er det _alltid_ i negative vendinger.''

Det har jeg merket og, synes de latterliggjør diagnosen og.

'' Jeg har ikke turt å oute min diagnose til min nærmeste familie. Noen vet imidlertid at det er noe med en psykoselidelse, men at det er schizofreni kommer jeg aldri til å si! Aldri!''

Ikke jeg heller, offisielt så har jeg slitt med angst og depresjoner...mest angst.

Det er godt vi ikke ER diagnosen, for det er vi ikke.

You said it! Vi er individer med et knippe symptomer som av og til gjør seg gjeldende. Når det er sagt så føler jeg meg ofte annerledes. Annerledes og på utsiden av det sosiale felleskapet. Dette til tross for at jeg jo er, og oppfattes som, temlig sosialt anlagt. Jeg føler meg ofte som en satelitt. Ute i rommet. Jeg ser alt utenfra. Når jeg er sammen med andre synes jeg det kan være vanskelig å høre hva de sier. De er så langt borte. Jeg mister tidsfornemmelsen. Grensene flyter ut og jeg er ikke en egen kroppslig enhet.

Dette er i alle fall noen av de tingene som jeg opplever i perioder.

Her på dol ser jeg at det er en del å kjenne seg igjen i. Det gjør meg godt. Jeg blir litt lettet av å lese om andre og at de har det slik som jeg.

Jeg fatter egentlig ikke hvorfor jeg ikke skriver under fullt nick i denne tråden. Det var kanskje fordi jeg ikke ville presse deg til å si hvilken diagnose du hadde. Dette samtidig som jeg er så flau over at jeg ikke husker hva folk jeg har kommunisert med mange ganger lider av. Min hukommelse er dårlig og jeg har tidvis laber konsentrasjon. Vel, det var derfor jeg ikke skrev under med "fullt navn". Sorry mac, Beste hilsener fra chicken-bibben )

[Sør]

Medisinen har hjulpet meg, det ser jeg selvfølgelig. Men den har sine bakdeler.

Og nhd har skrevet at lite medisin er bedre enn ingen, så det hjelper å ta litt.

''Medisinen har hjulpet meg, det ser jeg selvfølgelig. Men den har sine bakdeler.

Og nhd har skrevet at lite medisin er bedre enn ingen, så det hjelper å ta litt. – stjernestøv''

Ja, de fleste medisiner har bivirkninger. Likevel, bivirkningene er som regel meget mindre enn effekten av IKKE å ta medisin.

Selvsagt har NHD rett i at litt medisin er bedre enn ingen, men du trenger den dosen du trenger. Det må være en kompetent fagperson som skal samarbeide med deg for å fastslå det. Og så må du holde deg til den dosen "religiøst".

Det gjør ikke hjernen din noe godt at du varierer doser, blir syk, osv. Du skriver at du er "redd" for diagnosen - det forstår jeg, men desto mer grunn til å ta tablettene i korrekt dose, slik at mest mulig av diagnosens symptomer forsvinner bort og vekk.

Ikke for psykiateren, ikke for noen andre enn deg selv. Det er DU som får det bedre med medisiner i stabile former og i riktig dose.

Dette er noe folk skriver i tråden for at du skal få det best mulig.

Jeg forstår at diagnosen ikke er "morsom", men det er folk i fast arbeid og ganske så velfungerende med din diagnose. Og hva er hemmeligheten? De tar medisinene sine regelmessig og i riktig dose.

Gjør det. Ikke for oss, men for deg selv, stjernestøv. For da blir diagnosen din veldig liten.

Med vennlig hilsen

[stjernestøv]

You said it! Vi er individer med et knippe symptomer som av og til gjør seg gjeldende. Når det er sagt så føler jeg meg ofte annerledes. Annerledes og på utsiden av det sosiale felleskapet. Dette til tross for at jeg jo er, og oppfattes som, temlig sosialt anlagt. Jeg føler meg ofte som en satelitt. Ute i rommet. Jeg ser alt utenfra. Når jeg er sammen med andre synes jeg det kan være vanskelig å høre hva de sier. De er så langt borte. Jeg mister tidsfornemmelsen. Grensene flyter ut og jeg er ikke en egen kroppslig enhet.

Dette er i alle fall noen av de tingene som jeg opplever i perioder.

Her på dol ser jeg at det er en del å kjenne seg igjen i. Det gjør meg godt. Jeg blir litt lettet av å lese om andre og at de har det slik som jeg.

Jeg fatter egentlig ikke hvorfor jeg ikke skriver under fullt nick i denne tråden. Det var kanskje fordi jeg ikke ville presse deg til å si hvilken diagnose du hadde. Dette samtidig som jeg er så flau over at jeg ikke husker hva folk jeg har kommunisert med mange ganger lider av. Min hukommelse er dårlig og jeg har tidvis laber konsentrasjon. Vel, det var derfor jeg ikke skrev under med "fullt navn". Sorry mac, Beste hilsener fra chicken-bibben )

''Jeg ser alt utenfra. Når jeg er sammen med andre synes jeg det kan være vanskelig å høre hva de sier. De er så langt borte. Jeg mister tidsfornemmelsen. Grensene flyter ut og jeg er ikke en egen kroppslig enhet.''

Slik har jeg det og, selv når jeg tar medisiner. Og har dårlig hukommelse, og kan se på tv uten at jeg får med meg hva de sier. Folk lurer jo litt når jeg f.eks spør "Hvem ble førstekjempe da" på farmen, så har jeg nettopp sittet å sett på det. Kan og lese i et ukeblad, men husker ikke at jeg har lest det. Fordelen er vel at jeg kan se filmer om igjen, filmer jeg ikke husker jeg har sett

[bibben]

''Jeg ser alt utenfra. Når jeg er sammen med andre synes jeg det kan være vanskelig å høre hva de sier. De er så langt borte. Jeg mister tidsfornemmelsen. Grensene flyter ut og jeg er ikke en egen kroppslig enhet.''

Slik har jeg det og, selv når jeg tar medisiner. Og har dårlig hukommelse, og kan se på tv uten at jeg får med meg hva de sier. Folk lurer jo litt når jeg f.eks spør "Hvem ble førstekjempe da" på farmen, så har jeg nettopp sittet å sett på det. Kan og lese i et ukeblad, men husker ikke at jeg har lest det. Fordelen er vel at jeg kan se filmer om igjen, filmer jeg ikke husker jeg har sett

Vi burde jo nesten dannet en interesseorganisasjon *s*

[stjernestøv]

''Medisinen har hjulpet meg, det ser jeg selvfølgelig. Men den har sine bakdeler.

Og nhd har skrevet at lite medisin er bedre enn ingen, så det hjelper å ta litt. – stjernestøv''

Ja, de fleste medisiner har bivirkninger. Likevel, bivirkningene er som regel meget mindre enn effekten av IKKE å ta medisin.

Selvsagt har NHD rett i at litt medisin er bedre enn ingen, men du trenger den dosen du trenger. Det må være en kompetent fagperson som skal samarbeide med deg for å fastslå det. Og så må du holde deg til den dosen "religiøst".

Det gjør ikke hjernen din noe godt at du varierer doser, blir syk, osv. Du skriver at du er "redd" for diagnosen - det forstår jeg, men desto mer grunn til å ta tablettene i korrekt dose, slik at mest mulig av diagnosens symptomer forsvinner bort og vekk.

Ikke for psykiateren, ikke for noen andre enn deg selv. Det er DU som får det bedre med medisiner i stabile former og i riktig dose.

Dette er noe folk skriver i tråden for at du skal få det best mulig.

Jeg forstår at diagnosen ikke er "morsom", men det er folk i fast arbeid og ganske så velfungerende med din diagnose. Og hva er hemmeligheten? De tar medisinene sine regelmessig og i riktig dose.

Gjør det. Ikke for oss, men for deg selv, stjernestøv. For da blir diagnosen din veldig liten.

Med vennlig hilsen

Jeg vil ikke bli syk, jeg øker dosen hvis jeg blir det. Jeg har selvinnsikt.

[stjernestøv]

Vi burde jo nesten dannet en interesseorganisasjon *s*

Ja

[cathlin]

Nå har jeg ikke lest alt du har skrevet, men jeg syns å merke at du virker mer stabil på et sett, at du har virket friskere de siste månedene(?) enn du gjorde før, da du va mye redd.

Men ser også at du stadig skriver om at du lurer på om du skal slutte med medisiner og at du ikke liker å overspise.

[stjernestøv]

Nå har jeg ikke lest alt du har skrevet, men jeg syns å merke at du virker mer stabil på et sett, at du har virket friskere de siste månedene(?) enn du gjorde før, da du va mye redd.

Men ser også at du stadig skriver om at du lurer på om du skal slutte med medisiner og at du ikke liker å overspise.

Jeg er friskere og har vært det en god stund , men jeg liker ikke at jeg overspiser. Går bare opp i vekt, og det gjør jeg ikke uten medisiner. Vet ikke hvorfor, om det er det at mat smaker best når jeg er frisk...tror kanskje det. Elsker god mat, men det går utover vekta.

[Gjest quyint]

Det er ikke drøyt det Sør skriver, det er fakta. Når man ber om innspill og/eller råd må en og tåle å få svar, og det tror jeg oppriktig også stjernestøv gjør -selv om svarene kanskje ikke helt "passer inn" i hennes virkelighet eller er slik hun skulle ønske de var. Sannheten kan være både rå og grusom i blant.

Jeg synes han begynner å bli drøy og derfor påpeker jeg det. Han har i tillegg til svar her på "psyk" nærmest "forfulgt" denne personen også i andre sammenhenger de siste dagene. Derav min kommentar.

[Gjest quyint]

Det er ikke drøyt i det hele tatt. Dette er ikke første gangen vi ser her inne at noen går på medisiner, føler seg friske, tenker at "Men jeg er jo frisk og trenger ikke medisiner lenger!" og slutter. Og etter en tid er det på'n igjen. Gang på gang på gang. Dette gjelder ikke bare trådstarter her, men flere ulike nick gjennom årene.

Jeg synes han begynner å bli drøy og derfor påpeker jeg det. Han har i tillegg til svar her på "psyk" nærmest "forfulgt" denne personen også i andre sammenhenger de siste dagene. Derav min kommentar.

[Gjest quyint]

''Du begynner å bli litt "drøy" nå synes jeg. – quyint''

Dette er ikke drøyt på noen måte. Det er de kalde, harde fakta. Er man syk, og slutter man med medisiner, så blir man sykere.

Man kan like det eller la være, men slik er det. "Dessverre." Det hjelper akkurat null å lulle seg inn i en illusjon og fantasi om at "denne gangen går det fint uten medisiner". Det gjør det ikke.

Det eneste man oppnår er å skade hjernen, bli syk, og trolig innlagt.

Og stjernestøv vet utmerket godt at jeg skriver det og tenker på hennes eget beste.

Faktisk ville det vært direkte slemt av meg å skrive "Jada, slutt med medisinene. Det går nok bra."

Med vennlig hilsen

Jeg synes du begynner å bli drøy og derfor påpeker jeg det. Du har i tillegg til svar her på "psyk" nærmest "forfulgt" denne personen også i andre sammenhenger de siste dagene. Derav min kommentar.

[Sør]

Jeg er friskere og har vært det en god stund , men jeg liker ikke at jeg overspiser. Går bare opp i vekt, og det gjør jeg ikke uten medisiner. Vet ikke hvorfor, om det er det at mat smaker best når jeg er frisk...tror kanskje det. Elsker god mat, men det går utover vekta.

''Jeg er friskere og har vært det en god stund ,''

Dette viser jo nettopp at medisiner hjelper, og at du derfor bør fortsette med dem. :-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg synes du begynner å bli drøy og derfor påpeker jeg det. Du har i tillegg til svar her på "psyk" nærmest "forfulgt" denne personen også i andre sammenhenger de siste dagene. Derav min kommentar.

Nuvel, heldigvis så lider ikke stjernestøv av noe forfølgelsesvanvidd, så det går nok greit.

[Gjest quyint]

Nuvel, heldigvis så lider ikke stjernestøv av noe forfølgelsesvanvidd, så det går nok greit.

''Men jeg tror ikke det når inn til meg, så det er ikke vits å skrive mer. De kan bare slette denne dumme tråden.''

Du har tydelig ingen sterk side i å ta andres signaler eller ønsker til etteretning. Derfor er det kanskje av viktighet at andre påpeker nettopp at du kan gi dem ei pause.

[stjernestøv]

''Jeg er friskere og har vært det en god stund ,''

Dette viser jo nettopp at medisiner hjelper, og at du derfor bør fortsette med dem. :-)

Med vennlig hilsen

Det hjelper nok med lav dose og, skal gå bra det her

[Gjest poncho]

Det hjelper nok med lav dose og, skal gå bra det her

''Det hjelper nok med lav dose og, skal gå bra det her :)''

Det samme lærte jeg i forrige uke. Jeg har trappet ned, går på veldig liten dose og det går kjempebra så langt. Skal vel kanskje ikke sette krysset i taket enda men....hååååper det går bra. Det samme ønsker jeg deg også :-). Men som NHD har terpet på: Det er en stor forskjell på en liten dose AP og ingen AP.

[stjernestøv]

''Det hjelper nok med lav dose og, skal gå bra det her :)''

Det samme lærte jeg i forrige uke. Jeg har trappet ned, går på veldig liten dose og det går kjempebra så langt. Skal vel kanskje ikke sette krysset i taket enda men....hååååper det går bra. Det samme ønsker jeg deg også :-). Men som NHD har terpet på: Det er en stor forskjell på en liten dose AP og ingen AP.

Tusen takk

Håper det går bra for både deg og meg, merker jeg har flere tanker allerede. Er litt godt å ha flere tanker.

[Gjest poncho]

Tusen takk

Håper det går bra for både deg og meg, merker jeg har flere tanker allerede. Er litt godt å ha flere tanker.

Ja, det er ikke godt når man ikke greier å tenke heller. Det må finnes en mellomting kanskje. Håper du har kontroll hvis du blir sykere og tar symtomene med en gang de dukker opp. Du vet kanskje fra før hva som skjer når du begynner å bli syk? Hos meg følger det ofte samme mønsteret.

Jeg har en varsko her liste som er praktisk å ha noen ganger når "gangsynet" ikke er helt på topp. Kanskje lurt å skrive litt når man er friskere slik at man kan ta tak i ting før de blir for ille.