Asperger hos barn

[Gjest togli]

Hei!

Takk for svaret ditt,

skal lese det igjen.

Jeg har begynt å drømme om andre menn, det er ulikt meg, jeg vet ikke hvorfor? Lurer på om det er savnet etter ro og fred, samtidig vet jeg at min amnn er et følelsesmenneske, og fordelene ved å være gift med et slike menneske er mange i følge min psykiater

Uansett blir jeg jo her jeg er :-) det er bare følelsene som forandrer seg, man elsker like mye, men man forstår mer hvorfor.

Det er lurt å drømme om andre menn tror jeg Da får du mer lyst på mannen din også

Å være gift er hard jobbing for mange, og det er både oppturer og nedturer - og man må lære seg å takle dem. Hvis følelsene er der et eller annet sted, så er det verdt å kjempe for

[Gjest togli]

Hei!

Du er snill :-)

Jeg skal gjøre som du skriver nå, jeg skal drikke vin.

Min mann er sint på meg, og jeg er litt sur på han. Jeg gikk på mitt rom litt nå, siste kaken snart ferdig. I morgen bare lage riskrem og glasur på muffins. Fordi min mann er sur/sint har han ikke handlet så jeg må ut når butikken åpner i morgen, det frustrerer meg.

Ja jeg er redd det ikke er bra nok, jeg lager alt for mye sier min mann, men jeg leser oppskrifter og nå satte min datter opp en liste og da får jeg dårlig samvittighet hvis ikke lager det hun sier, men jeg sa at i tillegg bløtkake og oreokake blir for mye.

Dette fordi ingen av oss liker kaker så vi klarer ikke spise opp etter bursdagen, da ville det blitt kastet osv...

Jeg skal ta meg vin nå, å så ensom og rar jeg føler meg akkurat nå.

Takk for ordene dine :-)

Jeg er enig med de andre her... Er nesten 100 % sikker på at det ikke er noen andre her inne som har laget så mye mat til et barneselskap før Skulle nesten tro du laga mat til barnedåp eller konfirmasjon

Barna kommer til å elske maten, men de kommer til å spise lite... Husker en gang jeg og en venninne laga tilsammen seks pizza da døtrene våre hadde bursdag og inviterte over tyve venner.... Gjett hvor mye pizza de spiste tilsammen? Jo, bare en!!

Lykke til med selskapet

[Sør]

Hei!

Takk :-)

Hei Madelenemie,

Jeg har sendt deg en epost. :-)

Alt godt,

[Gjest Et snev?]

Da jeg var liten var jeg mye alene pga jeg var sjenert og ikke turte ta kontakt med de andre barna, men lekte meg gjerne alene i min egen verden...

Jeg hadde en periode der jeg blunket og blunket, klarte ikke stoppe. Ren uvane.

Og jeg var veldig følsom for sterkt lys eller sterke lyder. Å være hos tannlegen var forferdelig pga det sterke lyset. Lyden av helikopter, trailere, unge som sang i dusjen var helt forferdelig, da ville jeg bare gjemme meg.

[Madelenemie]

Hei Madelenemie,

Jeg har sendt deg en epost. :-)

Alt godt,

Hei!

Så hyggelig,:-)

Jeg skal se på den litt senere, er så sliten nå etter bursdagen, og må jobbe med noe jeg skal gjøre ferdig.

Men jeg har jammen meg fått feber, det fikk jeg natt til lørdag, men jeg glemte det (pga av at måtte og paracet og ibux), helt til i natt, da kjente jeg at jeg er jo syk, så derfor må jeg nok ta paracet, så jeg føler meg bedre.

[Madelenemie]

Da jeg var liten var jeg mye alene pga jeg var sjenert og ikke turte ta kontakt med de andre barna, men lekte meg gjerne alene i min egen verden...

Jeg hadde en periode der jeg blunket og blunket, klarte ikke stoppe. Ren uvane.

Og jeg var veldig følsom for sterkt lys eller sterke lyder. Å være hos tannlegen var forferdelig pga det sterke lyset. Lyden av helikopter, trailere, unge som sang i dusjen var helt forferdelig, da ville jeg bare gjemme meg.

Hei!

Jeg hadde det mye på samme måte, men jeg tror ikke jeg var sjenert... jeg mere viste ikke om menneskene på den måten jeg vet nå.

De var der bare og bare av og til oppdaget jeg det, jeg hadde mine egne saker jeg var opptatt av, jeg så på de andre barna, men jeg tenkte ikke så mye på at man kan leke sammen. Når jeg lekte med dem gikk det ikke så bra, men når jeg fikk min venninne som jeg kunne holde hele tiden og ikke slippe da gikk jeg mer ut, men jeg skjønte aldri helt vitsen, når jeg hadde det bra alene.

Det hendte jeg gikk på besøk, men jeg var da litt på jakt etter noe spesielt, feks honningkrukken til min nabo, som rakk meg til over livet, faktisk nesten under armene, den stakk jeg fingeren ned i hver gang jeg fikk komme inn. Jeg kan enda kjenne gleden ved det. Jeg pleide bare stå utenfor døren til naboen, uten å si noe, det syns min nabo var pussig, men etter hvert tror jeg de vente seg til det.

Det var flere sånne motivasjonsfaktorer for at jeg gikk og ringte på dører, men det var ting jeg ville ha eller ofte se på, eller ta på.

Derfor glemte jeg menneskene, de kom mer i skyggen.

Før jeg dessverre ble vekket til livet av min psykiater, jeg mener dessverre, fordi skulle ønske noen hadde gjort det før. Man blir ikke så alene når verden består av mer enn tause materielle ting som honningkrukker m.m