DoleMari Skrevet 11. november 2012 Skrevet 11. november 2012 Jeg kjenner det stikker litt da jeg ser at et par tidligerel venninner av meg og hun jeg meldt til barnevernet nå har vært i barndåp og kost seg. Har fått en mail av hun ene at hun ikke engasjerer seg og at vi nok har forskjellige syn på ting. Da har jeg ikke fortalt hva jeg har opplevd som har vært der mye. Hun har kun hørt hennes versjon. Føler meg som den sorte syndebukken som blir skiva ut av alle...... synes det er trist at det skulle enda sånn. Jeg føler alle tror jeg har gjort det for å være slem. Så mye som det har kostet meg å gjøre det. Har nesten behov for å fortelle, men det kan jeg ikke gjøre.... Skal jeg fortsette som jeg har gjort og innse at all kontakt er over med henne og også drite i de andre? Ikke svare på noe eller forklare noe? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. november 2012 Skrevet 11. november 2012 Du skal innse at all kontakt med hun du meldte er over for alltid. De andre kan du fortelle hva du har opplevd slik at de får muligheten til å gjøre sine vurderinger og treffe sine valg på et riktigere faktagrunnlag. 0 Siter
PieLill Skrevet 11. november 2012 Skrevet 11. november 2012 Jeg synes ikke du reagerer barnslig. Men du er i en så presset og 'urettferdig' situasjon at det garantert må hale også i det mest barnslige i deg. Din eksvenninne som du meldte til barnevernet kan du ikke regne med å ha mer kontakt med. Tror neppe det er ønskelig heller. I forhold til andre venner har vel din eksvenninne sagt så mye om deg at det ikke er urimelig at du kommer med din versjon. Tror de deg ikke, risikerer du å bli ennå mer uglesett. Men da var de kanskje ikke alt for mye å samle på av venner i utgangspunktet. Håper du snart finner mange nye venner for hver du har mistet og en omgangskrets du trives i. Du er en helt for barnet du har kjempet for. mvh 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 11. november 2012 Skrevet 11. november 2012 Jeg synes ikke du reagerer barnslig. Men du er i en så presset og 'urettferdig' situasjon at det garantert må hale også i det mest barnslige i deg. Din eksvenninne som du meldte til barnevernet kan du ikke regne med å ha mer kontakt med. Tror neppe det er ønskelig heller. I forhold til andre venner har vel din eksvenninne sagt så mye om deg at det ikke er urimelig at du kommer med din versjon. Tror de deg ikke, risikerer du å bli ennå mer uglesett. Men da var de kanskje ikke alt for mye å samle på av venner i utgangspunktet. Håper du snart finner mange nye venner for hver du har mistet og en omgangskrets du trives i. Du er en helt for barnet du har kjempet for. mvh Så fint svar Støtter det. 0 Siter
DoleMari Skrevet 11. november 2012 Forfatter Skrevet 11. november 2012 Jeg synes ikke du reagerer barnslig. Men du er i en så presset og 'urettferdig' situasjon at det garantert må hale også i det mest barnslige i deg. Din eksvenninne som du meldte til barnevernet kan du ikke regne med å ha mer kontakt med. Tror neppe det er ønskelig heller. I forhold til andre venner har vel din eksvenninne sagt så mye om deg at det ikke er urimelig at du kommer med din versjon. Tror de deg ikke, risikerer du å bli ennå mer uglesett. Men da var de kanskje ikke alt for mye å samle på av venner i utgangspunktet. Håper du snart finner mange nye venner for hver du har mistet og en omgangskrets du trives i. Du er en helt for barnet du har kjempet for. mvh Tusen takk:) Ja, det føles urettferdig når jeg bare mente det godt. Også for moren. Det er letteste utvei å la være å gjøre noe. Jeg reagerer vel ekstra sterkt fordi det er en venninne jeg har vært mye sammen med/hatt mye kontakt med de siste årene... det har gjort at jeg har mistet kontakten med andre venninner som kanskje er bedre venner.... Føler jeg har så få igjen, men har et par gode da:) Hun har nok betydd mer for meg enn jeg var klar over. 0 Siter
DoleMari Skrevet 11. november 2012 Forfatter Skrevet 11. november 2012 Du skal innse at all kontakt med hun du meldte er over for alltid. De andre kan du fortelle hva du har opplevd slik at de får muligheten til å gjøre sine vurderinger og treffe sine valg på et riktigere faktagrunnlag. NHD: Er det vanlig å miste kontakten etter å ha gjort det jeg gjorde, eller sier det en del om henne som person, måten hun har gått til angrep på? Jeg vet jo at jeg har gjort det rette. Jeg tror ikke jeg selv hadde reagert sånn.. jeg ville hatt hjelp hvis jeg trengte det. Hun ene venninnne som nå var i barndåpen har vært en intrigemaker før iallfall, hun har selv meldt svigerinnen sin til barnevernet på tynt grunnlag, og turte ikke stå for det selv. Kun fordi hun var sur på henne av et ellet annet... Jeg vet jo hvordan de er, så skjønner ikke hvorfor jeg egenltig higer etter å være venner med dem....... 0 Siter
DoleMari Skrevet 11. november 2012 Forfatter Skrevet 11. november 2012 Jeg synes ikke du reagerer barnslig. Men du er i en så presset og 'urettferdig' situasjon at det garantert må hale også i det mest barnslige i deg. Din eksvenninne som du meldte til barnevernet kan du ikke regne med å ha mer kontakt med. Tror neppe det er ønskelig heller. I forhold til andre venner har vel din eksvenninne sagt så mye om deg at det ikke er urimelig at du kommer med din versjon. Tror de deg ikke, risikerer du å bli ennå mer uglesett. Men da var de kanskje ikke alt for mye å samle på av venner i utgangspunktet. Håper du snart finner mange nye venner for hver du har mistet og en omgangskrets du trives i. Du er en helt for barnet du har kjempet for. mvh Jeg trøster meg også med det, PieLill, at jeg gjorde det rette for barnet. Kanskje det har fått det bedre:) De har iallfall fått beholde dem tydeligvis, og det er bra. Så får jeg bare prøve å legge det bak meg og komme meg videre... for godt :-) 0 Siter
PieLill Skrevet 11. november 2012 Skrevet 11. november 2012 Tusen takk:) Ja, det føles urettferdig når jeg bare mente det godt. Også for moren. Det er letteste utvei å la være å gjøre noe. Jeg reagerer vel ekstra sterkt fordi det er en venninne jeg har vært mye sammen med/hatt mye kontakt med de siste årene... det har gjort at jeg har mistet kontakten med andre venninner som kanskje er bedre venner.... Føler jeg har så få igjen, men har et par gode da:) Hun har nok betydd mer for meg enn jeg var klar over. ''Jeg reagerer vel ekstra sterkt fordi det er en venninne jeg har vært mye sammen med/hatt mye kontakt med de siste årene...'' Ikke rart. Sikkert også en grunn til at din ex-venninne reagerer så sterkt. Selv om det du gjorde var både omsorgsfullt og helt riktig overfor både henne og barnet, vil det fra hennes ståsted lett oppleves som et grovt svik. ''det har gjort at jeg har mistet kontakten med andre venninner som kanskje er bedre venner.... Føler jeg har så få igjen, men har et par gode da:) Hun har nok betydd mer for meg enn jeg var klar over.'' Du har betalt en høy pris for å gjøre det som er rett. Håper ting etter hvert går seg til igjen. mvh 0 Siter
PieLill Skrevet 11. november 2012 Skrevet 11. november 2012 NHD: Er det vanlig å miste kontakten etter å ha gjort det jeg gjorde, eller sier det en del om henne som person, måten hun har gått til angrep på? Jeg vet jo at jeg har gjort det rette. Jeg tror ikke jeg selv hadde reagert sånn.. jeg ville hatt hjelp hvis jeg trengte det. Hun ene venninnne som nå var i barndåpen har vært en intrigemaker før iallfall, hun har selv meldt svigerinnen sin til barnevernet på tynt grunnlag, og turte ikke stå for det selv. Kun fordi hun var sur på henne av et ellet annet... Jeg vet jo hvordan de er, så skjønner ikke hvorfor jeg egenltig higer etter å være venner med dem....... '' Er det vanlig å miste kontakten etter å ha gjort det jeg gjorde, eller sier det en del om henne som person, måten hun har gått til angrep på?'' Jeg synes ikke det er så rart om hun føler seg både dolket og ydmyket. Tror likevel måten hun har gått til krig mot deg på ikke er så vanlig. Håper i hvert fall det. ''Jeg vet jo hvordan de er, så skjønner ikke hvorfor jeg egenltig higer etter å være venner med dem.......'' Kan det ha å gjøre med å føle seg både misforstått, falskt anklaget, dårlig behandlet og forkastet? Tar ofte litt tid å legge slike ting bak seg. mvh 0 Siter
DoleMari Skrevet 11. november 2012 Forfatter Skrevet 11. november 2012 '' Er det vanlig å miste kontakten etter å ha gjort det jeg gjorde, eller sier det en del om henne som person, måten hun har gått til angrep på?'' Jeg synes ikke det er så rart om hun føler seg både dolket og ydmyket. Tror likevel måten hun har gått til krig mot deg på ikke er så vanlig. Håper i hvert fall det. ''Jeg vet jo hvordan de er, så skjønner ikke hvorfor jeg egenltig higer etter å være venner med dem.......'' Kan det ha å gjøre med å føle seg både misforstått, falskt anklaget, dårlig behandlet og forkastet? Tar ofte litt tid å legge slike ting bak seg. mvh Ja, det kan stemme PieLill.. jeg har ikke fått forklare min siutasjon og alt har blitt tatt ut av sammenheng osv osv.... jeg føler et behov får å forklare, noe jeg ikke får gjort. Midt oppi dette ringte "den "andre" venninnen meg og var fortvilet på tlf fordi hun var på sykehus. Jeg orket ikke å "ta imot" henne akkurat da fordi jeg var helt knekt etter det jeg gjorde. Jeg måtte avvise henne, jeg klarte ikke mer akkurat da...Men jeg sendte melding om hva hun kunne gjøre for å få hjelp osv....jeg trodde det var av samme grunn at hun var så lei seg, men fikk til svar at det var noe helt annet, og at vi absolutt ikke var i samme båt.. følte meg så misforstått. Prøvde bare å hjelp, hadde det så vondt selv, men ble totalt avvist... Det var også vondt opp i det hele.... Men jeg får ikke forklart noe uansett. For uansett hva jeg skriver så vil jeg ikke bli forstått tror jeg. Så jeg må vel legge alt bak meg. 0 Siter
PieLill Skrevet 12. november 2012 Skrevet 12. november 2012 Ja, det kan stemme PieLill.. jeg har ikke fått forklare min siutasjon og alt har blitt tatt ut av sammenheng osv osv.... jeg føler et behov får å forklare, noe jeg ikke får gjort. Midt oppi dette ringte "den "andre" venninnen meg og var fortvilet på tlf fordi hun var på sykehus. Jeg orket ikke å "ta imot" henne akkurat da fordi jeg var helt knekt etter det jeg gjorde. Jeg måtte avvise henne, jeg klarte ikke mer akkurat da...Men jeg sendte melding om hva hun kunne gjøre for å få hjelp osv....jeg trodde det var av samme grunn at hun var så lei seg, men fikk til svar at det var noe helt annet, og at vi absolutt ikke var i samme båt.. følte meg så misforstått. Prøvde bare å hjelp, hadde det så vondt selv, men ble totalt avvist... Det var også vondt opp i det hele.... Men jeg får ikke forklart noe uansett. For uansett hva jeg skriver så vil jeg ikke bli forstått tror jeg. Så jeg må vel legge alt bak meg. ''Men jeg får ikke forklart noe uansett. For uansett hva jeg skriver så vil jeg ikke bli forstått tror jeg. Så jeg må vel legge alt bak meg.'' Man kunne ønske at det ikke var slik, men du har nok rett. Det er bra at du ser dette og ikke sliter deg ut med et umulig forklarings- og forsoningsprosjekt. mvh 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.