Når behandler møter på oss på fritiden..

[Madelenemie]

''Men jeg kjenner igjen stemmer og kroppsfasong/kantene rundt mennesker.''

Samme som meg.

Jeg glemmer aldri når jeg og min bestevenninne gjennom ti år (den gang) var ute og handlet klær. Mens jeg sto med ryggen til puttet hun en hatt på hodet. Det tok meg nesten tretti sekunder før jeg innså hvem hun var.

Hei!

:-)

Da vet jeg hvordan du har det. Fint å være litt lik noen :-)

[Madelenemie]

''Når man er ansikts-blind er man helt avhengig av at andre hilser tydelig.''

Dette skulle jeg ønske mennesker kjente til og forsto. Det er svært frustrerende for meg å vite om jeg skal hilse eller ikke, for jeg er rett og slett usikker på om jeg kjenner dem.

Hei!

Jeg gjenkjente feks ikke min nabo i butikken, da jeg ikke hadde snakket med han før, ble han sur (tror jeg) og lagde en sur lyd til meg.

Jeg ble lei meg, men han gikk fort videre så jeg rakk ikke fortelle hvorfor jeg var så stille og tenksom og ikke fant ordene.

[Madelenemie]

''Men jeg kjenner igjen stemmer og kroppsfasong/kantene rundt mennesker.''

Samme som meg.

Jeg glemmer aldri når jeg og min bestevenninne gjennom ti år (den gang) var ute og handlet klær. Mens jeg sto med ryggen til puttet hun en hatt på hodet. Det tok meg nesten tretti sekunder før jeg innså hvem hun var.

Hei!

http://illvet.se/manniskan/sjukdom-behandling/kanner-jag-dig

:-)

[Bella Dotte]

Jeg vil - jeg tror jeg forventer - at mine psykologer skal hilse på meg om vi tilfeldigvis treffes andre steder enn vanlig. Som flere andre her nevner, så sliter også jeg med å se eller kjenne igjen folk i uventede settinger. Jeg vet da ikke om de har gått forbi meg uten at jeg har lagt merke til det. Men de gangene jeg har fått det med meg, har de gitt seg til kjenne og kommet bort og hilst på meg. Jeg tror det er det mest naturlige for dem også. Jeg synes det ville være rart å ikke "vedkjenne seg" sin behandler, og tilsvarende at behandler skulle synes det var vanskelig å forholde seg til sine pasienter utenfor terapirommet. Nå driver mine delvis meget ambulant, det kan være et poeng, men uansett, alminnelig folkeskikk bør gjelde også her. Hvis pasienten absolutt ikke vil bi "outet", får h*n si ifra til behandler om dette. De fleste som kjenner behandlere, vet at disse har pasienter, så den katten er vel ute av sekken allerede.