NHD - Er kriminell, er det galt å få hjelp?

[Bløtkaka]

''Hehe, men hvordan er Aspergere som barn? Jeg troor jeg var et ganske vanlig barn, og jeg tror ikke jeg tar i når jeg sier at jeg hadde mange venner den gang, og flere omgangskretser. Det var så lett da, å gå bort til fremmede folk og snakke, også vips, så var der ett nytt vennskap. Jeg var med på flere fritidsaktiviter og hadde i grunn ett bekymringsfritt barneliv. Og så kom puberten, og selvmordsforsøket da jeg var 13, og trakk meg vekk fra alt og alle i tilfelle de ikke turte å si at de eeegentlig ikke likte meg, også kom denne her forferdelige hendelsen.''

Jeg var nok litt rar da jeg var barn, men ikke så påfallende at de voksne reagerte. Mer at jeg var mer barnslig enn alderen skulle tilsi. Og det ble mer og mer tydelig etterhvert. Jeg trivdes best sammen med voksne, men jeg hadde også mange venner på min egen alder. Jepp, det var så lett dengang, i sandkassa... blir du med ut... ikke særlig komplisert samhandling. Desto mer komplisert i ungdomstiden, umulig å henge med og helt forskjellige interesser også. Jeg ble utstøtt og mer og mer redd for folk (ungdommer), trakk meg tilbake, og gjorde mer og mer avvikende ting, for jeg visste ikke hva jeg burde gjøre og ingen gadd heller å forklare meg hvorfor man burde gjøre slik og ikke sånn.

Men det er hjelp å få, diagnose AS hjalp meg veldig, jeg har fått opplæring og støtte og en helt ny omgangskrets, og et helt nytt liv.

Mhm, jeg tror heller ikke som Cinnamon at det er Ap jeg har. Jeg kan kjenne meg igjen i ørlite av det, men det kan sikkert alle. Sånn i forhold til akkurat det du skriver, så trodde voksne at jeg var mer moden enn jeg egentlig var. Jeg ble aldri utstøtt, men følte jeg meg alltid litt annerledes, litt ensom midt blandt alle, og følte ikke at jeg var verdt andres vennskap.

Jeg visste godt forskjell på riktig og galt, og "frykten" for faren og moren min (som er fine mennesker, og hadde klare, tydelige grenser"), gjorde nok at jeg ikke turte å strekke strikken like langt som en del av mine daværende venner, men jeg valgte likevel å ikke å følge regler, og løy og gjorde alt for at de ikke skulle oppdage det.

Og mye av livet mitt har vært og er på mange måter ett dobbeltliv , da mange mennesker (selv om folk er mer liberale nå enn før) ikke ville akseptert flere av mine sider og "valg".