Grenseløst?

[Bløtkaka]

Hvor går egentlig grensen for å være grenseløs, eller bare ha ganske/veldig vide grenser?

Og hvor på streken ligger trekantsex? Er det virkelig så rystende/umoralskt/problematisk at det betraktes som grenseløst, selv i 2012?

[XbellaX]

''Og hvor på streken ligger trekantsex? Er det virkelig så rystende/umoralskt/problematisk at det betraktes som grenseløst, selv i 2012?''

Du kan ikke spørre generelt; for noen er dette helt vanlig og normalt mens for andre er det "rystende", du må se på dette i forhold til deg selv og _dine_ personlige grenser. Er dette ok for deg eller føles det feil, er du klar på hvor dine grenser går eller opplever du at det er vanskelig å stoppe/si nei/ la være -før det alt har hendt.

[Gjest poncho]

Andre må gjerne bedrive det sexlivet de vil for meg, men jeg kunne aldri vært med på trekantsex.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette må settes inn i en større sammenheng for å kunne vurdere det.

[Bløtkaka]

Har aldri følt det som særlig problematisk selv om jeg har vært med på det mest for andres skyld, og føler selv at jeg har hatt klare uttalte grenser for hva jeg har kunnet akseptere/ikke akseptere innenfor trekantene.

Derfor var det egentlig ganske overraskende når det var dette psykologen først tilta for.

Er det en generell oppfatning i "helsestanden" at dette er hårreisende blir det vanskelig å drøfte dette igjen med andre helsemennesker.

[gullfisk]

Har aldri følt det som særlig problematisk selv om jeg har vært med på det mest for andres skyld, og føler selv at jeg har hatt klare uttalte grenser for hva jeg har kunnet akseptere/ikke akseptere innenfor trekantene.

Derfor var det egentlig ganske overraskende når det var dette psykologen først tilta for.

Er det en generell oppfatning i "helsestanden" at dette er hårreisende blir det vanskelig å drøfte dette igjen med andre helsemennesker.

Men hvis du ønsker å drøfte det med 'mennesker innen helsestanden', er det vel neppe helt uproblematisk for deg?

For meg virker trekantsex litt grenseløst, siden mine grenser er smalere.

[XbellaX]

Har aldri følt det som særlig problematisk selv om jeg har vært med på det mest for andres skyld, og føler selv at jeg har hatt klare uttalte grenser for hva jeg har kunnet akseptere/ikke akseptere innenfor trekantene.

Derfor var det egentlig ganske overraskende når det var dette psykologen først tilta for.

Er det en generell oppfatning i "helsestanden" at dette er hårreisende blir det vanskelig å drøfte dette igjen med andre helsemennesker.

''Er det en generell oppfatning i "helsestanden" at dette er hårreisende blir det vanskelig å drøfte dette igjen med andre helsemennesker.'' Det kan jeg godt forstå.

Som NHD skriver, du må se bredere på dette. Er denne adferden noe som kjennetegner deg, opplever du at du har klare grenser i andre og ilike situasjoner eller er dette et tilbakevendende problem for deg.

[XbellaX]

''Er det en generell oppfatning i "helsestanden" at dette er hårreisende blir det vanskelig å drøfte dette igjen med andre helsemennesker.'' Det kan jeg godt forstå.

Som NHD skriver, du må se bredere på dette. Er denne adferden noe som kjennetegner deg, opplever du at du har klare grenser i andre og ilike situasjoner eller er dette et tilbakevendende problem for deg.

edit:

"i andre og ilike situasjoner " = ulike situasjoner

[Bløtkaka]

Men hvis du ønsker å drøfte det med 'mennesker innen helsestanden', er det vel neppe helt uproblematisk for deg?

For meg virker trekantsex litt grenseløst, siden mine grenser er smalere.

Føler ikke noe behov for å ta det opp, men nå ble det en gang sånn at det ble ett tema... ett emne fører til ett annet som fører til ett annet osv. og jeg vil gjerne føle att jeg kan snakke fritt om hva det nå skulle være.

[Bløtkaka]

''Er det en generell oppfatning i "helsestanden" at dette er hårreisende blir det vanskelig å drøfte dette igjen med andre helsemennesker.'' Det kan jeg godt forstå.

Som NHD skriver, du må se bredere på dette. Er denne adferden noe som kjennetegner deg, opplever du at du har klare grenser i andre og ilike situasjoner eller er dette et tilbakevendende problem for deg.

Tsja, jeg vet ikke, jeg opplever det ikke som noe problem. Det har kanskje vært ett problem i tidligere forhold hvor jeg har forsøkt å "akseptere" og bli trygg på polygami og annet, men det ble veldig trøblete. Opplever med samboer at vi har tatt musesteg og snakket fantasier og opplevelser og grenser opp og ned og i mente og pushet grenser gradvis SAMMEN og at alt har vært trygt med han.

Det eneste jeg kan komme på er vel i andre situasjoner før vi ble sammen, at jeg ikke har kunnet si nei til folk som har prøvd seg utenom forhold. Dette er ikke noe problem i dag, når jeg er i forhold og "kan skylde på det for å si nei".

[XbellaX]

Tsja, jeg vet ikke, jeg opplever det ikke som noe problem. Det har kanskje vært ett problem i tidligere forhold hvor jeg har forsøkt å "akseptere" og bli trygg på polygami og annet, men det ble veldig trøblete. Opplever med samboer at vi har tatt musesteg og snakket fantasier og opplevelser og grenser opp og ned og i mente og pushet grenser gradvis SAMMEN og at alt har vært trygt med han.

Det eneste jeg kan komme på er vel i andre situasjoner før vi ble sammen, at jeg ikke har kunnet si nei til folk som har prøvd seg utenom forhold. Dette er ikke noe problem i dag, når jeg er i forhold og "kan skylde på det for å si nei".

''Opplever med samboer at vi har tatt musesteg og snakket fantasier og opplevelser og grenser opp og ned og i mente og pushet grenser gradvis SAMMEN og at alt har vært trygt med han.''

Flott, dette høres sunt ut, -med forbehold om at du trives med det, liker det og ønsker det.

''Det eneste jeg kan komme på er vel i andre situasjoner før vi ble sammen, at jeg ikke har kunnet si nei til folk som har prøvd seg utenom forhold. Dette er ikke noe problem i dag, når jeg er i forhold og "kan skylde på det for å si nei".'' Hva om du ikke hadde vært i forhold per i dag, ville du fortsatt hatt problemer med å kunne si tydelig nei?

Jeg ser på det som positivt at du tar dette opp i terapien.

[Bløtkaka]

''Opplever med samboer at vi har tatt musesteg og snakket fantasier og opplevelser og grenser opp og ned og i mente og pushet grenser gradvis SAMMEN og at alt har vært trygt med han.''

Flott, dette høres sunt ut, -med forbehold om at du trives med det, liker det og ønsker det.

''Det eneste jeg kan komme på er vel i andre situasjoner før vi ble sammen, at jeg ikke har kunnet si nei til folk som har prøvd seg utenom forhold. Dette er ikke noe problem i dag, når jeg er i forhold og "kan skylde på det for å si nei".'' Hva om du ikke hadde vært i forhold per i dag, ville du fortsatt hatt problemer med å kunne si tydelig nei?

Jeg ser på det som positivt at du tar dette opp i terapien.

XbellaX skrev (har ikke lært meg sitering er inne enda): "Flott, dette høres sunt ut, -med forbehold om at du trives med det, liker det og ønsker det."

JA, alt dette, pluss at jeg ikke ser for meg en tilværelse uten det!

XbellaX skrev: "Hva om du ikke hadde vært i forhold per i dag, ville du fortsatt hatt problemer med å kunne si tydelig nei?"

Det er jeg veldig usikker på, men jeg er i det minste mer klar over det nå, og det ville kanskje vært lettere å kjenne etter om det var noe jeg ville eller ei, istedet for å bare "spille med" og være med på leken.

Det jeg kanskje er mest "redd for" i dag, er ikke å ikke kunne si nei, men at jeg føler jeg reagerer med kroppen stikk motsatt av hvordan jeg vil. Eksempel fra tidligere i sommer: Ekkel gammel gubbe inviterer sleskt på kaffe og kroppen min rødmer og smiler og jeg blir flau, og han ler og kommenterer det og tar det åpenbart som at kaffe+kos er noe jeg egentlig vil. Da følte jeg meg nesten som en hore.

[XbellaX]

XbellaX skrev (har ikke lært meg sitering er inne enda): "Flott, dette høres sunt ut, -med forbehold om at du trives med det, liker det og ønsker det."

JA, alt dette, pluss at jeg ikke ser for meg en tilværelse uten det!

XbellaX skrev: "Hva om du ikke hadde vært i forhold per i dag, ville du fortsatt hatt problemer med å kunne si tydelig nei?"

Det er jeg veldig usikker på, men jeg er i det minste mer klar over det nå, og det ville kanskje vært lettere å kjenne etter om det var noe jeg ville eller ei, istedet for å bare "spille med" og være med på leken.

Det jeg kanskje er mest "redd for" i dag, er ikke å ikke kunne si nei, men at jeg føler jeg reagerer med kroppen stikk motsatt av hvordan jeg vil. Eksempel fra tidligere i sommer: Ekkel gammel gubbe inviterer sleskt på kaffe og kroppen min rødmer og smiler og jeg blir flau, og han ler og kommenterer det og tar det åpenbart som at kaffe+kos er noe jeg egentlig vil. Da følte jeg meg nesten som en hore.

''JA, alt dette, pluss at jeg ikke ser for meg en tilværelse uten det!'' Dette høres flott ut.

''Det er jeg veldig usikker på, men jeg er i det minste mer klar over det nå, og det ville kanskje vært lettere å kjenne etter om det var noe jeg ville eller ei, istedet for å bare "spille med" og være med på leken.

Det jeg kanskje er mest "redd for" i dag, er ikke å ikke kunne si nei, men at jeg føler jeg reagerer med kroppen stikk motsatt av hvordan jeg vil. Eksempel fra tidligere i sommer: Ekkel gammel gubbe inviterer sleskt på kaffe og kroppen min rødmer og smiler og jeg blir flau, og han ler og kommenterer det og tar det åpenbart som at kaffe+kos er noe jeg egentlig vil. Da følte jeg meg nesten som en hore.''

Jeg synes det er positivt at du er bevisst dette og setter fokus på det, -jeg tror også det kan være svært nyttig for deg å jobbe med dette videre. Når man får den mottakelsen du fikk av din behandler ved å fortelle om dette så gjør det noe med en, en kan kvie seg for å gå videre - jeg håper likevel du tar sats og er åpen, og forhåpentligvis vil din behandler roe seg noe ned. Jeg har mektig sans for behandlere som kaller en spade for en spade men i blant kan det være nyttig å frastå fra å kommentere

[Bløtkaka]

''JA, alt dette, pluss at jeg ikke ser for meg en tilværelse uten det!'' Dette høres flott ut.

''Det er jeg veldig usikker på, men jeg er i det minste mer klar over det nå, og det ville kanskje vært lettere å kjenne etter om det var noe jeg ville eller ei, istedet for å bare "spille med" og være med på leken.

Det jeg kanskje er mest "redd for" i dag, er ikke å ikke kunne si nei, men at jeg føler jeg reagerer med kroppen stikk motsatt av hvordan jeg vil. Eksempel fra tidligere i sommer: Ekkel gammel gubbe inviterer sleskt på kaffe og kroppen min rødmer og smiler og jeg blir flau, og han ler og kommenterer det og tar det åpenbart som at kaffe+kos er noe jeg egentlig vil. Da følte jeg meg nesten som en hore.''

Jeg synes det er positivt at du er bevisst dette og setter fokus på det, -jeg tror også det kan være svært nyttig for deg å jobbe med dette videre. Når man får den mottakelsen du fikk av din behandler ved å fortelle om dette så gjør det noe med en, en kan kvie seg for å gå videre - jeg håper likevel du tar sats og er åpen, og forhåpentligvis vil din behandler roe seg noe ned. Jeg har mektig sans for behandlere som kaller en spade for en spade men i blant kan det være nyttig å frastå fra å kommentere

Jeg går ikke til hun lenger nå. Reaksjonen på dette og litt annet, tror jeg gjorde at jeg låste meg helt og det ble i grunn umulig å si ett ord til og jeg ble bare sittende å glise. Hva da når/om jeg hadde begynt å snakke om de tingene jeg virkelig skammer meg over? Det er ikke det at jeg mener hun sa noe feil når hun sa sin mening eller at jeg ikke fortjente det, men det ble bare umulig å si noe mer. Men jeg vet ikke hvordan terapi skal være, og hva jeg skal tenke om det, og kvier meg kanskje dobbelt for terapi nå.

[XbellaX]

Jeg går ikke til hun lenger nå. Reaksjonen på dette og litt annet, tror jeg gjorde at jeg låste meg helt og det ble i grunn umulig å si ett ord til og jeg ble bare sittende å glise. Hva da når/om jeg hadde begynt å snakke om de tingene jeg virkelig skammer meg over? Det er ikke det at jeg mener hun sa noe feil når hun sa sin mening eller at jeg ikke fortjente det, men det ble bare umulig å si noe mer. Men jeg vet ikke hvordan terapi skal være, og hva jeg skal tenke om det, og kvier meg kanskje dobbelt for terapi nå.

''Jeg går ikke til hun lenger nå. Reaksjonen på dette og litt annet, tror jeg gjorde at jeg låste meg helt og det ble i grunn umulig å si ett ord til og jeg ble bare sittende å glise. Hva da når/om jeg hadde begynt å snakke om de tingene jeg virkelig skammer meg over?'' My point exactly. Reaksjonen din er naturlig.

''Men jeg vet ikke hvordan terapi skal være, og hva jeg skal tenke om det, og kvier meg kanskje dobbelt for terapi nå.'' Terapi skal/bør være åpent, et sted lenger oppe skriver du at du antok at man kunne drøfte ulike situasjoner/hendelser/tema i terapien -jeg husker ikke ordrett, det er helt riktig. Det skal være rom for å snakke om alt fra den aller dypeste skam til været. Skulle du ha behov for terapi håper jeg ikke dine tidligere opplevelser holder deg tilbake.

[Bløtkaka]

''Jeg går ikke til hun lenger nå. Reaksjonen på dette og litt annet, tror jeg gjorde at jeg låste meg helt og det ble i grunn umulig å si ett ord til og jeg ble bare sittende å glise. Hva da når/om jeg hadde begynt å snakke om de tingene jeg virkelig skammer meg over?'' My point exactly. Reaksjonen din er naturlig.

''Men jeg vet ikke hvordan terapi skal være, og hva jeg skal tenke om det, og kvier meg kanskje dobbelt for terapi nå.'' Terapi skal/bør være åpent, et sted lenger oppe skriver du at du antok at man kunne drøfte ulike situasjoner/hendelser/tema i terapien -jeg husker ikke ordrett, det er helt riktig. Det skal være rom for å snakke om alt fra den aller dypeste skam til været. Skulle du ha behov for terapi håper jeg ikke dine tidligere opplevelser holder deg tilbake.

XbellaX skrev: "Skulle du ha behov for terapi håper jeg ikke dine tidligere opplevelser holder deg tilbake."

Takk! Det er akkurat det jeg tror jeg ikke har behov for!

Alt går vel over en dag, man kommer seg gjennom alt! Og nå får jeg masse god hjelp av NAV for å få arbeidspraksis, og jeg fungerer når jeg strengt tatt må, og glemmer av og til nå også den vonde følelsen og at jeg ikke er verdt noe, også i lange perioder av gangen, og jeg har verdens beste samboer som hjelper meg, og det er bare tull at jeg skal kaste bort andres tid og penger på å sitte å sutre og klage over ting jeg er skyld i selv og ha dårlig samvittighet for å være glad i de gode periodene jeg har! :-) Jeg må bare ta meg sammen rett og slett!

[Bella Dotte]

Har aldri følt det som særlig problematisk selv om jeg har vært med på det mest for andres skyld, og føler selv at jeg har hatt klare uttalte grenser for hva jeg har kunnet akseptere/ikke akseptere innenfor trekantene.

Derfor var det egentlig ganske overraskende når det var dette psykologen først tilta for.

Er det en generell oppfatning i "helsestanden" at dette er hårreisende blir det vanskelig å drøfte dette igjen med andre helsemennesker.

Psykologer bør være så profesjonelle st de ikke "tilter", selv ikke når pasienten forteller om at de har vært med på trekantsex. Det finnes andre fagfolk du kan snakke med, heldigvis.

[Bløtkaka]

Har aldri følt det som særlig problematisk selv om jeg har vært med på det mest for andres skyld, og føler selv at jeg har hatt klare uttalte grenser for hva jeg har kunnet akseptere/ikke akseptere innenfor trekantene.

Derfor var det egentlig ganske overraskende når det var dette psykologen først tilta for.

Er det en generell oppfatning i "helsestanden" at dette er hårreisende blir det vanskelig å drøfte dette igjen med andre helsemennesker.

Hmm, en annen ting jeg kom til å tenke på nå er at hun (psykologen) mente at jeg har brukt hun vi har hatt sex med.

Og sånn har jeg i min selvsentrerte verden ikke tenkt på det i det hele tatt før. Har tenkt at jeg har hatt ett avklart og fint (dog ikke veldig nært eller veldig jevnlig) forhold til henne (10 år eldre enn meg) og at hun har vært med på det av fri vilje og fordi hun hadde lyst til det, og at vi alle tre har diskutert og snakket problemstillinger og grenser osv. sammen her også.

Men det er jo klart at jeg vet jo egentlig ikke hvordan hun har tenkt og hvorfor hun ville ha sex ha med oss osv. og føler meg litt skamfull for ikke å ha hatt tanke for sånt.

[XbellaX]

Hmm, en annen ting jeg kom til å tenke på nå er at hun (psykologen) mente at jeg har brukt hun vi har hatt sex med.

Og sånn har jeg i min selvsentrerte verden ikke tenkt på det i det hele tatt før. Har tenkt at jeg har hatt ett avklart og fint (dog ikke veldig nært eller veldig jevnlig) forhold til henne (10 år eldre enn meg) og at hun har vært med på det av fri vilje og fordi hun hadde lyst til det, og at vi alle tre har diskutert og snakket problemstillinger og grenser osv. sammen her også.

Men det er jo klart at jeg vet jo egentlig ikke hvordan hun har tenkt og hvorfor hun ville ha sex ha med oss osv. og føler meg litt skamfull for ikke å ha hatt tanke for sånt.

''hun (psykologen) mente at jeg har brukt hun vi har hatt sex med''

Når 3 voksne mennesker ønsker å ha sex sammen så må de få lov til det uten at en eller flere automatisk blir gjort til offer. Så lenge det skjer frivillig og etter alles lyst og ønske så er alt helt ok. Å kalle henne for offer (med forbehold om at det faktisk skjedde frivillig, det du skriver gir meg ikke grunn til å anta noe annet) er å vanne ut alvorlige ord. Det er helt ok at du ikke gjenopptar behandling med denne terapeuten merker jeg, hun virker til å ha områder hun trenger å jobbe med selv.

[Bløtkaka]

''hun (psykologen) mente at jeg har brukt hun vi har hatt sex med''

Når 3 voksne mennesker ønsker å ha sex sammen så må de få lov til det uten at en eller flere automatisk blir gjort til offer. Så lenge det skjer frivillig og etter alles lyst og ønske så er alt helt ok. Å kalle henne for offer (med forbehold om at det faktisk skjedde frivillig, det du skriver gir meg ikke grunn til å anta noe annet) er å vanne ut alvorlige ord. Det er helt ok at du ikke gjenopptar behandling med denne terapeuten merker jeg, hun virker til å ha områder hun trenger å jobbe med selv.

Takk. Jeg kjenner jeg er veldig blandet og skiftende i forhold til hva jeg tenker om hun, Hun har jo ihvertfall åpnet øynene mine for hvor ond jeg egentlig er, og at jeg bør være forsiktig rundt folk, og at det er helt rett av meg at jeg ikke vil ha barn (selv om hun kanskje dro frem ett ørliten tanke om at det var ok å ønske meg en dag likevel noen uker tidligere). Så sånn sett bør jeg vel bare være glad at jeg traff hun. Det kanskje hindret fremtidige katastrofer.