Når behandler møter på oss på fritiden..

[Gjest germimate]

Hva tenker behandlere om oss når de møter oss feks på jobben vår og ikke deres, tro?

Jeg møtte min tidligere behandler på jobben min i dag, og jeg ble litt lei meg, fordi han var så annerledes (jeg møter han av og til på gangen på dps og da er han som før).

Har de litt mindre "respekt" for oss fordi det er, eller har vært, noe galt med oss?

Er det noen andre med samme tanker og erfaring?

[Bløtkaka]

En tidligere venninne som var nyutdannet og hadde jobbet i NAV noen måneder, og jeg var på butikken en gang, og der nærmest roper en klient ut navnet hennes og strener bort til oss for å prate. Han legger ut om situasjonen siden sist, og hun smiler og nikker og er distansert høflig. Hun følte seg helt tydelig ekstremt beklemt og syntes det var vanskelig å takle situasjonen (noe hun også sa etterpå).

[Gjest togli]

Behandler har taushetsplikt og har vel heller ikke lov å gjøre til kjenne at han kjenner deg før du evt viser dette først (?)

Det er iallefall helt normalt at vedkommende skal være distansert når slike ting skjer.

[Gjest germimate]

Behandler har taushetsplikt og har vel heller ikke lov å gjøre til kjenne at han kjenner deg før du evt viser dette først (?)

Det er iallefall helt normalt at vedkommende skal være distansert når slike ting skjer.

Joda, men jeg smilte for å være hyggelog til han, men jeg fikk ikke bir smil tilbake.

Jeg skal legge det bak meg.

[Gjest togli]

Joda, men jeg smilte for å være hyggelog til han, men jeg fikk ikke bir smil tilbake.

Jeg skal legge det bak meg.

Tror du bare skal legge det bak deg, for det har ingenting med deg å gjøre

[Gjest germimate]

Tror du bare skal legge det bak deg, for det har ingenting med deg å gjøre

Ja. Men det var nok mest skamfølelsen som gjorde at jeg ble usikker og lei meg

[Gjest togli]

Ja. Men det var nok mest skamfølelsen som gjorde at jeg ble usikker og lei meg

Du har helt sikkert ingen grunn til å skamme deg over noe som helst

[Gjest holahu]

Joda, men jeg smilte for å være hyggelog til han, men jeg fikk ikke bir smil tilbake.

Jeg skal legge det bak meg.

Han hadde sikkert krangla med kjerringa den dagen. Alternativt hun hadde krangla med gubben. Eller i tiden: hen hadde kranglet med partner/livledsager haha.

[Gjest germimate]

Han hadde sikkert krangla med kjerringa den dagen. Alternativt hun hadde krangla med gubben. Eller i tiden: hen hadde kranglet med partner/livledsager haha.

Hehe, kanskje det ja du

[serenity777]

Det er slik de skal oppføre seg. Tenk om tidligere behandlere kom løpende i mot deg, og viste tydelig att de kjente deg? Og det var flere som visste hva yrket til vedkommende var?

[Gjest germimate]

Det er slik de skal oppføre seg. Tenk om tidligere behandlere kom løpende i mot deg, og viste tydelig att de kjente deg? Og det var flere som visste hva yrket til vedkommende var?

God natt

[Gjest Kayia]

Hehe, kanskje det ja du

Som flere har vært inne på er dette måten de skal gjøre det på. Innimellom har det kommet unge jenter og gitt mine psykologvenninner en klem når vi har vært på konsert feks, og mine venninner avvikler da evt forsøk på samtale ganske fort. Dette skal de gjøre, nettopp fordi andre ikke skal få grunnlag for å lure på om dette evt er en pasientrelasjon eller ikke.

En helt annen ting er at også psykologer har fritid ;-)

[Lillemus]

Neida, men de oppfører seg så nøytralt som mulig, det er jo ikke alle som vil at "alle andre" skal vite at de kjenner og dermed kanskje går til, en psykiater. ) Det har ikke noe med deg personlig å gjøre.

[laban]

Det er slik det skal være. Det er mange klienter / pasienter som ville reagert dersom en behandler viste at de kjente dem ute på offentlig sted. Det er ikke alle som vil vise naboen og venninnene at psykologen eller NAV-konsulenten eller fengselsbetjenten kjenner dem.

Det har ingen ting med enkeltpersonen å gjøre. Noen hilser kanskje tilbake dersom den andre part gjør det først, andre har sikkert problemer med gjenkjennelsen eller er i sine egne tanker. Jeg har selv ikke så lett for å kjenne igjen folk på "feil" sted - jeg virker nok hyggeligere når jeg treffer andre foreldre jeg bare såvidt vet hvem er, på foreldremøte og ikke i butikken, for å si det sånn.

[Madelenemie]

Hei!

Selvsagt har de ikke mindre respekt for oss. Hvordan skulle de ellers kunne hjelpe?

Min psykiater har sagt at jeg ikke slipper forbi om hun ser meg ute på gaten, det syns jeg var hyggelig sagt, for siden jeg er ansiktsblind er det en trygghet å vite at andre tar tak i meg.

Når man er ansikts-blind er man helt avhengig av at andre hilser tydelig.

[Gjest night bird]

Hei!

Selvsagt har de ikke mindre respekt for oss. Hvordan skulle de ellers kunne hjelpe?

Min psykiater har sagt at jeg ikke slipper forbi om hun ser meg ute på gaten, det syns jeg var hyggelig sagt, for siden jeg er ansiktsblind er det en trygghet å vite at andre tar tak i meg.

Når man er ansikts-blind er man helt avhengig av at andre hilser tydelig.

Betyr ansiktsblind at du ikke gjenkjenner ansikter til folk du egentlig kjenner?

[nitty-gritty]

Hei!

Selvsagt har de ikke mindre respekt for oss. Hvordan skulle de ellers kunne hjelpe?

Min psykiater har sagt at jeg ikke slipper forbi om hun ser meg ute på gaten, det syns jeg var hyggelig sagt, for siden jeg er ansiktsblind er det en trygghet å vite at andre tar tak i meg.

Når man er ansikts-blind er man helt avhengig av at andre hilser tydelig.

''Når man er ansikts-blind er man helt avhengig av at andre hilser tydelig.''

Dette skulle jeg ønske mennesker kjente til og forsto. Det er svært frustrerende for meg å vite om jeg skal hilse eller ikke, for jeg er rett og slett usikker på om jeg kjenner dem.

[Madelenemie]

Betyr ansiktsblind at du ikke gjenkjenner ansikter til folk du egentlig kjenner?

Hei!

Ja.

Det er veldig ubehagelig. Derfor er det det jeg oftest sier til andre, for jeg kan bli oppfattet som overlegen hvis jeg ikke gjenkjenner mennesker jeg bør.

Men jeg kjenner igjen stemmer og kroppsfasong/kantene rundt mennesker.

Prospagnosi heter det og det er vanlig ved autisme sier min psykiater

[Madelenemie]

''Når man er ansikts-blind er man helt avhengig av at andre hilser tydelig.''

Dette skulle jeg ønske mennesker kjente til og forsto. Det er svært frustrerende for meg å vite om jeg skal hilse eller ikke, for jeg er rett og slett usikker på om jeg kjenner dem.

Hei!

kanskje du har prospagnosi du også?

Prinsessen i Sverige har det.

Jeg gjenkjenner mine egne barn og mann, men det er alt.

Jeg er derimot kjempegod på stemmer, jeg tror det er fordi jeg har absolutt gehør, konturene av mennesker er også til stor hjelp, men da en dame hadde lagt på seg fikk jeg problemer, men det sa jeg så. Ja for jeg husket stemmen, men ikke formen til stemmen.

[nitty-gritty]

Hei!

Ja.

Det er veldig ubehagelig. Derfor er det det jeg oftest sier til andre, for jeg kan bli oppfattet som overlegen hvis jeg ikke gjenkjenner mennesker jeg bør.

Men jeg kjenner igjen stemmer og kroppsfasong/kantene rundt mennesker.

Prospagnosi heter det og det er vanlig ved autisme sier min psykiater

''Men jeg kjenner igjen stemmer og kroppsfasong/kantene rundt mennesker.''

Samme som meg.

Jeg glemmer aldri når jeg og min bestevenninne gjennom ti år (den gang) var ute og handlet klær. Mens jeg sto med ryggen til puttet hun en hatt på hodet. Det tok meg nesten tretti sekunder før jeg innså hvem hun var.