Gjest naverenbettina Skrevet 4. november 2012 Skrevet 4. november 2012 Jeg jobber i NAV og de ordningene som fungerer best i forhold til at folk kommer ut i jobb er arbeidspraksis og lønnstilskudd. Synd du er i mot praksisplass. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 5. november 2012 Skrevet 5. november 2012 Jeg har bipolar lidelse og har kommet meg i jobb. På en psykiatrisk institusjon! Jeg var helt ærlig om min lidelse på intervjuet. Foretrakk å gå utenom NAV, ringte direkte til forskjellige arbeidsplasser. Var på et intervju hvor de mente at det ikke passet seg å jobbe i psykiatrien når jeg selv var "syk". Der hadde jeg derfor ikke villet jobbe uansett. Der jeg jobber nå mener de det er en stor ressurs at jeg har denne lidelsen og at jeg har vært svært syk. Kun ledelsen vet at jeg er "syk". Valgte å ikke brette det ut for alle kollegene. Kanskje jeg gjør det etterhvert. Jeg ble så sliten i begynnelsen at jeg lurte på om jeg ikke kunne jobbe overhodet, fikk muskelsmerter og mange migreneanfall. Men bet tenna sammen, gjorde ikke noe annet enn å jobbe. Gikk ikke i bursdager og andre arrangementer ( og hvilte i fritiden og sørget for mer enn nok søvn, men gikk små turer med venner). Tenkte at jeg VILLE jobbe og ikke bli ufør! Etter et par mnd ga nervøsiteten/angsten og slitenheten seg. Det føltes fantastisk å jobbe, tjene egne penger, ikke være avhengig av NAV, få gode kolleger, positive tilbakemeldinger og alle andre gode ting arbeidslivet fører med seg. Har nå mer energi enn når jeg ikke gjorde noenting. Aktivitet avler aktivitet. Føler meg friskere og friskere og har en stor og god mestringsfølelse! Kjenner nå sykdommen min godt og tar alle forhåndsregler umiddelbart når jeg merker symptomer. Sykdommen er nå bare en liten del av meg. Jeg mener, med få unntak, at man greier det man vil! Og når man mestrer delmål man har satt seg kommer man i en positiv oppadstigende spiral. Fatt mot, rett deg opp i ryggen og sats! Ta kontroll over eget liv. Jeg har omsider gjort som min gamle psykolog har sagt til meg i flere år: "skaff deg et liv". 0 Siter
Gjest Kjemanpå Skrevet 6. november 2012 Skrevet 6. november 2012 Jeg har bipolar lidelse og har kommet meg i jobb. På en psykiatrisk institusjon! Jeg var helt ærlig om min lidelse på intervjuet. Foretrakk å gå utenom NAV, ringte direkte til forskjellige arbeidsplasser. Var på et intervju hvor de mente at det ikke passet seg å jobbe i psykiatrien når jeg selv var "syk". Der hadde jeg derfor ikke villet jobbe uansett. Der jeg jobber nå mener de det er en stor ressurs at jeg har denne lidelsen og at jeg har vært svært syk. Kun ledelsen vet at jeg er "syk". Valgte å ikke brette det ut for alle kollegene. Kanskje jeg gjør det etterhvert. Jeg ble så sliten i begynnelsen at jeg lurte på om jeg ikke kunne jobbe overhodet, fikk muskelsmerter og mange migreneanfall. Men bet tenna sammen, gjorde ikke noe annet enn å jobbe. Gikk ikke i bursdager og andre arrangementer ( og hvilte i fritiden og sørget for mer enn nok søvn, men gikk små turer med venner). Tenkte at jeg VILLE jobbe og ikke bli ufør! Etter et par mnd ga nervøsiteten/angsten og slitenheten seg. Det føltes fantastisk å jobbe, tjene egne penger, ikke være avhengig av NAV, få gode kolleger, positive tilbakemeldinger og alle andre gode ting arbeidslivet fører med seg. Har nå mer energi enn når jeg ikke gjorde noenting. Aktivitet avler aktivitet. Føler meg friskere og friskere og har en stor og god mestringsfølelse! Kjenner nå sykdommen min godt og tar alle forhåndsregler umiddelbart når jeg merker symptomer. Sykdommen er nå bare en liten del av meg. Jeg mener, med få unntak, at man greier det man vil! Og når man mestrer delmål man har satt seg kommer man i en positiv oppadstigende spiral. Fatt mot, rett deg opp i ryggen og sats! Ta kontroll over eget liv. Jeg har omsider gjort som min gamle psykolog har sagt til meg i flere år: "skaff deg et liv". Kan jeg spørre hva slags jobb du har? Er det en type miljøarbeider, eller behandler eller hva? Turnus? Dagtid? Osv :-) 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 6. november 2012 Skrevet 6. november 2012 Kan jeg spørre hva slags jobb du har? Er det en type miljøarbeider, eller behandler eller hva? Turnus? Dagtid? Osv :-) Jobber som psykiatrisk sykepleier. Jobber turnus (altså dag, kveld og i helger), men ikke natt pga den bipolare lidelsen. 0 Siter
tjohei Skrevet 7. november 2012 Forfatter Skrevet 7. november 2012 Jeg jobber i NAV og de ordningene som fungerer best i forhold til at folk kommer ut i jobb er arbeidspraksis og lønnstilskudd. Synd du er i mot praksisplass. Jeg er ikke imot praksisplass. Jeg har tatt kontakt med vilje viser vei og sagt at jeg ønsker å komme ut i praksisplass, men jeg merker at jeg gruer meg fordi jeg har hatt dårlige erfaringer fra tidligere. 0 Siter
tjohei Skrevet 7. november 2012 Forfatter Skrevet 7. november 2012 Jeg har arbeidspraksis og er kjempeheldig. Den er relevant og givende hvor jeg på mange måter blir behandlet som en vanlig ansatt men likevel så har jeg fått større forståelse og rom som jeg dessverre har trengt . Feks ved å gå på trynet ved at jeg ikke ga beskjed men det ordnet seg heldigvis. Jeg hadde i utgangspunktet som plan at jeg skulle gjøre det superbra der og ikke gjøre tabber.Men sånn ble det dessverre ikke. Min psykiske lidelse har gitt meg et par beinkroker alleredet som gjør at jeg er overbevist om at jobb er umulig der i fremtiden. Det har vært helt grusomt å komme tilbake på jobb når jeg feks har uteblitt en dag og noen arbeidsoppgaver ikke ble gjort før jeg kom tilbake. Når grunnen egentlig ikke var god nok men hvor bare alt var tungt og slitsomt og jeg rett og slett ikke kom meg av gårde. Måten dette har hendt tidligere på er at jeg bare har gitt opp alt og "droppet" ut. Nå skjer ikke det samme lenger men jeg er enda ikke der jeg vil være dessverre. Så vi får se hvordan det går fremover. Utover det trøblete elsker jeg praksisplassen min. Den er kjempespennende og jeg får masse nye impulser som gjør meg godt. Men så er det vanskelig også dessverre til tider. Hva jobber du med? Fint at du er er heldig! 0 Siter
tjohei Skrevet 7. november 2012 Forfatter Skrevet 7. november 2012 Samtale om deg, men uten deg til stede??? Det synes jeg er helt på trynet!! Det har de hele tiden på nav. De har møter hvor de samtaler om dem som er i praksisplass. 0 Siter
Gjest Et lite tips... Skrevet 7. november 2012 Skrevet 7. november 2012 Jeg er ikke imot praksisplass. Jeg har tatt kontakt med vilje viser vei og sagt at jeg ønsker å komme ut i praksisplass, men jeg merker at jeg gruer meg fordi jeg har hatt dårlige erfaringer fra tidligere. Hei tjohei! Jeg ville bare tipse deg om at en del eldresentre tar inn folk på arbeidspraksis. Jeg er på mitt andre sted nå, og på begge steder har de hatt flere i praksis, og de er åpne og positive til en slik løsning. Kanskje verd et forsøk ) Lykke til! 0 Siter
Gjest kjemanpå Skrevet 8. november 2012 Skrevet 8. november 2012 Jobber som psykiatrisk sykepleier. Jobber turnus (altså dag, kveld og i helger), men ikke natt pga den bipolare lidelsen. Kult Utdannet du deg til psykiatrisk sykepleier før eller etter du ble syk? 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 12. november 2012 Skrevet 12. november 2012 Kult Utdannet du deg til psykiatrisk sykepleier før eller etter du ble syk? Før :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.