nhd/vits i å trappe ned seroquel?

[stjernestøv]

En psykiater mente jeg kunne slutte med seroquel, har tatt det lenge for søvn. Nå er jeg nede i 100 mg, er det bare til å kutte de ut eller må jeg trappe ned da?

Grunnen til at jeg skal slutte var at han mente det var dem jeg spiste så mye av. Selv mener jeg det er kombinasjonen solian og seroquel som gjør meg sulten, men får prøve meg frem da.

[rose23]

Jeg har det med å reklamere for remeron 15 mg. Det funker bra for søvn ;-)

[stjernestøv]

Jeg har det med å reklamere for remeron 15 mg. Det funker bra for søvn ;-)

Seroquel er det beste jeg har tatt for søvn. Tror faktisk de vil at jeg ikke skal sove. Remeron er iallefall lik kilo opp.

[Gjest fruitcake]

Jeg har det med å reklamere for remeron 15 mg. Det funker bra for søvn ;-)

Remeron gir veldig god søvn :-)

[Gjest fruitcake]

Seroquel er det beste jeg har tatt for søvn. Tror faktisk de vil at jeg ikke skal sove. Remeron er iallefall lik kilo opp.

Har fått inntrykk av at Seroquel er en like stor "versting" som Remeron, når det kommer til vektøkning.

[stjernestøv]

Har fått inntrykk av at Seroquel er en like stor "versting" som Remeron, når det kommer til vektøkning.

Hadde vel rett da den dumme psykiateren! Likte seroquel, men får trappe ned, hvis det er nødvendig. Ta 50 mg i kveld da.

[Gjest fruitcake]

Hadde vel rett da den dumme psykiateren! Likte seroquel, men får trappe ned, hvis det er nødvendig. Ta 50 mg i kveld da.

Men det er jo ikke sikkert at DU får den bivirkningen på Seroquel da.

[stjernestøv]

Men det er jo ikke sikkert at DU får den bivirkningen på Seroquel da.

Jo, tror det. Men ble veldig usikker og litt forvirra. Får prøve meg frem.

[Gjest fruitcake]

Jo, tror det. Men ble veldig usikker og litt forvirra. Får prøve meg frem.

Du og psykiateren finner nok ut av det :-)

[stjernestøv]

Du og psykiateren finner nok ut av det :-)

Nei, har ikke møtt den dusten, og kommer aldri til å møte han. Er klar over at alt er min egen feil, og jeg er ansvarlig for dette rotet jeg begynner å vikle meg inn i. Det er mitt valg hele veien, og jeg er dum. God natt.

[stjernestøv]

Nei, har ikke møtt den dusten, og kommer aldri til å møte han. Er klar over at alt er min egen feil, og jeg er ansvarlig for dette rotet jeg begynner å vikle meg inn i. Det er mitt valg hele veien, og jeg er dum. God natt.

Bare slett dette for jeg spammer! Spam spam spam!!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har endret overskriften fordi jeg synes du og ganske mange andre stiller gjentatte spørsmål som ligner dette.

Prøv å bruke en slik tankegang i lignende situasjoner:

Du tar Solian og Seroquel. Hvorfor? Hva er indikasjonen?

Solian og Seroquel virker antipsykotisk, og virkningene summerer seg. I tillegg gir Seroquel bedre søvn.

Hva er bivirkningene (som gir ønske om endring i medisineringen)? Økt matlyst med følgende vektoppgang.

Hvis du reduserer/tar bort Seroquel, hva kan du da forvente?

a) Mindre antipsykotisk effekt, Dårligere søvn, c) Mindre matlyst.

Neste spørsmål blir da: Er fordelene ved reduksjon større enn ulempene? Hvis svaret er ja, og du velger å redusere, blir neste spørsmål:

Hva er fordelene og ulempene ved å slutte brått? Hva er fordelene og ulempene ved å trappe gradvis ned?

For å sikre seg at disse vurderingene domineres av fornuft og ikke av følelser, bør en skrive spørsmål og svar tydelig og langsomt ned på et ark.

[frosken]

Nei, har ikke møtt den dusten, og kommer aldri til å møte han. Er klar over at alt er min egen feil, og jeg er ansvarlig for dette rotet jeg begynner å vikle meg inn i. Det er mitt valg hele veien, og jeg er dum. God natt.

''Er klar over at alt er min egen feil, og jeg er ansvarlig for dette rotet jeg begynner å vikle meg inn i''

_Alt_ er ikke din feil. Det er f.eks. ikke din feil at du i årevis har hatt dårlig oppfølgning fra psykiatri, og at du nå - til tross for div. problemer i forhold til medisineringen - ikke får tilbud om regelmessig kontakt med en og samme psykiater en periode. Jeg tror at den manglende oppfølgningen av en fagperson du kan ha grunn til å stole på, forsterker din egen tendens til å vingle i forhold til hva du tenker om medisiner.

Noen ganger kan det kanskje være fristende å gjøre medisinene til syndebukk for mer enn det er grunnlag for. Kanskje bidrar medisinene til vektøkning, men det er jo ikke medisinene i såpass små doser som gjør at du ikke orker å være mer aktiv eller at du ikke trives bedre i hverdagen, så medisinene er neppe hele forklaringen. Det er jo svært mange kvinner som må passe på vekten sin, enten de bruker medisiner eller ikke. Kanskje du kunne ha deltatt på noen form for regelmessig trening eller opplegg for vektreduksjon sammen med andre?

[Madelenemie]

Jeg har endret overskriften fordi jeg synes du og ganske mange andre stiller gjentatte spørsmål som ligner dette.

Prøv å bruke en slik tankegang i lignende situasjoner:

Du tar Solian og Seroquel. Hvorfor? Hva er indikasjonen?

Solian og Seroquel virker antipsykotisk, og virkningene summerer seg. I tillegg gir Seroquel bedre søvn.

Hva er bivirkningene (som gir ønske om endring i medisineringen)? Økt matlyst med følgende vektoppgang.

Hvis du reduserer/tar bort Seroquel, hva kan du da forvente?

a) Mindre antipsykotisk effekt, Dårligere søvn, c) Mindre matlyst.

Neste spørsmål blir da: Er fordelene ved reduksjon større enn ulempene? Hvis svaret er ja, og du velger å redusere, blir neste spørsmål:

Hva er fordelene og ulempene ved å slutte brått? Hva er fordelene og ulempene ved å trappe gradvis ned?

For å sikre seg at disse vurderingene domineres av fornuft og ikke av følelser, bør en skrive spørsmål og svar tydelig og langsomt ned på et ark.

Hei!

Det er lurt av deg å råde mennesker til å skrive ned tankene sine.

Da kan man nemlig når man igjen glemmer seg hente arket/dokumentet å lese om hvordan det nå var med den saken der. Jeg gjorde selv dette når det gjaldt hvorfor jeg har asperger syndrom. Jeg laget en rød bok faktisk, nå henter jeg ikke boken, for på veien for å hente den kommer jeg på flere grunner.

Dessuten blir tanker fornuftige og mer organiserte på papir/skrevet , bare i hodet kan det fort bli ustrukturert kaos.

[stjernestøv]

Jeg har endret overskriften fordi jeg synes du og ganske mange andre stiller gjentatte spørsmål som ligner dette.

Prøv å bruke en slik tankegang i lignende situasjoner:

Du tar Solian og Seroquel. Hvorfor? Hva er indikasjonen?

Solian og Seroquel virker antipsykotisk, og virkningene summerer seg. I tillegg gir Seroquel bedre søvn.

Hva er bivirkningene (som gir ønske om endring i medisineringen)? Økt matlyst med følgende vektoppgang.

Hvis du reduserer/tar bort Seroquel, hva kan du da forvente?

a) Mindre antipsykotisk effekt, Dårligere søvn, c) Mindre matlyst.

Neste spørsmål blir da: Er fordelene ved reduksjon større enn ulempene? Hvis svaret er ja, og du velger å redusere, blir neste spørsmål:

Hva er fordelene og ulempene ved å slutte brått? Hva er fordelene og ulempene ved å trappe gradvis ned?

For å sikre seg at disse vurderingene domineres av fornuft og ikke av følelser, bør en skrive spørsmål og svar tydelig og langsomt ned på et ark.

Du har virkelig noen gode poenger her, skal lese det flere ganger. Føler meg så dum, vil ikke bli syk.

[stjernestøv]

''Er klar over at alt er min egen feil, og jeg er ansvarlig for dette rotet jeg begynner å vikle meg inn i''

_Alt_ er ikke din feil. Det er f.eks. ikke din feil at du i årevis har hatt dårlig oppfølgning fra psykiatri, og at du nå - til tross for div. problemer i forhold til medisineringen - ikke får tilbud om regelmessig kontakt med en og samme psykiater en periode. Jeg tror at den manglende oppfølgningen av en fagperson du kan ha grunn til å stole på, forsterker din egen tendens til å vingle i forhold til hva du tenker om medisiner.

Noen ganger kan det kanskje være fristende å gjøre medisinene til syndebukk for mer enn det er grunnlag for. Kanskje bidrar medisinene til vektøkning, men det er jo ikke medisinene i såpass små doser som gjør at du ikke orker å være mer aktiv eller at du ikke trives bedre i hverdagen, så medisinene er neppe hele forklaringen. Det er jo svært mange kvinner som må passe på vekten sin, enten de bruker medisiner eller ikke. Kanskje du kunne ha deltatt på noen form for regelmessig trening eller opplegg for vektreduksjon sammen med andre?

Takk frosken, jeg må være ganske dum som gjør meg selv dårlig, og det er mitt ansvar. Vet jo godt hva som kan skje, og skammer meg over det. Det er ikke så enkelt, ble så dårlig i går. Vil ha det bedre enn det, tror det går bedre nå. Må prøve å tenke fornuftig, ikke la følelsene styre alt.

[stjernestøv]

Hei!

Det er lurt av deg å råde mennesker til å skrive ned tankene sine.

Da kan man nemlig når man igjen glemmer seg hente arket/dokumentet å lese om hvordan det nå var med den saken der. Jeg gjorde selv dette når det gjaldt hvorfor jeg har asperger syndrom. Jeg laget en rød bok faktisk, nå henter jeg ikke boken, for på veien for å hente den kommer jeg på flere grunner.

Dessuten blir tanker fornuftige og mer organiserte på papir/skrevet , bare i hodet kan det fort bli ustrukturert kaos.

Ja, nhd er en god psykiater som får en til å tenke, i motsetning til mange andre. Skal skrive det ned jeg