utseende på psykologen

[Gjest virr varr]

Det gikk ikke bra til min forrige psykolog, jeg gav meg etter første time. Hvorfor gjorde jeg dette tenker jeg nå, hva var det som gjorde meg så nervøs. Når jeg tenker meg om så kan noe av årsaken være alder og utseende på psykologen. Men det er som jeg får så store komplekser for mitt eget utseende når jeg møter en veldig vakker og søt psykolog, på min egen alder og samme kjønn. Automatisk negative tanker kommer snikende, det er som jeg føler meg så mye mindre verdt en henne at jeg ikke takler det. Hva bør jeg gjøre nå?, manne meg opp og ringe å be om en ny time, eller få meg en annen psykolog?. Dette er rett og slett flaut å reagere som jeg gjør. Men det er tanker jeg ikke greier å kontrollere. Jeg tror jeg kunne tenkt meg en behandler som var langt eldre enn meg. Kan man spørre om det?,

[Gjest melmøll]

Jeg vet ikke hva som er riktig for deg, det må du kjenne etter. Jeg havnet i lignende situasjon bare at jeg har fått en ung kjekk psykolog av motsatt kjønn. Jeg valgte å fortsette selv om jeg har fått følelsen av å være mindreverdig, uten at han har gjort noe for det. Han viser respekt, forståelse og vennlighet og det synes jeg fremmer følelsen av likeverdighet. Jeg har fortsatt vanskelig for å åpne meg og det er jo et problem. Likevel tror jeg det har noe for seg å jobbe med det som er vanskelig. Tenker du at denne psykologen må være like perfekt som hun ser ut som og at hun ikke kan forstå at andre kan ha det vanskelig? Kanskje nyttig å undersøke de tankene nærmere?

[frosken]

''. Men det er tanker jeg ikke greier å kontrollere''

Tanker kan være vanskelig å kontrollere, men det er allikevel mulig å kontrollere sine handlinger. Synes du skal ringe og bestille en ny time hos denne psykologen, si hva du tenker - og du kan evt. også spørre om det er mulig å få bytte til en annen behandler (men det virker litt tullete å skulle bytte etter en time),

Ikke la følelsene dine styre dine handlinger fullstendig!

[Bella Dotte]

Jeg har vært hos mer og mindre pene behandlere av alle kjønn og aldre, og jeg må si at de yngste og peneste uansett kjønn forstyrrer ("provoserer") meg såpass mye at en del av terapieffekten forsvinner. Noe lignende skjer om terapeuten er "stygg" (=at jeg ikke liker hans/hennes utseende/personlighet).

Terapi er såpass krevende at man bør forsøke å luke ut flest mulig forstyrrende elementer.

Nå går jeg hos to kjekke og passe pene psykologer som begge er litt eldre enn meg. Perfekt :-)

[Gjest germimate]

Jeg hadde det sånn før. Husker jeg sleit mye da jeg gikk til psykomororisk fysio i ett år til en meget pen og ung dame. Jeg slappet ikke av pga dette.

Har etterhvert, med terapi og tid lært meg å akseptere at jeg er den jeg er - akkurat som alle (?) andre. Vi ble født slik, uten mulighet til å velge utseende.

[tonie]

Jeg har vært hos mer og mindre pene behandlere av alle kjønn og aldre, og jeg må si at de yngste og peneste uansett kjønn forstyrrer ("provoserer") meg såpass mye at en del av terapieffekten forsvinner. Noe lignende skjer om terapeuten er "stygg" (=at jeg ikke liker hans/hennes utseende/personlighet).

Terapi er såpass krevende at man bør forsøke å luke ut flest mulig forstyrrende elementer.

Nå går jeg hos to kjekke og passe pene psykologer som begge er litt eldre enn meg. Perfekt :-)

Jeg tror ting i terapibransjen kanskje er litt annerledes enn jeg har sett for meg, men jeg er nesten sjokkert over at noen faktisk bytter ut psykologer fordi de ikke har riktig utseende. Jeg trodde det var lange køer og vanskelig å få en behandler? Høh.

[Bella Dotte]

Jeg tror ting i terapibransjen kanskje er litt annerledes enn jeg har sett for meg, men jeg er nesten sjokkert over at noen faktisk bytter ut psykologer fordi de ikke har riktig utseende. Jeg trodde det var lange køer og vanskelig å få en behandler? Høh.

Det ER lange køer og det ER vanskelig å i det hele tatt få en behandler. Jeg tror nok for mitt vedkommende ble fjeset på min udugelige psykolog mer og mer motbydelig - hadde jeg opplevd ham som flink, ville jeg kanskje syntes han var kjekk også.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg lurer på om ikke alle mennesker når man lytter og de har kloke ord å si etter hvert blir vakre.

Jeg tror egentlig min psykiater har et helt ordinært utseende, men ikke for meg, for meg er hun blendende vakker, men det er hjertet hennes og personligheten som blander seg inn og gjør alt dette.

Jeg forelsker meg nok lettere i ordene til mennesker, enn i det ytre, alderen også viskes ut, men alder har vel den fordel at man blir klokere og mer gjennomtenkt med årene. Ordene man sier er mer fylt av visdom, jeg tror det er litt sånn.

Derfor spiller ikke slike ytre ting noen rolle for meg, kun rådene og ordene og svarene og tankene det danner i meg, er det viktige. Jeg kunne nok giftet meg med Ringeren i Notre dam, jeg blir glad i det som er inni menneske.

Det er fordelen ved autisme, jeg ser jo ikke nok opp :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Jeg lurer på om ikke alle mennesker når man lytter og de har kloke ord å si etter hvert blir vakre.

Jeg tror egentlig min psykiater har et helt ordinært utseende, men ikke for meg, for meg er hun blendende vakker, men det er hjertet hennes og personligheten som blander seg inn og gjør alt dette.

Jeg forelsker meg nok lettere i ordene til mennesker, enn i det ytre, alderen også viskes ut, men alder har vel den fordel at man blir klokere og mer gjennomtenkt med årene. Ordene man sier er mer fylt av visdom, jeg tror det er litt sånn.

Derfor spiller ikke slike ytre ting noen rolle for meg, kun rådene og ordene og svarene og tankene det danner i meg, er det viktige. Jeg kunne nok giftet meg med Ringeren i Notre dam, jeg blir glad i det som er inni menneske.

Det er fordelen ved autisme, jeg ser jo ikke nok opp :-)

Jeg er litt nysgjerrig og du trenger ikke svare, hvis ikke du ønsker, men er dette samme følelser du som du har ovenfor menn du har vært forelsket i?

[Madelenemie]

Jeg er litt nysgjerrig og du trenger ikke svare, hvis ikke du ønsker, men er dette samme følelser du som du har ovenfor menn du har vært forelsket i?

Hei!

Ja det tror jeg at det er :-)

Min mann lo seg inn i mitt hjerte, blandet med ordene han sa til andre og vennligheten hans, ble jeg forelsket i han.

Jeg føler meg på samme måte dypt forelsket i min psykiaters latter, ord og vennlighet :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Ja det tror jeg at det er :-)

Min mann lo seg inn i mitt hjerte, blandet med ordene han sa til andre og vennligheten hans, ble jeg forelsket i han.

Jeg føler meg på samme måte dypt forelsket i min psykiaters latter, ord og vennlighet :-)

Ok, takk for svar :-)

[tonie]

Det ER lange køer og det ER vanskelig å i det hele tatt få en behandler. Jeg tror nok for mitt vedkommende ble fjeset på min udugelige psykolog mer og mer motbydelig - hadde jeg opplevd ham som flink, ville jeg kanskje syntes han var kjekk også.

Men da byttet du vel egentlig fordi han ikke var en dyktig behandler, og ikke fordi han var stygg? Jeg trodde virkelig ikke at folk byttet ut behandlere på grunn av deres utseende, men det skjer visst. Noen ganger glemmer jeg at jeg bor i Norge.

[Bella Dotte]

Men da byttet du vel egentlig fordi han ikke var en dyktig behandler, og ikke fordi han var stygg? Jeg trodde virkelig ikke at folk byttet ut behandlere på grunn av deres utseende, men det skjer visst. Noen ganger glemmer jeg at jeg bor i Norge.

Ja, du har helt rett: om han hadde brukt en fremgangsmåte som passet meg, ville jeg neppe ha tenkt så mye over hvordan han så ut, ihvertfall ikke negativt. Jeg tror ikke det er anledning til å bytte behandler bare fordi man ikke liker utseendet på vedkommende, men det kan være "mørketall" (man sier ikke akkurat dette til henvisende lege når man ber om ny psykolog).

Den altfor pene unge gutten jeg gikk til først, fikk meg til å "spille" en annen enn jeg var (selvfølgelig ikke noe han ville eller la opp til bevisst), jeg følte at jeg måtte "skjerpe meg" og at jeg var veldig uflidd og vulgær sammenlignet med ham, selv når jeg rettet meg opp i stolen og byttet ut a-endelsene mine. Tror ikke det er så bra, på lang sikt iallfall. Dette var bare et kort tilbud på noen måneder, men det fikk ting i gang, så jeg er faktisk veldig takknemlig, selv om det var et tildels unødvendig slitsomt opplegg.

Som Madelenemie klarer å uttrykke mye vakrere og mer poetisk enn jeg er i stand til, så flyter utseende og væremåte ofte over i hverandre. Jeg har en "greie" med Pål Grøndahl: tidligere (ifbm Breivik-saken) har jeg syntes han var selvgod, klysete og lite tiltrekkende, men etter at jeg har snakket litt med ham, har jeg fått et annet inntrykk av ham, og når jeg støter på ham nå, synes jeg han han er både hyggelig, selvironisk, ydmyk, morsom og kjekk.