Utredning bipolar lidelse

[Gjest mellom barken og veden]

Min mann er til utredning for bipolar lidelse hos DPS. Utreder er en mann i slutten av 20åra som er utdannet lege, og under utdanning til å bli psykiater. Jeg har stilt meg endel spørsmål underveis. For å starte fra begynnelsen. Min mann hadde gruet seg lenge til den første samtalen, og hadde bestemt seg for å virkelig "pøse ut" med alt. Dette endte med at utreder avsluttet første samtale med å formulere en bekjymringsmelding til barnevernet. Han hadde ikke snakket med meg som mor, eller sett på hele situasjonen. min mann går til ATV(alternativ til vold),Han har ikke slått meg eller barna, men tidligere, før barna ble født var det mye materiell vold. Han har også sluttet og drikke alkohol. Vi går i parterapi og han skal nå utredes for bipolar som det har vært mistanke om fra lege og psykolog. Jeg ringte utreder. Han kunne ikke lese bekjymringsmeldingen for meg pga taushetsplikt (jeg jobber selv i barnevernet og vet at dette ikke er taushetsbelagt, heller det motsatte). Etter vår samtale trakk han bekymringsmeldingen, med kommentaren; jeg ble beroliget etter å ha snakket med deg. Jeg etterspurte en pårørendesamtale, men fikk bekjed om at han ikke kunne gi meg terapi. Han sa at utredningen normalt ville ta 4-5 timer. Jeg tror nok min mann ikke helt klarte å skille mellom nåtid og fortid i første samtale med utreder, og derfor svartmalte et bilde av vår familietilværelse som ikke stemmer. Nå har min mann vært til 6 timer, en i uken. Jeg ser en mann som blir mer og mer syk etter hvert møte (jeg tenker at det er en naturlig konsekvens av at de sammen lager en tidslinje av hans meget turbulente oppvekst og liv generelt). Dette endte med at han for to uker siden gikk inn i en dyp depresjon og ble sykemeldt. Samme uke avlyste utreder time pga sykdom. Min mann dro på hytta, og ble borte en uke. Jeg var i kontakt med DPS, psykiatrisk legevakt og politi, pga sterk bekjymring for selvmord. Min mann ble sint og deprimert, svarte ingen på telefonen på mange dager. Han fikk en akutttime på akuttavdelingen til DPS hos annen behandler når han endelig kom tilbake. Jeg hadde snakket med avdelingsleder og hun beklaget på det sterkeste at forrige time ble avlyst, uten å bli erstattet av annen behandler (dette var min manns gulrot for å komme hjem, men ble ytterligere mer deprimert når timen ble avlyst, og ble derfor på hytta i flere dager etterpå). På akuttimen fikk han beroligende piller for en uke, til neste time med utreder. Det viste seg imidlertid at også de neste 2 ukene ble avlyst pga av at utreder skulle på kurs. Det vil si at det da vil bli en mnd opphold i utredningen, uten beskjed på forhånd, og mens de vet hvordan tilstanden til min mann er. Nå lever jeg med en tikkende bombe. Han er høyt, lavt, sint og deprimert om hverandre. Det er ingen god situasjon for han, meg eller barna. Jeg er frustrert og lei meg og synes dette er meget uproffesjonelt. Utreder er bundet av taushetsplikt, men min mann har aldri fått info om at han kan oppgi taushetsplikt og på hvilke premisser, og utreder vil ikke engang gi meg generell informasjon. Det er som å snakke til en vegg. PÅ DPS hjemmesider står det at de legger vekt på pårørendesamarbeid. Det er en ressurs! Jeg ønsker å være en ressurs for min mann, men blir holdt utenfor. Selv når det dreide seg om bekjymringsmelding for våre barn. Jeg vil legge til at Vi har sunne og friske barn, og godt samarbeid med barnehagen. De blir skjermet mot det aller meste fra min manns perioder, men det er umulig å skjerme barn helt fra en pappa med sterke depresjoner og maniske perioder. Den beste hjelpen vi kan få, er medisinering og terapi for deres pappa! Mine spørsmål er følgende: Hvordan foregår en utredning? Er det forsvarlig å ta et så stort opphold når utredningen bør nærme seg slutten? Hvr lang tid tar det før de begynner med medisinering? hvilke rettigheter har jeg som pårørende? hva kan jeg gjøre for å nå frem, for å hjelpe min mann. Går det ann å søke om ny og mer erfaren utreder/behandler? Min mann er veldig frustrert, men har selv ingen ressurser for tiden til å ta det videre. Så her står jeg, mellom barken og veden!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvordan foregår en utredning?

S: En utredning foregår ved bruk av standardiserte diagnostiske verktøy, ved vanlige samtaler hvor en innhenter opplysninger om sykehistorie og ved drøfting med spesialist. I nesten alle tilfeller blir utredningen/diagnostiseringen bedre om en også snakker lenge med den/ viktigste pårørende.

Er det forsvarlig å ta et så stort opphold når utredningen bør nærme seg slutten?

S: En enkelttime som må avbestilles pga behandlers sykdom erstattes nesten aldri. En hel måneds opphold bør ikke forekomme. Da bør en flytte timen til en dag behandler er til stede eller sette inn en annen utreder.

Hvor lang tid tar det før de begynner med medisinering?

S: Jeg starter medisinering straks diagnosen er klar. Det er den vanligvis etter 1-2 timer.

Hvilke rettigheter har jeg som pårørende?

S: Det er din mann som bestemmer over dine rettigheter. Om han ikke nekter at du involveres, tilsier alt at du bør være med i prosessen hele veien.

Hva kan jeg gjøre for å nå frem, for å hjelpe min mann. Går det ann å søke om ny og mer erfaren utreder/behandler?

S: Du kan snakke med din mann og be han ønske at du involveres. Da tilsier alle anbefalinger at du tas med. Om det ikke skjer, bør du klage til avdelingsoverlegen/sjeflegen.

Ja, dette høres så uprofft ut at du absolutt kan be om en annen lege.

[Gjest lykke_til_]

Jeg vil råde deg til å ringe POBO om du trenger mer hjelp!

pasientombudet.no