Jeg er frisk på min egen måte

[Madelenemie]

Hei!

Alt er plassert og ordnet tror jeg, føler jeg, kjennes det som.

Har kjent det sånn i kanskje 6 mnd.

Det er fint, men jeg går jo fortsatt til min psykiater.

Fordi min beste venn.

Det er fint at det går lenger tid mellom timene tenkte jeg for noen uker siden, for jeg er så travel, dessuten løser jeg jo det meste selv for tiden.

Kanskje det er sånn tenkte jeg å bli frisk. Ja ikke at asperger syndrom forsvinner, men den er blitt en del av meg, og min psykiater syns jeg er så flott sånn som jeg er, og da er jeg vel det.

Spørsmål kan dukke opp, men oftere finner jeg ut av dem selv, jeg har liksom fått et lynkurs og en manual til å forstå menneskene. Som jeg elsker, men blir sliten av :-) menneskene altså.

Med lynkurs mener jeg 7 år.

Det kan virke lenge, men når man kommer som fra en fremmed planet og lander på Ullevål sykehus i sin egen ufo, så er ikke det så lang tid egentlig. Jeg parkerte utenfor i en grå landcruiser, men jeg følte jeg parkerte i et grått romskip, jeg føler meg ofte som fra mars, når jeg tar noen i hånden mangler bare lyden, " tink iii unk.. pip pip merkelig person står foran rekk ut hånden nå" osv...

Egentlig trenger jeg nå bare å sende julekort og sommerkort, og påskekort og høstkort til min psykiater, jeg liker høre hva hun gjør og har gjort og skal gjøre og at har det bra, jeg trenger ikke mer nå.

Men jeg vil se av og til, og da vet jeg ingen annen vei enn å fortsatt ha timer? Er så glad i og er så lik, og er så stolt av og er som mor, min psykiater for meg, i mitt hjerte. Det skrev jeg i kortet nå, at ville ligne, men jeg er meg og min psykiater seg og der ligger forskjellen.

Det er fint å ha asperger syndrom når man til slutt skjønner at ikke syk, bare litt annerledes, litt mer sårbar for stress, men ellers helt i orden, bortsett fra lydene som av og til komme ut. :-)

Jeg er glad i verden, jeg er kanskje mer glad i menneskene i den enn menneskene i den er i hverandre, jeg er derfor ingen kald fisk, jeg bare beveger meg stivere og reagerer langsommere, jeg er ikke så morsom, ikke så spontan, men jeg føler i hjertet mitt, masse og mye og ofte blir jeg så glad, bare av å se et lite tofotet vesen gå forbi. Men den gleden ser ingen den sitter bare inni meg, men den får meg til å lukke øynene. :-)

Konklusjon: jeg er en frisk asperger !

[Liljana]

Slik er det vel med de fleste av oss at livet gir oss forskjellige utfordringer som vi må lære å takle på vår egen måte.

[Madelenemie]

Slik er det vel med de fleste av oss at livet gir oss forskjellige utfordringer som vi må lære å takle på vår egen måte.

Hei!

Okey,

Men jeg tror jeg er blitt "frisk" på den måten at jeg egentlig klarer meg selv. Det er ikke så enkelt, for jeg er veldig glad i og knyttet til min psykiater, hun er den mammaen jeg aldri har hatt.

Derfor skal jeg til hennes død og min, sende kort, men jeg trenger altså se også, men jeg klarer meg så godt selv... jeg har sett det an nå i lengre tid, min psykiater har parkert, svart på og gjort meg i stand til å finne svar selv, sannsynligvis gjennom å bygge opp min egen selvtillit.

Men jeg klarer ikke si at nå er jeg helt i orden, eller det på en måte sier jeg jo det, for hun spør, "hvordan har du det?" og da sier jeg "jeg har det veldig bra", hver time sier jeg det. Så får jeg nye timer, og sånn går det, hun er den som åpnet verden for meg, derfor så knyttet til. Klarer ikke miste, men klarer meg selv, bare så glad i, ingen vil miste en mor.

[Bella Dotte]

Hei!

Okey,

Men jeg tror jeg er blitt "frisk" på den måten at jeg egentlig klarer meg selv. Det er ikke så enkelt, for jeg er veldig glad i og knyttet til min psykiater, hun er den mammaen jeg aldri har hatt.

Derfor skal jeg til hennes død og min, sende kort, men jeg trenger altså se også, men jeg klarer meg så godt selv... jeg har sett det an nå i lengre tid, min psykiater har parkert, svart på og gjort meg i stand til å finne svar selv, sannsynligvis gjennom å bygge opp min egen selvtillit.

Men jeg klarer ikke si at nå er jeg helt i orden, eller det på en måte sier jeg jo det, for hun spør, "hvordan har du det?" og da sier jeg "jeg har det veldig bra", hver time sier jeg det. Så får jeg nye timer, og sånn går det, hun er den som åpnet verden for meg, derfor så knyttet til. Klarer ikke miste, men klarer meg selv, bare så glad i, ingen vil miste en mor.

''Klarer ikke miste, men klarer meg selv, bare så glad i, ingen vil miste en mor.''

Akkurat sånn er det... Min mor har ødelagt så mye for meg og min utvikling at jeg ikke tenker på henne som "mamma" lenger (det tok tid å finne ut at det virkelig var sånn). Faren min er dessverre død, jeg savner ham, selv om han var fjern og streng og sint mens jeg var barn, fikk vi et bedre forhold da jeg ble voksen. Vi var ganske like på mange områder.

Jeg tror mange tror at vi er knyttet/avhengige av hhv din psykiater og min psykolog fordi vi er "hjelpeløse" og trenger råd og veiledning for å ta avgjørelser. Sånn er det ikke! Vi får emosjonell støtte, omsorg og hjelp til å finne ut av oss selv og verden. Bli tryggere og mer selvstendige. I grunnen det foreldrene våre ikke ga oss. Jeg tenker ikke på min psykolog som en far, men som en "universell" og uavhengig omsorgsperson, en veiviser og døråpner og en støtte som alltid er der. Jeg har skåret ned på mailingen med ham i det siste, for det har gått opp for meg at han virkelig er der for meg... når han har vært hjemme hos meg to ganger mens han har hatt permisjon, jeg skal ha enda en konsultasjon med ham, det blir nok på hans kontor selv om han "egentlig" ikke skal være der, ihvertfall ikke ta imot pasienter, og jeg kan maile med ham når som helst, selv om han er i Danmark og altså har permisjon. Han er en superhelt som står på for de aller mest sårbare og utsatte, han er hederlig og oppriktig og har verdens verste humor, for alt dette og mye mer respekterer og beundrer jeg ham grenseløst.

[Bella Dotte]

Asperger kan sammenlignes med døvhet (takk til togli!), det er ingen sykdom.

Du skriver så fantastisk!

Og du er veldig veldig morsom! Jeg savner deg...!

[Madelenemie]

''Klarer ikke miste, men klarer meg selv, bare så glad i, ingen vil miste en mor.''

Akkurat sånn er det... Min mor har ødelagt så mye for meg og min utvikling at jeg ikke tenker på henne som "mamma" lenger (det tok tid å finne ut at det virkelig var sånn). Faren min er dessverre død, jeg savner ham, selv om han var fjern og streng og sint mens jeg var barn, fikk vi et bedre forhold da jeg ble voksen. Vi var ganske like på mange områder.

Jeg tror mange tror at vi er knyttet/avhengige av hhv din psykiater og min psykolog fordi vi er "hjelpeløse" og trenger råd og veiledning for å ta avgjørelser. Sånn er det ikke! Vi får emosjonell støtte, omsorg og hjelp til å finne ut av oss selv og verden. Bli tryggere og mer selvstendige. I grunnen det foreldrene våre ikke ga oss. Jeg tenker ikke på min psykolog som en far, men som en "universell" og uavhengig omsorgsperson, en veiviser og døråpner og en støtte som alltid er der. Jeg har skåret ned på mailingen med ham i det siste, for det har gått opp for meg at han virkelig er der for meg... når han har vært hjemme hos meg to ganger mens han har hatt permisjon, jeg skal ha enda en konsultasjon med ham, det blir nok på hans kontor selv om han "egentlig" ikke skal være der, ihvertfall ikke ta imot pasienter, og jeg kan maile med ham når som helst, selv om han er i Danmark og altså har permisjon. Han er en superhelt som står på for de aller mest sårbare og utsatte, han er hederlig og oppriktig og har verdens verste humor, for alt dette og mye mer respekterer og beundrer jeg ham grenseløst.

Hei!

Takk for ordene dine....

Jeg skal lese dem igjen og tenke på dem, kanskje er det du som til slutt forstår akkurat dette best!

Kjære Bella Dotte nå går jeg til min psykiater fordi er min venn, er den mor jeg trengte, den støtte jeg manglet, hver uke sier jeg "er så glad har det så bra" ja så må man lure på hvorfor jeg går der, bruker ressursene osv...

Kanskje er det ditt svar som er det som gjelder, fordi vi begge har mistet om enn på ulike måter, vår barndom.

[Madelenemie]

Asperger kan sammenlignes med døvhet (takk til togli!), det er ingen sykdom.

Du skriver så fantastisk!

Og du er veldig veldig morsom! Jeg savner deg...!

Hei!

Jeg skal besøke deg snart :-)

Jeg fikk din mail men ingen ord til å tenke for å svare.

men jeg tenkte. og bestemte at skal besøke deg snart,

Akkurat nå litt usikker og redd for tøøt og erkjenne det jeg lenge har hatt som tanker at jeg er jo faktisk satt på plass.

Bella Dotte: Hva skjer om jeg sier akkurat det til min psykiater, til hun du vet som er alt i mitt liv, at nå klarer jeg meg selv?

Vil hun komme på middag til meg da?

Eller bli med meg på konsert når Bartoli kommer til Norge igjen?

Betyr det å være venn og terapaut akkurat det?

[Bella Dotte]

Hei!

Jeg skal besøke deg snart :-)

Jeg fikk din mail men ingen ord til å tenke for å svare.

men jeg tenkte. og bestemte at skal besøke deg snart,

Akkurat nå litt usikker og redd for tøøt og erkjenne det jeg lenge har hatt som tanker at jeg er jo faktisk satt på plass.

Bella Dotte: Hva skjer om jeg sier akkurat det til min psykiater, til hun du vet som er alt i mitt liv, at nå klarer jeg meg selv?

Vil hun komme på middag til meg da?

Eller bli med meg på konsert når Bartoli kommer til Norge igjen?

Betyr det å være venn og terapaut akkurat det?

Jeg tror hun blir glad og stolt, men kanskje også litt trist, om du sier at du nå føler deg så uavhengig av henne at du ikke trenger henne som terapeut mer. En nedtrappingsplan bør dere ha, hvis du mener alvor mht å ikke gå til henne mer etterhvert. Men det er veldig fint at dere kan fortsette å ha kontakt. For jeg tror virkelig hun regner deg som en venn! Hva din psykiater legger i begrepet venn-og-terapeut, må nesten hun fortelle deg...! Hva hun kan og ikke kan gjøre (i og) utenfor kontoret sitt, er også opp til henne. Etter avtale med deg, selvfølgelig.

[Madelenemie]

Jeg tror hun blir glad og stolt, men kanskje også litt trist, om du sier at du nå føler deg så uavhengig av henne at du ikke trenger henne som terapeut mer. En nedtrappingsplan bør dere ha, hvis du mener alvor mht å ikke gå til henne mer etterhvert. Men det er veldig fint at dere kan fortsette å ha kontakt. For jeg tror virkelig hun regner deg som en venn! Hva din psykiater legger i begrepet venn-og-terapeut, må nesten hun fortelle deg...! Hva hun kan og ikke kan gjøre (i og) utenfor kontoret sitt, er også opp til henne. Etter avtale med deg, selvfølgelig.

Hei!

Nei jeg elsker henne så jeg klarer ikke og vil ikke slutte.

Det var mer tanker om at jeg føler meg helt satt på plass, men jeg må se min psykiater inni mellom :-)

Jeg bare har følt litt på det at jeg alltid svarer og mener at jeg har det bra, samt finner svarene oftere selv, men i dag fikk jeg både gode råd og viktige nye tanker, ja så jeg er jo ikke utlært, men man kan ha det bra selv om man ikke er utlært :-)

Håper du skjønner.

[frosken]

Dette innlegget likte jeg å lese og jeg tror du har rett i konklusjonen :-)

[Madelenemie]

Dette innlegget likte jeg å lese og jeg tror du har rett i konklusjonen :-)

Hei!

Tusen takk for ditt svar og dine tanker, ja for jeg håpet at du og nhd og toglie m.fl ville blir glad på mine vegne. :-)

Jeg har det altså så godt, og det enda jeg har fått høre hva meltdown var for ca et år siden m.m altså noe jeg skulle forholde ,meg mer modent til osv...

Så tydelig tale har gjort meg godt, Det der med forklaringen på meltdown løste en hel del, istedet for at jeg er uten påvirkning og opplever noe ukontrollert, fikk jeg beskjed om at dette rår jeg fint over, og det stemte, men jeg må gjøre det andre min psykiater sier også, redusere belastning, og ta hensyn til de begrensingene jeg har feks når det gjelder lyd.

Takk for at du tenker litt som meg :-)

[Gjest togli]

Dette var et fint innlegg, Madelenemie

*klem*

[Gjest togli]

Asperger kan sammenlignes med døvhet (takk til togli!), det er ingen sykdom.

Du skriver så fantastisk!

Og du er veldig veldig morsom! Jeg savner deg...!

Enig Bella Dotte

[Madelenemie]

Dette var et fint innlegg, Madelenemie

*klem*

Hei!

Takk :-)