Angst ,Virkelighet og barnslighet.

[Gjest HHP58]

Ser nå i ettertid at jeg har hatt en del barnslige tanker.Hva man tror er ikke relevant,bare virkeligheten.

Man må arbeide for å få noe gjort.Man kan ikke bare gjøre det som er morsomt i livet å tro man kan ha framgang.

Det mest plagsomme med angst er at sykdommen tvinger selv store sterke menn til å tro at de er små skjelvende 4 år gamle guttebarn. Selv 5-6 åringer begynner å tøffe seg og å tro at de er noe.

Mobbing,isolering,religiøs fanatisme har ødelagt mye av min psyke.

Dog er ikke min psyke så svak at jeg gir opp.Jeg utsetter alle farlige avgjørelser til dagen etter,og tar min lykkepille før jeg legger meg.Dagen etter er jeg ofte så opptatt med katten, frokost,lunsj,kaffe,posten,handling av mat at jeg glemmer hele greia.Det dukker ikke opp igjen før etter en time på øyet,middag,dagsrevyen og kveldens beste filmer eller serier.

Nå går det mye i MAX og Lagerkrigen,Pantelånere og Skattejegerne.Også Brille,Folkeopplysningen,FBI og Skrødingers katt.

Å huske å ta medisiner og passe dosen er så viktig at jeg til tider kan ta 150 mgn i døgnet om jeg har mistanke til at jeg har glemt 50 mg en kveld eller morgen.

Man kan vanskelig rette opp feil i sitt liv om man ikke lever.

Jeg har bestemt meg for å "manne opp" i januar.må bare skippe bursdag og jula først. Dette med farsdag på søndag kan jeg også glemme,Barna har slått handa av meg.

Er det rart man ønsker å avslutte hele greia? Identiteten hos menn er ofte knyttet til yrke og sivil status.

Gal og singel er ikke så atraktivt

[stjernestøv]

Du er ikke gal selv om du har angst, du lever ditt liv som best du kan. Er ikke noe galt i det.