Hvem vet best?

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg er ikke psykolog, men du sier at noen traumer er så store at man ikke kan gå videre (noengang ?)

Da gir vel svaret seg selv. Da kommer ikke mennesket seg videre. Mine besteforeldre mistet sin sønn i en trafikkulykke i tenårene. De kom seg aldri videre.

Det har min mor lidd av i resten av sin oppvekst. Det har mine egne besteforeldre lidd med i en mannsalder. Det er vel ikke snakk om noe bevist valg, men jeg tror det helt klart er bedre å kunne komme videre. De som ikke klarer, vil nok da ha redusert livskvalitet i forhold til hva de kunne hatt.

Jeg tror mye handler om aksept. akseptere at det har skjedd fæle ting, folk har dødd eller annet. Akseptere at dette ikke er noe man kan gjøre noe med.

''Det er vel ikke snakk om noe bevist valg, men jeg tror det helt klart er bedre å kunne komme videre''

Ja selvfølgelig. Er ikke da uenig i det.

'' De som ikke klarer, vil nok da ha redusert livskvalitet i forhold til hva de kunne hatt''

Eller noen dør av sorgen. I ene avsnittet til Nhd, virket det så enkelt bare. Derfor jeg måtte kommentere det.

[Gjest germimate]

Jeg er ikke psykolog, men du sier at noen traumer er så store at man ikke kan gå videre (noengang ?)

Da gir vel svaret seg selv. Da kommer ikke mennesket seg videre. Mine besteforeldre mistet sin sønn i en trafikkulykke i tenårene. De kom seg aldri videre.

Det har min mor lidd av i resten av sin oppvekst. Det har mine egne besteforeldre lidd med i en mannsalder. Det er vel ikke snakk om noe bevist valg, men jeg tror det helt klart er bedre å kunne komme videre. De som ikke klarer, vil nok da ha redusert livskvalitet i forhold til hva de kunne hatt.

Jeg tror mye handler om aksept. akseptere at det har skjedd fæle ting, folk har dødd eller annet. Akseptere at dette ikke er noe man kan gjøre noe med.

Jeg tror også på aksept. At noen ganger er det ikke noe annet man kan gjøre for å få det iallefall bedre.

Min tante mistet sin sønn i selvmord. Han hengte seg i et tre utenfor kjøkkenvinduet. Hun kom seg videre med aksept.

I min terapi jobber jeg med aksept, og det virker.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tror også på aksept. At noen ganger er det ikke noe annet man kan gjøre for å få det iallefall bedre.

Min tante mistet sin sønn i selvmord. Han hengte seg i et tre utenfor kjøkkenvinduet. Hun kom seg videre med aksept.

I min terapi jobber jeg med aksept, og det virker.

''I min terapi jobber jeg med aksept, og det virker''

Jeg snakket om store traumer (maksimaltraume) og det kan vel ikke helt sammenlignes med hvordan du har det.

[Gjest germimate]

''I min terapi jobber jeg med aksept, og det virker''

Jeg snakket om store traumer (maksimaltraume) og det kan vel ikke helt sammenlignes med hvordan du har det.

Det var ikke det jeg mente heller.

[Gjest Nickløsheletida]

Det var ikke det jeg mente heller.

I det tilfellet jeg kjenner til, døde den ene forelderen av sorg. Vedkommende ble syk, men sorgen utløste antagelig sykdommen.

[adhemar]

''Det er vel ikke snakk om noe bevist valg, men jeg tror det helt klart er bedre å kunne komme videre''

Ja selvfølgelig. Er ikke da uenig i det.

'' De som ikke klarer, vil nok da ha redusert livskvalitet i forhold til hva de kunne hatt''

Eller noen dør av sorgen. I ene avsnittet til Nhd, virket det så enkelt bare. Derfor jeg måtte kommentere det.

Jeg tror ikke det er lett, men jeg tror svaret gir seg selv:

Klarer man å komme videre og se fremover, vil man få et rikere og bedre liv enn om man låser seg fast i ting man ikke får gjort noe med.

Og hvis gjentatt terapi ikke hjelper en person til å komme videre, hjelper kanskje ikke mer av det samme ? Det er vel det som var sagt, ikke at det var enkelt.

Og er det 'umulig', ja, da er det umulig.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tror ikke det er lett, men jeg tror svaret gir seg selv:

Klarer man å komme videre og se fremover, vil man få et rikere og bedre liv enn om man låser seg fast i ting man ikke får gjort noe med.

Og hvis gjentatt terapi ikke hjelper en person til å komme videre, hjelper kanskje ikke mer av det samme ? Det er vel det som var sagt, ikke at det var enkelt.

Og er det 'umulig', ja, da er det umulig.

''Klarer man å komme videre og se fremover, vil man få et rikere og bedre liv enn om man låser seg fast i ting man ikke får gjort noe med''

Dette er en selvfølgelighet jeg ikke er uenig i.

[adhemar]

''Klarer man å komme videre og se fremover, vil man få et rikere og bedre liv enn om man låser seg fast i ting man ikke får gjort noe med''

Dette er en selvfølgelighet jeg ikke er uenig i.

Hehe ja Bra du er enig i det da.

[Gjest germimate]

I det tilfellet jeg kjenner til, døde den ene forelderen av sorg. Vedkommende ble syk, men sorgen utløste antagelig sykdommen.

Hvordan går det med den andre forelderen, om jeg kan spørre om det...?

[Gjest Nickløsheletida]

Hvordan går det med den andre forelderen, om jeg kan spørre om det...?

Akkurat nå føler jeg at jeg har skrevet for mye og jeg vet ikke noe om det heller.

[Gjest Liten løve]

Jeg tror at noen "sår" er så dype at de ikke kan gro. Min vei i forhold til min vonde barndom har vært å prøve å snakke om det, og jobbe med det. Etter å ha virkelig stått i dette, og andre ting med min psyke, i over 10 år så har jeg innsett at mine sår fra barndommen må jeg bare leve med. Jeg har ikke noe valg. Det finnes for min del ikke en psykolog eller psykiater som kan bøte på det. Og bare det å forsøke å bøte på det gjør så vondt og er veldig krevende. Barndommen vil for alltid for min del være et åpent sår. Jeg har akseprtert det, og det å akseptere det har for min del vært en vei til fred i meg selv.

Håper du finner din egen vei i dette Og din plass i ditt liv