Hva er det som feiler meg.

[Gjest bølger]

Etter en stabil periode får en bagatell alt til å velte. Jeg hadde feber og var hjemme fra jobb en dag. Spurte her på dol hva andre ville gjort, og mesteparten ville tatt en pareset og gått på jobb. Noen trodde ikke jeg var så syk. Det slo meg helt ut. Fikk dårlig samvittighet. Er ikke noe verdt når jeg ikke kunne presset meg mer. Forakter meg selv og begynner å skade meg. Hvis det er uro som gir meg behov for å skade meg så prøver jeg å finne alle andre måter å mestre det på, men når jeg hater meg selv, så bryr jeg meg ikke. Et par dager var jeg helt på bånn.

Etterpå forstår jeg ikke hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde. Det føles helt tåpelig å reagere slik, men når jeg er oppi disse reaksjonene er det alvor for meg.

Så spør jeg NHD om det kan være eupf, men får ikke svar. Har jo skrevet det før at det takler jeg dårlig. Blir veldig urolig og tenker at nå er alle lei av meg. Likevel skriver jeg dette innlegget her. Klarer hvis ikke å roe meg ned uten. Vet ikke hvorfor.

Når jeg er inne i gode perioder kan jeg ikke forstå dette. Da tror jeg at jeg er frisk. Jeg går på jobb. Tar meg av hus og familie. Er velfungerende. Der jeg jobber nå er det ingen som aner hvordan jeg kan reagere. Men har brutt sammen av en bagatell på en tidligere arbeidsplass, så der er det noen som vet at jeg likevel ikke er så sterk.

Så hva er det som feiler meg? Det går greit så lenge alt går på skinner: Har jo endel depresjoner imellom, men fungerer likevel fint. Men en bagatell kan velte hele lasset, og hvis jeg opplever noe vanskelig der jeg jobber nå, så er jeg redd jeg ville brutt sammen igjen.

Jeg tror det er bare jeg som overreagerer slik. Tror det er spesielt det som går på selvtilitten som får meg til å reagere. Jeg slet mye med selvtilitten når jeg vokste opp. Men har hatt noen episoder i livet der selvtillitten har vært helt på topp.

[Merlenoir]

Jeg kan ikke si hva som feiler deg, men du er IKKE alene, DET er jeg i hvert fall helt sikker på!

[Gjest Kayia]

''Jeg hadde feber og var hjemme fra jobb en dag. Spurte her på dol hva andre ville gjort, og mesteparten ville tatt en pareset og gått på jobb. Noen trodde ikke jeg var så syk. Det slo meg helt ut'' Du bør ikke spørre etter synspunkt på dol de periodene du vet at du ikke tåler svaret. Dette syns jeg komme på at du har erfart flere ganger ikke sant? Jeg tror at de spørsmålene du stiller dol og NHD burde vært diskutert med en psykolog. Har du avtale med noen nå? Om ikke bør du ta opp dette med fastlegen din, sånn at du på lang sikt kan bli bedre. Dette med selvtililt er også et naturlig tema der.

På kort sikt kan du bestmme deg for å gå på jobb. Det virker som du føler deg langt bedre de periodene du gjør det nemlig Dersom du fremdeles er syk skal du selvfølgelig ikke gå på jobb, men vurder selv om du er blitt frisk nok eller ikke

[Gjest Nickløsheletida]

Du fikk også svar som sa at dette må du vurdere selv, fordi ingen kan kjenne hvor syk du er.

[Gjest bølger]

''Jeg hadde feber og var hjemme fra jobb en dag. Spurte her på dol hva andre ville gjort, og mesteparten ville tatt en pareset og gått på jobb. Noen trodde ikke jeg var så syk. Det slo meg helt ut'' Du bør ikke spørre etter synspunkt på dol de periodene du vet at du ikke tåler svaret. Dette syns jeg komme på at du har erfart flere ganger ikke sant? Jeg tror at de spørsmålene du stiller dol og NHD burde vært diskutert med en psykolog. Har du avtale med noen nå? Om ikke bør du ta opp dette med fastlegen din, sånn at du på lang sikt kan bli bedre. Dette med selvtililt er også et naturlig tema der.

På kort sikt kan du bestmme deg for å gå på jobb. Det virker som du føler deg langt bedre de periodene du gjør det nemlig Dersom du fremdeles er syk skal du selvfølgelig ikke gå på jobb, men vurder selv om du er blitt frisk nok eller ikke

Jeg var bare borte fra jobb en dag, så det er ikke noe problem for meg lenger. Tror jeg gjorde det rette når jeg var hjemme. Det er reaksjonene som er problemet. Noe jeg snakket mye med psykologen om tidligere.

Jeg har sjelden kontakt med psykologen nå. Føler meg litt ferdigsnakket. Kommer ikke videre. Han har hjulpet meg til å komme der jeg er idag. Når alt er stabilt rundt meg så fungerer jeg jo fint utad.

[Gjest bølger]

Jeg kan ikke si hva som feiler deg, men du er IKKE alene, DET er jeg i hvert fall helt sikker på!

Jeg har aldri hørt om andre som overreagerer slik. Heller ikke her på dol.

[Gjest bølger]

Du fikk også svar som sa at dette må du vurdere selv, fordi ingen kan kjenne hvor syk du er.

Jeg vet det. Det er ikke svarene det var noe galt med, men mine reaksjoner.

[Gjest germimate]

Jeg har aldri hørt om andre som overreagerer slik. Heller ikke her på dol.

Jo, jeg gjør det... bortsett fra at jeg ikke skader meg selv bortsett fra annet enn med overspising (det er ikke direkte skadelog, men jeg demper visst vonde følelser på den måten). Jeg jobber med det hele tiden da. Det som er viktigst for oss er å finne riltak.

[Gjest Kayia]

Jeg var bare borte fra jobb en dag, så det er ikke noe problem for meg lenger. Tror jeg gjorde det rette når jeg var hjemme. Det er reaksjonene som er problemet. Noe jeg snakket mye med psykologen om tidligere.

Jeg har sjelden kontakt med psykologen nå. Føler meg litt ferdigsnakket. Kommer ikke videre. Han har hjulpet meg til å komme der jeg er idag. Når alt er stabilt rundt meg så fungerer jeg jo fint utad.

Det er flott at det går fint når du har det bra, og flott at det er flere fine enn vanskelige dager. Nyt den utviklingen Likevel er det tydelig fra utsiden at du ennå har behov for samtaler i de periodene du sliter. Prøv å noter hva som utløser kriser hos deg, hvordan du tenker da, og hva du selv føler for å gjøre og gjør i disse situasjonene. Noter også hvor lenge du dveler med konflikten i ettertid, og hvordan den påvirker deg i ditt daglige gjøren og laden (jobb/ privat). Ta deretter utgangspunkt i dette neste gang du skal til psykologen din

[Gjest bølger]

Det er flott at det går fint når du har det bra, og flott at det er flere fine enn vanskelige dager. Nyt den utviklingen Likevel er det tydelig fra utsiden at du ennå har behov for samtaler i de periodene du sliter. Prøv å noter hva som utløser kriser hos deg, hvordan du tenker da, og hva du selv føler for å gjøre og gjør i disse situasjonene. Noter også hvor lenge du dveler med konflikten i ettertid, og hvordan den påvirker deg i ditt daglige gjøren og laden (jobb/ privat). Ta deretter utgangspunkt i dette neste gang du skal til psykologen din

Jeg trenger nok å jobbe mer med reaksjonene mine, men synes det er vanskelig å ta det opp når jeg er hos psykologen og føler meg frisk. Lurer litt på hva han hadde tenkt hvis han visste hvem jeg er her inne og leste innleggene mine. Vet ikke om jeg hadde våget å gå til ham da. Hadde vært skikkelig flaut.

Når jeg var skikkelig dårlig snakket vi endel om reaksjonene mine.

Noen ganger tenker jeg på at vi burde hatt en avtale om at jeg skriver mail til ham når jeg er dårlig, så kunne vi tatt det opp i timene. Våger ikke å ha ark liggende med notater om hvordan jeg har det. Redd noen fikk se det.

[Gjest bølger]

Det er flott at det går fint når du har det bra, og flott at det er flere fine enn vanskelige dager. Nyt den utviklingen Likevel er det tydelig fra utsiden at du ennå har behov for samtaler i de periodene du sliter. Prøv å noter hva som utløser kriser hos deg, hvordan du tenker da, og hva du selv føler for å gjøre og gjør i disse situasjonene. Noter også hvor lenge du dveler med konflikten i ettertid, og hvordan den påvirker deg i ditt daglige gjøren og laden (jobb/ privat). Ta deretter utgangspunkt i dette neste gang du skal til psykologen din

Jeg trenger nok å jobbe mer med reaksjonene mine, men synes det er vanskelig å ta det opp når jeg er hos psykologen og føler meg frisk. Lurer litt på hva han hadde tenkt hvis han visste hvem jeg er her inne og leste innleggene mine. Vet ikke om jeg hadde våget å gå til ham da. Hadde vært skikkelig flaut.

Når jeg var skikkelig dårlig snakket vi endel om reaksjonene mine.

Noen ganger tenker jeg på at vi burde hatt en avtale om at jeg skriver mail til ham når jeg er dårlig, så kunne vi tatt det opp i timene. Våger ikke å ha ark liggende med notater om hvordan jeg har det. Redd noen fikk se det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg trenger nok å jobbe mer med reaksjonene mine, men synes det er vanskelig å ta det opp når jeg er hos psykologen og føler meg frisk. Lurer litt på hva han hadde tenkt hvis han visste hvem jeg er her inne og leste innleggene mine. Vet ikke om jeg hadde våget å gå til ham da. Hadde vært skikkelig flaut.

Når jeg var skikkelig dårlig snakket vi endel om reaksjonene mine.

Noen ganger tenker jeg på at vi burde hatt en avtale om at jeg skriver mail til ham når jeg er dårlig, så kunne vi tatt det opp i timene. Våger ikke å ha ark liggende med notater om hvordan jeg har det. Redd noen fikk se det.

Du lever som en struts med hodet i sanden. Hvordan kan behandleren din hjelpe deg når du holder unna tema som er viktige, og som du vet er viktige? Dette er å sidestille med løgn.

"Du kan aldri hjelpe en pasient som lyver for deg", sa min kloke psykoterapilærer/veileder. All min erfaring tilsier at han hadde rett.

[Bløtkaka]

Jeg trenger nok å jobbe mer med reaksjonene mine, men synes det er vanskelig å ta det opp når jeg er hos psykologen og føler meg frisk. Lurer litt på hva han hadde tenkt hvis han visste hvem jeg er her inne og leste innleggene mine. Vet ikke om jeg hadde våget å gå til ham da. Hadde vært skikkelig flaut.

Når jeg var skikkelig dårlig snakket vi endel om reaksjonene mine.

Noen ganger tenker jeg på at vi burde hatt en avtale om at jeg skriver mail til ham når jeg er dårlig, så kunne vi tatt det opp i timene. Våger ikke å ha ark liggende med notater om hvordan jeg har det. Redd noen fikk se det.

Kanskje du skulle printet ut det du skriver her og sendt det til psykologen. Hvis psykologen ikke engang vet om de tingene du skriver her inne er det jo kanskje ikke noe rart at dere ikke kommer noen vei?

[Gjest bølger]

Du lever som en struts med hodet i sanden. Hvordan kan behandleren din hjelpe deg når du holder unna tema som er viktige, og som du vet er viktige? Dette er å sidestille med løgn.

"Du kan aldri hjelpe en pasient som lyver for deg", sa min kloke psykoterapilærer/veileder. All min erfaring tilsier at han hadde rett.

Jeg holder ikke akkurat unna tema, men det blir sagt på en helt annen måte når jeg føler meg frisk enn det gjør når jeg er dårlig og skriver her inne. Det er derfor at jeg kunne tenkt meg å avtalt at jeg skrev mail til ham når jeg er dårlig som vi kunne tatt opp i timene. Jeg får det frem på en helt annen måte når jeg er dårlig.

[Gjest bølger]

Kanskje du skulle printet ut det du skriver her og sendt det til psykologen. Hvis psykologen ikke engang vet om de tingene du skriver her inne er det jo kanskje ikke noe rart at dere ikke kommer noen vei?

Det hadde iallefall blitt mange ark å lese igjennom.

Jeg burde kanskje tatt mot til meg og sagt hvem jeg er her inne så han kunne søkt meg opp og lest litt hva jeg skriver. Han vet at jeg bruker litt forumet, men ikke hvor mye.

[Bløtkaka]

Det hadde iallefall blitt mange ark å lese igjennom.

Jeg burde kanskje tatt mot til meg og sagt hvem jeg er her inne så han kunne søkt meg opp og lest litt hva jeg skriver. Han vet at jeg bruker litt forumet, men ikke hvor mye.

Mhm, eller ta med de innleggene du synes er verst å vise

[Gjest germimate]

Mhm, eller ta med de innleggene du synes er verst å vise

Tenkte jeg og på.. feks denne tråden

[Gjest Deiro]

Jeg har aldri hørt om andre som overreagerer slik. Heller ikke her på dol.

Å joda, vi er flere som overreagerer. Men friskt er det jo ikke uansett ;-)

[Gjest Kayia]

Jeg trenger nok å jobbe mer med reaksjonene mine, men synes det er vanskelig å ta det opp når jeg er hos psykologen og føler meg frisk. Lurer litt på hva han hadde tenkt hvis han visste hvem jeg er her inne og leste innleggene mine. Vet ikke om jeg hadde våget å gå til ham da. Hadde vært skikkelig flaut.

Når jeg var skikkelig dårlig snakket vi endel om reaksjonene mine.

Noen ganger tenker jeg på at vi burde hatt en avtale om at jeg skriver mail til ham når jeg er dårlig, så kunne vi tatt det opp i timene. Våger ikke å ha ark liggende med notater om hvordan jeg har det. Redd noen fikk se det.

Du må begynne å tenke annerledes på dette. Du går ikke til psykologen for å være "flink pike", men for å fungere bedre. Psykolegen er ingen sensor som gir deg stryk, ei heller en spåmann som "værer dine problem".

Psykologens ansvar er å identifisere hvilke plager du har og tilby en egnet behandling som skal gjøre livet ditt bedre, mens ditt ansvar er å gi psykologen all mulig relevant informasjon slik at vedkommende kan stille riktig diagnose. Ta din del av ansvaret neste gang!

[Madelenemie]

Jeg trenger nok å jobbe mer med reaksjonene mine, men synes det er vanskelig å ta det opp når jeg er hos psykologen og føler meg frisk. Lurer litt på hva han hadde tenkt hvis han visste hvem jeg er her inne og leste innleggene mine. Vet ikke om jeg hadde våget å gå til ham da. Hadde vært skikkelig flaut.

Når jeg var skikkelig dårlig snakket vi endel om reaksjonene mine.

Noen ganger tenker jeg på at vi burde hatt en avtale om at jeg skriver mail til ham når jeg er dårlig, så kunne vi tatt det opp i timene. Våger ikke å ha ark liggende med notater om hvordan jeg har det. Redd noen fikk se det.

Hei!

Jeg klarer ikke så godt å få frem ting muntlig jeg, så uten muligheten til å skrive mail tror jeg nok ikke min psykiater hadde blitt kjent med meg.

Jeg sier ikke særlig mye, man må nesten dra ordene ut av meg, men når jeg er i et spor dvs har tenkt på noe før, og der kommer skrivingen inn, da er det lettere for meg.

Før pleide min psykiater å lese det jeg skrev, inntil det en dag skjedde noe galt med mailen og hun sa hun ikke hadde fått den, jeg fikk en følelse av panikk, men da sa hun "men vi kan jo være litt spontane", ja tenkte jeg, vi kan jo det.

Det gikk sånn passe, men siden jeg husket nokså godt enkelte ting jeg hadde skrevet så klarte jeg si noe, dessuten snakker min psykiater mye, og det liker jeg.

Nå trenger jeg ikke manus lenger, jeg kommer ofte uforberedt, jeg forstår ikke selv hva som har skjedd?

Men det der med å skrive er lurt, du bør gjøre det, ikke så lett om enn av ulike grunner å få frem det man bør, dessuten kommer det jo inn at man vil være høflig og flink også, jeg tror det er vanlig å ville oppføre seg pent. Jeg liker feks ikke gråte foran andre, så hvis jeg har fått tårer i øyekanten, prøver jeg å se opp slik at de synker ned og inn i øynene igjen det går fint, men nesen den har det ikke vært like lett med, da den er vendt ned, jeg har da ved 2-4 (husker ikke nå) anledninger spurt om et nesepapir, den ene gangen mente jeg at forkjølelse hadde skylden, men jeg tror min psykiater i tillegg mente jeg var trist og jeg selv tror det var en kombinasjon. Nesen renner da lettere når man både er forkjølt og tenker på noe leit.