igjen

[Gjest hva kan jeg gjøre]

Jeg er ikke depressiv, men angsten river. Synes ikke livet er verdt å leve i øyeblikket og føler meg ubeskrivelig alene. Føler at jeg sitter alene, men sa til en venninne som ringte i sted at jeg var opptatt i kveld fordi jeg ikke orket å gå ut i kveld. Jeg er rett og slett for sliten til det.

Dette er vondt, verre, verst. Jeg kan ikke leve sånn lenger. Dette har vært slik i mange, mange år. Har lyst å flytte, men er redd for å bli enda mer ensom da. Vil flytte hvor jeg kan være sammen med noen, men orker ikke å være sammen med noen likevel.

Hjelp dette er grusomt rotete.

[Bløtkaka]

Synes ikke det er rotete i det hele tatt.

Jeg hadde selv en avtale i dag, men avlyste og kjenner godt igjen den indre konflikten du synes å ha! Vet ikke hva mer jeg kan si enn dette, men håper det blir bedre!