Homeless

[Gjest Homelessxxxxx]

Jeg har et voksent barn i begynnelsen av 20-årene som har tidligere fått diagnosen ADHD. H*n bor hjemme hos meg i en av Oslos forsteder. Jeg er aleneforsørger og har også et annet voksent barn i slutten av tenårene som bor hjemme hos meg. Førstnevnte vil ikke ta medisiner, men egenmedisinerer seg ved å røyke hasj, da h*n synes dette roer ned hodet. Som følge av fysisk, psykisk og materiell vold mot meg i slutten av tenårene måtte førstnevnte flytte ut for en stund. For ca 1,5 år siden syntes jeg at forholdet mellom oss var blitt såpass bra at jeg tenkte å hjelpe h*n litt under utdannelsen og tilbød h*n å flytte hjem for å spare litt penger. Dette viste seg å være feil. Etter at h*n flyttet hjem igjen så startet den psykiske og materielle volden, om enn i mye mindre grad enn tidligere, så er frykten for dette tilstede hos meg og den yngste. I fjor før jul måtte jeg ringe politiet som følge av truende atferd. H*n droppet fort ut av utdannelsen/lærlingeplassen. Etter en telefon til NAV fikk jeg de til å ta h*n inn på et kvalifiseringsprogram. Dette fungerer bra, det siste ¾ året har h*n kommet seg opp på jobb hver dag, etter noe tilrettelegging fra arbeidsgiver. Jeg vil gjerne ha h*n ut av huset, som følge av truslene og voldelige tendenser, men det er ikke finnes hybler å oppdrive. Som følge av at h*n er på kvalifiseringsprogram med meget redusert inntekt, så kan h*n ikke få etableringslån på boligkontoret. Og alle de billige hyblene blir leid ut til polakker eller til jenter. Jeg har midler til depositum og den første husleia, slik at vi slipper å oppgi at den blir betalt av NAV, men vi kommer ikke så langt engang. Jeg har ikke råd til å kjøpe egen leilighet til h*n. H*n har også søkt på bolig gjennom et boligbyggerlag, men fikk også der avslag pga for lav inntekt. Kommunale boliger er ikke å oppdrive i denne kommunen. Jeg har hintet om at h*n burde finne seg et sted med venner som h*n kan leie sammen med, men h*n har kun få venner, så det er intet alternativ. Vi har felles fastlege, jeg har snakket med fastlegen om dette, men får bare beskjed om at det ikke er noe legen kan gjøre for oss, fordi h*n ikke forstår selv eller vil innrømme at noe feil. Alt er alle andres feil, og andres ansvar. Fastlegen synes h*n høres paranoid ut når jeg forteller om tilfellene vi har hatt hjemme. Alternativet er å sende h*n på hospits eller pensjonater sammen med tunge narkomane, eller sette h*n på gaten. Dette frarådet fastlegen meg på det sterkeste, og jeg kjenner at det har jeg heller ikke samvittighet til. Jeg føler at jeg er i en fortvilet situasjon, fordi jeg har mitt andre barn å ta vare på, som er under utdannelse, og som blir sterkt berørt av dette. Har du noe forslag til hva jeg kan eller bør gjøre ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hos oss er det NAV som hjelper personer med den slags problemer med å få bolig. Slik skal det være i hele landet.

[Gjest nemlig hemlig]

Mange boligbyggelag har egne ungdomsleiligheter som blir leid ut ti fordelaktig pris i ett begrenset antall år. Her har gjerne ungdom med problem forleierett. Feks så fikk jeg veldig raskt en slik leilighet da jeg var ung, pga att jeg var schizofren. AdHd er vel sikkert noe som kan brukes som grunn det og. Jeg fikk boligen igjennom sosialkontoret. Lenge siden jeg bodde der dog.

[Gjest Homelessxxxxx]

Hos oss er det NAV som hjelper personer med den slags problemer med å få bolig. Slik skal det være i hele landet.

Jeg ser jeg ikke har vært tydelig nok i innlegget. Vi har tatt kontakt med NAV for bolig. Der får vi til svar at de kan ikke gjøre noe så lenge han har adresse hjemme hos meg, fordi det ikke finnes bolig og fordi han da ikke er i akutt bolignød. Så det eneste alternativet jeg har er å kaste han ut, og da blir alternativet hospits. Dette bekreftes også av fastlegen. Dette gjør situasjonen så fortvilet. Har du noen råd, NHD?

[Cilien]

Kan han prøve å bo i kollektiv med noen han ikke kjenner? Da kan han jo kanskje få nye venner også?