Angst fordi jeg glemmer så mye

[Gjest Lalic]

Jeg er i slutten av 40 årene, men føler at jeg er i ferd med å bli senil, eller ha en eller annen sykdom som gjør at jeg glemmer så mye.

Nå har det blitt slik at jeg har hengt meg opp i det, går rundt med en konstant frykt for at noe er galt, så jeg tar alt for et sykdomstegn, selv om jeg jo ser at andre også glemmer ting.

Teflon hjerne er en god beskrivelse.

Ting fester seg ikke lenger, men sklir ut igjen med en gang.

Jeg kjører bil, setter mobilen på laderen og tenker, nå må jeg huske å ta den med inn etterpå.

Det går kanskje 1 av 10 ganger. For selv om jeg tenkte tanken noen sekunder før.. borte.

Jeg husker ikke hvor jeg parkerte bilen, og går og leter.

Jeg glemmer koden til nettbanken.

Setter jeg ikke på timeren, brenner jeg maten.

Samboeren min spurte meg forleden. Hvor har du parkert bilen hen? Jeg svarer der borte, vel den sto hjemme.

Jeg kan også få det vi kaller hjerneteppe. har et par tilfeller som er riktig ille. Vi skulle på kino, plutselig husket jeg ikke hvordan vi skulle gå for å komme dit. Herregud har bodd i byen hele mitt liv.

Det tok et par minutter før jeg husket det.

Det andre eksemplet er at jeg lurte på hvordan jeg fikk ladet mobilen. Tok også et par minutter før krona datt ned. Følte meg veldig forvirret. Jeg ble skikkelig redd etter disse tingene og gikk til legen. ( dette er nok 2 år siden) tok da ct av hodet men de fant ingen ting.

Jeg hadde riktignok en lidelse som gikk ut på at en kjertel i forbindelse med skjolbrugskjertelen vokste, noe som gjorde at jeg hadde alt for store mengder kalk i blodet. De sa det kunne gå på husk, slapphet, muskler osv, men jeg merket ingen bedring på noe som helst etter at den delen av kjertelen ble operert bort, vi har visstnok 4 slike kjertler som sitter rundt selve skjolbrugskjertelen.

Nå har jeg ikke hatt de like ille etter det, det handler mest om å huske det som nettopp har skjedd. Eller jeg bør huske.

Før når jeg skulle til lege eller tannlege osv, så hadde jeg det i bakhodet selv om jeg tenkte på noe annet. slik er det ikke lenger. Det blir borte. Jeg må ha lapper, eller på annen måte minne meg selv på ting hele tiden.

Jeg er stresset av meg har angst, og tankene svirrer mye, kan det være det som gjør at jeg har det slik?

Noen som kjenner seg igjen?

Er så redd for Alzheimer. Har jo hørt at noen få får det i så ung alder.

Samboer sier han ikke merker noe, bortsett fra at jeg er litt stresset og virrete.

Flere der ute med non stick hjerne?

[Gjest Labolina]

Jeg kan være temmelig distre til tider, sånn som at jeg tidligere idag fikk jernteppe på koden da jeg skulle betale i butikken. Nå skal det sies at jeg får angst når det er tett med folk (slik som i en real kassakø). Så jeg tror det var årsaken akkurat der. Husket den etter hvert da.

Men: Det du skriver om høres vanvittig plagsomt ut, og jeg forstår godt at du får angst av det. Noe svar på hva det er kan jeg ikke gi deg utover at man kan bli ganske virrete og distre av angst. Kanskje kan det bli en vond sirkel for deg, der du går rundt og frykter forferdelige sykdommer. Deretter blir de desto mer engstelig, slik at stresset med det bidrar til å få kroppen din til å spille deg skremmende puss.

Imidlertid synes jeg det kunne være lurt av deg å ta det opp med fastlegen på nytt, evt. få henvisning til nevrolog.