Evigvarende kjærlighetssorg?

[Gjest SA99]

Hei! Jeg er ei dame på 30 år som for omtrent 6 år siden innledet et hemmelig forhold til en mann som er en del år eldre enn meg. Etter en tid fikk jeg følelser for han, men han har hele tiden gitt klar beskjed om at et forhold mellom oss er helt uaktuelt. Jeg torde derfor ikke fortelle han om følelsene mine av frykt for at han ikke skulle la meg treffe han. Forholdet vårt har vært som er berg og dalbane, og jeg vet ikke om jeg har gråt så mye noen gang som jeg har gjort de siste 5 årene. Jeg har i lange perioder gått ned i vekt (veide på det minste 54 kg og er 178 cm), nesten ikke sovet og bare ønsket at jeg skulle dø. For et år siden betrodde jeg meg til en kollega fordi jeg ikke maktet å bære det alene lengre. Hun var forståelsesfull, men jeg føler at hun forventer at jeg bør kommer over det, men jeg greier det bare ikke. Dessuten mener hun at jeg kanskje trenger hjelp, men jeg prøver å glatte det over for jeg vil ikke belaste henne med det. Jeg ringer han så å si annenhver dag, og jeg greier ikke tanken på ikke å ha kontakt med han. Jeg føler at uten han har ikke livet noen mening, og jeg vet at jeg aldri kommer til å treffe noen annen. Jeg tenker på han hele tiden, det er som om jeg er besatt av han. Jeg vet at om jeg bare kan treffe han noen ganger i året er jeg villig til å ofre alt annet fordi jeg aldri kan la noen andre ta i meg, jeg klarer bare ikke tanken. Dette skremmer meg, og jeg skjønner ikke hva det kommer av i og med at jeg aldri er blitt usatt for noe form for overgrep. Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette, det er som et sår som bare vokser seg større og større. Nå er jeg inne i en dårlig periode igjen, og vekta er på vei ned, bare fordi jeg ikke har truffet han på en stund. Jeg prøver å unngå en del sosiale settinger fordi jeg heller vil være hjemme med tankene mine eller jeg kan ringe han. Bør jeg oppsøke fastlegen min? Jeg går sjelden til legen, og er så redd for at legen bare skal tro dette en fillesak. En kjærlighetssorg bør vel ikke vare i 4-5 år? Hilsen «lei av meg selv»

[Mandolaika]

Du vil aldri komme deg videre så lenge du fortsetter å ha kontakt med ham. Dette har satt seg såpass fast over så lang tid hos deg, nesten som en besettelse, at jeg synes du bør gå til legen for å få hjelp. Det er jo ingen tvil om at dette går sterkt ut over din livskvalitet?

[EnolaGay]

Ja du bør snakke med lege. Jeg tror ikke at det er han i seg selv som er problemet ditt. Men det at du ikke får ham. Du greier ikke å godta at du aldri får det som du vil og så dyrker du det.

[Gjest beentheredonethat]

Det eneste som funker, er å elske deg selv minst like mye som du elsker han. Det vil innebære at du fokuserer minst like mye på dine egne behov og får mer "kraft" i deg selv, heller enn at all energi og fokus skal være rettet mot han.

OM du nå hadde hatt sjans på han, så hadde det uansett vært essensielt for å få et sunt og balansert forhold.

Du må liksom bare finne igjen kraften din. Nå sitter du fast i en besettelse.

[Bløtkaka]

Det varte ikke så lenge som hos deg, men jeg kjenner meg i grunn godt igjen i en del av det.

Har du lest http://hektablogg.blogspot.no/ ?

For min del måtte jeg unngå alt av tanker og alt som hadde med han å gjøre i flere år etterpå. Ikke fordi jeg noen gang egentlig var forelsket i/elsket han, og han gav meg vond magefølelse fra første dag jeg traff han, og det var på og av og andre damer i ett sett, men fordi han på en merkelig måte hadde "taket på meg".

[Mirabell]

Det er skrevet en bok om dette, av Sissel Gran: Hekta på et håp om kjærlighet (eller noe sånt). Den kom for et par år siden. Kanskje lurt å lese den?

[Gjest Elextra]

Kjærlighetssorgen vil antakelig vare så lenge du gir den næring.