Kanskje jeg er heldig.

[Nøtteskall]

Kanskje jeg burde føle meg heldig som har muligheten til å få AP, det som er dumt er at jeg ikke får muligheten til å oppleve meg så syk selv at jeg kan bli sittende igjen med følelsen av at jeg nettopp er heldig som får disse medisinene. Jeg synes de er for kjapt ute for å medisinere meg. Derfor så sitter jeg alltid igjen med følelsen etter sykdomsutbruddet at jeg egentlig ikke trenger disse medisinene. Jeg skulle ønske at psykiatrien tok seg litt mer tid sammen meg så jeg får føle på det å være ordentlig syk til å bli ordentlig frisk. Så kan jeg kanskje ut i fra det være klar på om jeg ønsker medisinene eller ikke.

jeg savner virkelig medisinfrie tilbud. Jeg tror jeg kunne lært en masse om meg selv hvis jeg hadde fått muligheten til å oppleve meg selv både uten medisiner og med medisiner i litt lengere perioder.

Det er jo ikke farlig å være psykotisk og kjenne på følelsene, og kanskje f.eks interjuve meg under og etter psykosen, så kunne jeg sammenlignet meg selv i ettertid.

Bare noen tanker.....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jo, det er farlig å være psykotisk. Det fører til død av hjerneceller. Du blir kognitivt svekket - mer for hver gang, og mer dess alvorligere og langvarig.

[Nøtteskall]

Jo, det er farlig å være psykotisk. Det fører til død av hjerneceller. Du blir kognitivt svekket - mer for hver gang, og mer dess alvorligere og langvarig.

Hvordan vet dere dette NHD?. Min psykiater sa ved sist besøk at de ikke kunne se noen bevis på at hjernen endret seg, og at det mer dreide seg om teorier? hvordan mener du at man kan bevise at hjerneceller dør?

[Nøtteskall]

Hvordan vet dere dette NHD?. Min psykiater sa ved sist besøk at de ikke kunne se noen bevis på at hjernen endret seg, og at det mer dreide seg om teorier? hvordan mener du at man kan bevise at hjerneceller dør?

Og for den saks skyld. Hjerneceller dør jo hvis man drikker for mye og, men dette er jo ikke noen grunn til tvangsinnleggelse.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og for den saks skyld. Hjerneceller dør jo hvis man drikker for mye og, men dette er jo ikke noen grunn til tvangsinnleggelse.

Jeg kan ikke si annet enn at det er det samme for meg. Du har lov til å velge hvem du vil tro på. Hvis det passer deg best å tro at det ikke er farlig, må du gjerne det. Det er du som må leve med konsekvensene.

Om det også er andre ting enn psykose som skader hjernen, hjelper det deg om du skader hjernen med en psykose?

[Nøtteskall]

Jeg kan ikke si annet enn at det er det samme for meg. Du har lov til å velge hvem du vil tro på. Hvis det passer deg best å tro at det ikke er farlig, må du gjerne det. Det er du som må leve med konsekvensene.

Om det også er andre ting enn psykose som skader hjernen, hjelper det deg om du skader hjernen med en psykose?

Jeg vil selvfølgelig det beste for min egen hjerne. Det jeg vet er at hjernen min ikke fungerer optimalt når jeg hører stemmer. Da kan det være vanskelig for meg og følge samtaler osv, men dette er jo fordi jeg har fokuset på helt andre ting enn de rundt meg. Men jeg har også erfaring med at jeg kan bli utrolig kreativ og fantasifull når jeg hører stemmer og føler meg nærmest manisk. Og jeg har fantastiske minner og oppleveler fra de gangene jeg har vært psykotisk. Jeg kan vel provosere når jeg forteller at jeg mange ganger lengter tilbake til denne fantasifulle verdenen.

Men jeg vil jo ikke at det skal skade hjernen min. Jeg er jo også redd for det. Så ja, jeg synes det er veldig interessant med forskning på psykoser, og hvilke teorier som er mest troverdige for tiden.

jeg vet også at jeg blir svært sløvet av medisiner, og de sløver meg slik at jeg bare vil sove hele dagen. Så det er et vanskelig valg for meg å ta. jeg vil heller ikke sove hele dagen. Da er det liten vits å leve.

jeg synes det er viktig at et menneske skal få bestemme dette selv. Så lenge det bare går utover en selv.

[Madelenemie]

Jeg vil selvfølgelig det beste for min egen hjerne. Det jeg vet er at hjernen min ikke fungerer optimalt når jeg hører stemmer. Da kan det være vanskelig for meg og følge samtaler osv, men dette er jo fordi jeg har fokuset på helt andre ting enn de rundt meg. Men jeg har også erfaring med at jeg kan bli utrolig kreativ og fantasifull når jeg hører stemmer og føler meg nærmest manisk. Og jeg har fantastiske minner og oppleveler fra de gangene jeg har vært psykotisk. Jeg kan vel provosere når jeg forteller at jeg mange ganger lengter tilbake til denne fantasifulle verdenen.

Men jeg vil jo ikke at det skal skade hjernen min. Jeg er jo også redd for det. Så ja, jeg synes det er veldig interessant med forskning på psykoser, og hvilke teorier som er mest troverdige for tiden.

jeg vet også at jeg blir svært sløvet av medisiner, og de sløver meg slik at jeg bare vil sove hele dagen. Så det er et vanskelig valg for meg å ta. jeg vil heller ikke sove hele dagen. Da er det liten vits å leve.

jeg synes det er viktig at et menneske skal få bestemme dette selv. Så lenge det bare går utover en selv.

Hei!

Min onkel gikk fra å være snodig, til å miste all kontakt med denne verden, han fikk aldri behandling, men de siste årene han levde begynte jeg å lure på om han hadde psykose? Han surret rundt i sin egen virkelighet, og den var ikke vår, han var veldig glad og fornøyd, for han skjønte ikke selv at det hele var en innbilning.

Det ble så ille at minnene av han står igjen som snodige og komiske, han gjorde og sa så mye rart. Jeg tror han hadde det ganske okey, virket sånn... men jeg vil ikke bli sånn, han mistet en hver kontakt med denne verden, år ut og år inn, det samme, bare verre og verre.

Ti slutt skjønte jeg at han lyver ikke, han er ikke her, han har sin egen virkelighet han, så smilte jeg til han og han danset glad rundt, til han ble trøtt og ville hjem og sove.

Noen ganger virket han trist, men han ble fort glad igjen, når han bare husket på de fantastiske historiene sine. Jeg spurte NHD om dette, jeg lurer på om det ikke er en form for psykose.

Og funnet til min onkel viste krymping av hjernen?

Han ble fort sliten, fortere og fortere, mer og mer ville han sove eller være alene, som om han mest ville være i sin egen verden.

[Nøtteskall]

Hei!

Min onkel gikk fra å være snodig, til å miste all kontakt med denne verden, han fikk aldri behandling, men de siste årene han levde begynte jeg å lure på om han hadde psykose? Han surret rundt i sin egen virkelighet, og den var ikke vår, han var veldig glad og fornøyd, for han skjønte ikke selv at det hele var en innbilning.

Det ble så ille at minnene av han står igjen som snodige og komiske, han gjorde og sa så mye rart. Jeg tror han hadde det ganske okey, virket sånn... men jeg vil ikke bli sånn, han mistet en hver kontakt med denne verden, år ut og år inn, det samme, bare verre og verre.

Ti slutt skjønte jeg at han lyver ikke, han er ikke her, han har sin egen virkelighet han, så smilte jeg til han og han danset glad rundt, til han ble trøtt og ville hjem og sove.

Noen ganger virket han trist, men han ble fort glad igjen, når han bare husket på de fantastiske historiene sine. Jeg spurte NHD om dette, jeg lurer på om det ikke er en form for psykose.

Og funnet til min onkel viste krymping av hjernen?

Han ble fort sliten, fortere og fortere, mer og mer ville han sove eller være alene, som om han mest ville være i sin egen verden.

Takk for svar , nei jeg vil jo ikke bli slik som din rare onkel. Jeg vil også helst at de rundt meg skal huske meg som et fint og mest mulig normalt menneske når jeg dør, men det er rart at man kan tenke mer på det, enn hvordan man egentlig har det selv.

Jeg ønsker å slutte på disse medisinene i håp om å få til bake min kreativitet og lysten på å gjøre flere ting, og å våge å kaste meg ut i livet, noe som jeg føler jeg ikke gjør nå. Men det er risiko forbundet med dette, men tror det er verdt å ta sjansen. Familien min kommer nok helt sikkert å legge meg inn igjen hvis det hele tar av , så jeg tror de vil nekte meg å bli sånn som din onkel. Men kanskje var han lykkelig? jeg er helt sikker på at man kan være lykkelig med psykoser - ihvertfall hvis man sånn som meg følte at jeg hørte stemmer fra englene :-). Men jeg har vett nok til å ikke legge ut til andre om slike ting. Og jeg beholder alltid min kritiske sans slik at jeg ikke påstår at det jeg tenker er sant. Jeg kan vite under en psykose at tankene mine er mest en fantasi, men klart det er vanskelig å gi slipp på disse englene, det kan føles veldig trygt å ha dem der, og da kan jeg føle lykke og en sterk følelse av å være en del av noe større, åndelig noe. Det er vanskelig for meg da å tenke at det er hjernecellene mine som holder på å dø.

Mvh