Utbrenthet

[Gjest Mysticlady]

Heisann, Jeg er for tiden sykemeldt pga utbrenthet.. Har vært 100% sykemeldt siden 5/10-12, først to uker. Den første uken gikk med til å prøve å koble ut jobb, da det endelig så ut til å funke, gikk det opp for meg at nå var det "bare" en uke igjen til jeg måtte på jobb igjen. Kvalmen, hodepine , søvnløsheten og mangel på tålmodighet kom tilbake i rakettform Min kjære samboer ba meg ringe og få forlenget sykemld og ba meg om å for en gangs skyld tenke på meg selv. Jeg gjorde dette og fikk en uke til og ny time med lege. Var hos legen forrige torsdag og forklarte henne at jeg er ikke klar for å gå tilbake til jobb... Jeg blir uvel bare av å passere jobben min, var innom for og levere sykemld og ville bare komme meg raskest mulig vekk derfra. Jeg har en samboer, en sønn på seks og en sønn på ett år, jeg ønsker å kunne fungere for deres del og for min egen del. Jeg har alltid likt jobben min og har alltid vært den som går på jobb til tross for sykdom. Men nå, med ny sjef som har helt forvridde syn på personalpolitikk og drift av arbeidsplassen, er arbeidsmiljøet vårt helt ødelagt, mange har sagt opp og ting er vanskelig. Ting sa bare stopp for meg.. Gikk og tenkte at nei, må få gjort unna dette først og dette og dette, sååå kan jeg ta pause. Men jeg fikk meg en vekker når både ei god venninne som har vært helt utbrent selv og min samboer, gav meg en alvorsprat og spurte meg hvem som står der og takker meg når jeg har kjørt meg selv helt i grøfta...? Jeg har i tillegg en prolaps i ryggen som gjør hverdagen tung, i og med at jeg står rett opp og ned på et betonggulv hele dagen. Har siden jeg ble sykemeldt ikke hatt en eneste dag med ryggsmerter, har fått trent, gått turer i skog og mark, og tilbragt verdifull tid sammen med familien min. Men med en gang jobb sniker seg inn i hodet mitt blir jeg fysisk dårlig. Resultatet av legebesøket endte i sykemelding tom den 12/11-12, men etter dette forlanger hun at jeg begynner på igjen i 20-30% stilling, fordi hun finner det vanskelig og forklare at jeg ikke kan utføre noe arbeid.... Jeg gråt hele veien hjem fra legen og knakk sammen i armene til samboeren min når barna hadde lagt seg Må jeg virkelig presse meg selv tilbake nå, selv om jeg ikke føler meg klar? Venninna mi er rasende og mener legen er helt på styr, og at om jeg begynner på igjen før jeg er klar så kan jeg risikere en større smell og lengre fravær Vi går inn i den travleste tiden på jobb så der er det ingen kjære mor før året er omme... Hva er ditt råd i denne situasjonen? Setter pris på råd og svar Mvh Veronica 29år.

[frosken]

''Resultatet av legebesøket endte i sykemelding tom den 12/11-12, men etter dette forlanger hun at jeg begynner på igjen i 20-30% stilling, fordi hun finner det vanskelig og forklare at jeg ikke kan utføre noe arbeid....''

Dette høres ut til å være korrekt sykemeldingspraksis. Det kan virke som om du overser at legen sier dukun må begynne å jobbe _20-30% _ , og dette utgjør jo 1-1,5 dag pr uke. Det er dokumentert at langvarig full sykemelding øker sannsynligheten for varige problemer i tilknytning til arbeidslivet.

[Gjest Utenfor arbeidslivet - ingen kjære mor...]

Hei, jeg ble "utbrent" (visstnok ingen reel diagnose ifølg. diagnosemanualen) i 1998. Legen var grei og samarbeidsvillig. Ga meg full sykmelding og sa jeg skulle skånes for det rotteracet jeg stod i.

For å gjøre en lang historie kort; jeg har ikke vært i jobb siden. Har i all hovedsak mistet troen på at jeg kan klare vanlig arbeid. Har mistet fullstendig kontakten med fagmiljøet, kolleger og med det å være i gang. Skulle ønske jeg var blitt ledet tilbake på plass på en litt mindre "snill" måte.

God bedring )

[Angustia]

''men etter dette forlanger hun at jeg begynner på igjen i 20-30% stilling, fordi hun finner det vanskelig og forklare at jeg ikke kan utføre noe arbeid''

Legen din er fagpersonen her og har naturligvis tilgang til alle epikriser.

Du og legen bør ha en dialog om hvorfor du ikke kan jobbe en dag pr uke, evt et par timer pr arbeidsdag.

Lykke til :-)

[frosken]

''men etter dette forlanger hun at jeg begynner på igjen i 20-30% stilling, fordi hun finner det vanskelig og forklare at jeg ikke kan utføre noe arbeid''

Legen din er fagpersonen her og har naturligvis tilgang til alle epikriser.

Du og legen bør ha en dialog om hvorfor du ikke kan jobbe en dag pr uke, evt et par timer pr arbeidsdag.

Lykke til :-)

''Du og legen bør ha en dialog om hvorfor du ikke kan jobbe en dag pr uke, evt et par timer pr arbeidsdag.''

Jeg har større tro på en samtale om hvordan vedkommende _skal få til_ å jobbe 20-30 %. Jeg tror at en del "går seg vil" l i forsøket på å overbevise sine lege om at de overhodet ikke kan jobbe.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis hel (100%) sykemelding hadde vært en medisin som sto i Felleskatalogen, vill kapotlene om forsiktighetsregler og bivirkninger gått over mange sider.

Allerede etter 6 uker begynner risikoen for å ende opp som ufør å stige brått.

Jeg er derfor enig med legen din som vil ha deg over på gradert sykemelding i så lite som 20-30%. Samtidig bør du starte med å se deg om etter en annen jobb. Det er en annen jobb som er den gode løsningen på dette.

[Gjest delvis sykemeldt]

Jeg har vært sykemeldt i fem uker nå fordi jeg har strukket strikken så lenge nå i forhold til noen forhold hjemme, og det har gått hardt utover konsentrasjonen på jobb.

Jeg ble 50% sykemeldt, først i fire uker, så er det forlenget i fem uker til. Siden dette er noe det ikke finnes noen quick-fix på, vil jeg tro at det tar en tid før jeg klarer å jobbe fullt igjen. 3-4-5 mnd kanskje?

Som deg, så tok det en stund før jeg klarte å kjenne at tempoet i hverdagen var redusert. Nå kjennes det mye bedre ut, selv om jeg er dønn sliten de dagene jeg har vært på jobb. Kanskje jeg burde vært mer sykemeldt (jeg er fremdeles ikke særlig effektiv de timene jeg faktisk er på jobb) - men jeg tror IKKE 100% sykemelding er særlig lurt i lengden, når det er snakk om utbrenthet/slitenhet/møte veggen.

Det er veldig lett å gli bort fra kolleger, fra faglige spørsmål og hele jobbhverdagen og rutiner rundt det. Merker det faktisk nå og, selv om jeg faktisk er der halvparten av tida - men jeg mister en del av det sosiale og de faglige foraene.

Jeg synes legen din høres klok ut. Først 100 % sykemelding en stund for å hvile ut og stable deg selv på beina igjen. Deretter en forsiktig start, slik at du kommer deg litt inn i rutiner med jobben, samt det sosiale der. Det er mye større sjanse for at du kommer deg helt tilbake i jobb igjen da :-)

Ønsker deg alt godt!

[Gjest melmøll]

Hvis hel (100%) sykemelding hadde vært en medisin som sto i Felleskatalogen, vill kapotlene om forsiktighetsregler og bivirkninger gått over mange sider.

Allerede etter 6 uker begynner risikoen for å ende opp som ufør å stige brått.

Jeg er derfor enig med legen din som vil ha deg over på gradert sykemelding i så lite som 20-30%. Samtidig bør du starte med å se deg om etter en annen jobb. Det er en annen jobb som er den gode løsningen på dette.

Hvorfor er det slik? Hva er det som skjer med de sykemeldte mens de er borte? Folk er jo flere måneder borte i permisjon og starter i jobb igjen uten problemer. Bør det ikke også være slik når man blir frisk? Seks uker borte og så i fare for å bli ufør høres skremmende ut!

[Gjest Signaturen]

Min erfaring i slik situasjon er at jo lenger du venter med å komme i jobb igjen, jo verre føles det. Problemet ditt er på jobben, og det forsvinner ikke selv om du er borte en periode.

Jeg synes å arbeide så lite som en dag i uken er en veldig bra løsning etter en periode med 100%.

Slik situasjonen er nå løser du ikke problemene ved å være hjemme.

Jeg anbefaler deg å bytte arbeidsplass så fort som mulig.

Lykke til.

[Gjest germimate]

Hvorfor er det slik? Hva er det som skjer med de sykemeldte mens de er borte? Folk er jo flere måneder borte i permisjon og starter i jobb igjen uten problemer. Bør det ikke også være slik når man blir frisk? Seks uker borte og så i fare for å bli ufør høres skremmende ut!

''Hva er det som skjer med de sykemeldte mens de er borte? Folk er jo flere måneder borte i permisjon og starter i jobb igjen uten problemer. Bør det ikke også være slik når man blir frisk?''

Jeg tenker at det kan være fordi det er forskjell på å være borte fordi man er syk og være frisk og ha permisjon.

Det gjør noe med tankene å være sykemeldt/borte pga sykdom.

Det er iallefall min personlige erfaring, jeg sier ikke det er slik for alle.

Håper at du får svar fra nhd, det er et viktig spørsmål du stiller (synes jeg).

[Gjest germimate]

Hvis hel (100%) sykemelding hadde vært en medisin som sto i Felleskatalogen, vill kapotlene om forsiktighetsregler og bivirkninger gått over mange sider.

Allerede etter 6 uker begynner risikoen for å ende opp som ufør å stige brått.

Jeg er derfor enig med legen din som vil ha deg over på gradert sykemelding i så lite som 20-30%. Samtidig bør du starte med å se deg om etter en annen jobb. Det er en annen jobb som er den gode løsningen på dette.

Jeg har lest at det er jobben som er årsak til at folk blir utbrente.

Men kan ikke diagnosen (er det en diagnose?) stilles også på de der årsaken bunner i langvarige belastninger i privatlivet og/eller i egne psykiske problemer også?

[Gjest germimate]

Min erfaring i slik situasjon er at jo lenger du venter med å komme i jobb igjen, jo verre føles det. Problemet ditt er på jobben, og det forsvinner ikke selv om du er borte en periode.

Jeg synes å arbeide så lite som en dag i uken er en veldig bra løsning etter en periode med 100%.

Slik situasjonen er nå løser du ikke problemene ved å være hjemme.

Jeg anbefaler deg å bytte arbeidsplass så fort som mulig.

Lykke til.

''Min erfaring i slik situasjon er at jo lenger du venter med å komme i jobb igjen, jo verre føles det. Problemet ditt er på jobben, og det forsvinner ikke selv om du er borte en periode''

Min og

[Angustia]

''Du og legen bør ha en dialog om hvorfor du ikke kan jobbe en dag pr uke, evt et par timer pr arbeidsdag.''

Jeg har større tro på en samtale om hvordan vedkommende _skal få til_ å jobbe 20-30 %. Jeg tror at en del "går seg vil" l i forsøket på å overbevise sine lege om at de overhodet ikke kan jobbe.

''Jeg har større tro på en samtale om hvordan vedkommende _skal få til_ å jobbe 20-30 %. Jeg tror at en del "går seg vil" l i forsøket på å overbevise sine lege om at de overhodet ikke kan jobbe.''

Viktig presisering, fullstendig enig med deg!

[Gjest egenerfaring]

Min erfaring i slik situasjon er at jo lenger du venter med å komme i jobb igjen, jo verre føles det. Problemet ditt er på jobben, og det forsvinner ikke selv om du er borte en periode.

Jeg synes å arbeide så lite som en dag i uken er en veldig bra løsning etter en periode med 100%.

Slik situasjonen er nå løser du ikke problemene ved å være hjemme.

Jeg anbefaler deg å bytte arbeidsplass så fort som mulig.

Lykke til.

Men samtidig må man jo være frisk nok til det. Men nå snakker jeg jo bare av egen erfaring. Jeg hadde vært sykemeldt noen uker. Jeg syntes ting gikk såpass bra når jeg ikke var på jobb, at jeg ønsket å prøve igjen for å se om det gikk. Jeg ville jo ikke finne ut om det gikk uten å prøve, tenkte jeg. Dessuten vet jeg jo dette med forskningen og alt, så det var legen som måtte holde meg tilbake. Men legen og jeg ble da enige om 20% friskmelding for å teste. Gruet meg enormt, og avtalte et møte med sjefen uken før for å ha gjort det i det minste før det også krevdes at jeg skulle "produsere". Å holde kontakt med arbeidsplassen er jo vel så viktig. For meg var det vanskelig nok å låse meg inn i lokalene. Egentlig vanskelig nok å ta bussen til der jobben lå.

Jeg var kanskje tre timer på jobb den første dagen jeg skulle prøve meg. Det var nok. Dag to var jeg to timer, og måtte bare dra hjem. Hadde tenkt å komme tilbake en tredje dag for å ta de siste timene, men vi konkluderte med at det var for tidlig. Jeg fikk ikke gjort noen ting og bare gråt.

Ble igjen 100% sykemeldt og ettersom ting gikk greit når jeg ikke var på jobb satte jeg inn alle kluter på jobbsøking. Jeg ville aldri fått til å selge meg inn i en ny jobb mens jeg var tilbake på gamlejobben, så en hundre prosent videre sykemeldig var nok det eneste riktige.

Heldigvis fikk jeg meg ny jobb uten at det gikk så altfor lang tid. Noen måeder tok det selvfølgelig før jeg fikk begynt, men det tar jo noe tid både å søke, intervjuprosessen og å kunne starte (offentlig sektor) Nå har jeg vært i full jobb på ny arbeidsplass i over to måneder og har ikke hatt fravær, annet enn til behandling.

Jeg tror behandlingsprosessen ville tatt mye lenger tid om jeg ble tvunget tilbake til gamlejobben. Men nå er vel jeg personen som i utgangspunktet presser meg for mye før jeg blir syk.

[frosken]

''Jeg har større tro på en samtale om hvordan vedkommende _skal få til_ å jobbe 20-30 %. Jeg tror at en del "går seg vil" l i forsøket på å overbevise sine lege om at de overhodet ikke kan jobbe.''

Viktig presisering, fullstendig enig med deg!

''Viktig presisering, fullstendig enig med deg!''

Det visste jeg - klarte bare ikke å dy meg fra å påpeke det ;-) (Heter det" å dy seg" forresten?)

[Gjest Og jeg kunne heller ikke dy meg...]

''Viktig presisering, fullstendig enig med deg!''

Det visste jeg - klarte bare ikke å dy meg fra å påpeke det ;-) (Heter det" å dy seg" forresten?)

Ja, det heter "å dy seg"...

[Gjest Cinnamongirl]

Hvorfor er det slik? Hva er det som skjer med de sykemeldte mens de er borte? Folk er jo flere måneder borte i permisjon og starter i jobb igjen uten problemer. Bør det ikke også være slik når man blir frisk? Seks uker borte og så i fare for å bli ufør høres skremmende ut!

Jeg syns det er som å tolke statistikk feil jeg da... Litt sånn "høna eller egget" logikk

De som er syke lenge er som regel de som er sykest, kanskje ikke så rart at de har større sjangs til å bli ufør? Det er ikke selve sykemeldingslengden i seg selv som øker risikoen. Mener jeg da.

[Gjest Utenfor arbeidslivet - ingen kjære mor...]

Jeg syns det er som å tolke statistikk feil jeg da... Litt sånn "høna eller egget" logikk

De som er syke lenge er som regel de som er sykest, kanskje ikke så rart at de har større sjangs til å bli ufør? Det er ikke selve sykemeldingslengden i seg selv som øker risikoen. Mener jeg da.

Jeg tror nok ikke jeg var sykere enn de fleste andre etter at det verste hadde lagt seg. Jeg tenker som frosken og andre i tråden at jeg etter en ikke alt for lang periode (en 6 ukers tid) kunne gå ut i 20-30% jobb for så å øke gradvis.

Hadde jeg visst det jeg nå vet om det å falle ut av arbeidslivet så hadde jeg "løpt" tilbake på plass!!!

[Bella Dotte]

Jeg syns det er som å tolke statistikk feil jeg da... Litt sånn "høna eller egget" logikk

De som er syke lenge er som regel de som er sykest, kanskje ikke så rart at de har større sjangs til å bli ufør? Det er ikke selve sykemeldingslengden i seg selv som øker risikoen. Mener jeg da.

Helt enig. Statistikk blir ofte misforstått og presentert og lest som forskning. Ofte er sammenhengen - i de tilfellene det er en sammenheng - motsatt av det man skal ha oss til å tro.

[Gjest Cinnamongirl]

Helt enig. Statistikk blir ofte misforstått og presentert og lest som forskning. Ofte er sammenhengen - i de tilfellene det er en sammenheng - motsatt av det man skal ha oss til å tro.

Ja det var som vi fikk høre da vi skulle gifte oss - vi var samboere ett år - da fikk vi høre at det måtte vi for all del ikke være, for samboere hadde mye større sjangs til å gå fra hverandre!