Er alt dette "bare" angst?

[Arwen77]

Jeg er en jente som de siste årene har vært igjennom en del påkjenninger stress som samlivsbrudd og alt det fører med seg, i tillegg til en utrolig hektisk hverdag som alenemor for 3 barn, der den minste er 3 år, og full jobb ved siden av. Har også de ti siste årene slitt med en vond nakke og intens hodepine som følge av det. I fjor høst møtte jeg veggen.Jeg var totalt utslitt og fikk hjertebank, skjelvinger i kroppen,og nedsatt matlyst Var også her samlivsbruddet kom.. Jeg var sykemeldt i 3 mnd, og følte meg ok da jeg begynte igjen på jobb. Etter en hektisk vår med hussalg og flytting og en vanvittig travel periode på jobb, smalt det i veggen igjen. Denne gang med intense brystsmerter,hjertebank, sterke pulsslag i halsen, magesmerter, hodepine, piping/blafring i ørene, følelse av at jeg kommer til å besvime, vansker med å trekke pusten skikkelig,"anfall" av kraftløshet, der det føles som om beina og armene bare blir gele. Dette kommer helt plutselig, som om noen har trykker på en bryter. Var igjen og ble sykemeldt, og legen ymtet frempå at det kunne være angst jeg har. Først ble jeg irritert, for de kroppslige plagene var jo så klare, men etterpå har jeg tenkt at hun kanskje har rett. Jeg har alltid vært redd for alvorlig sykdom, og tenker som oftest kreft ganske fort. Nå når jeg har vært så dårlig, har jeg enkelte kvelder vært livredd for å legge meg, for jeg er sikker på jeg kommer til å dø i løpet av natten. Er kjemperedd for å dø fra barna mine, og hele tiden kverner det i bakhodet mitt at det er det som kommer til å skje. Har i sommer vært hos både hjertespesialist og tatt CT av magen, og alt var normalt. Sliter en god del med smerter øverst i magen, og er plaget med kvalme og brekninger.Denne kvalmen skremmer meg skikkelig, har siste uken vært konstant kvalm og er sikker på at det er noe farlig. Jeg er i utgangspunktet en ekstremt ernergisk person, som alltid har mange baller i luften og alltid er på farten, men nå er jeg helt tappet for energi, og bare tanken på å gå på butikken er slitsom.er blitt veldig var på lyder, og vil helst bare ha ro og stillhet når jeg er alene. Merker også at jeg trekker meg litt vekk fra det sosiale liv, og avlyser ofte avtaler, fordi at jeg ikke orker. Har begynt å gå til en psykolog, men føler ikke jeg blir noe klokere av det. Kjenner at jeg tenker mye på hva som kan feile meg,og det tapper meg enda mer. Kjennerjeg mister litt gnisten, og alt føles utryggt rundt meg. Er alt bare angst, eller er det grunn til bekymring?

Er spesielt redd for den kvalmen som sitter midt i solar plexus- Tusen takk for at du har tatt deg tid til å lese innlegget mitt, er veldig takknemlig dersom noen vil dele erfaringer med meg, evt om de kjenner seg igjen i det jeg beskriver.

[Gjest gonegone]

Jeg synes dette høres ut som om din kropp og din psyke sier i fra at nå er det nok. Med det sagt, så er det viktig å få sjekket om det kan være stoffskifterelatert det du opplever. Evnt om du har noe vitamin/mineralmangler. Kropp og sinn kan bare tåle så mye, og deretter kommer sykdomssymptomene. Jeg tror du må roe ned. Du har vært igjennom mye og nå er tiden inne for å pleie seg selv. Spise sunt, sove nok og godt, trene moderat og gi seg selv et klapp på skuldra i nye og ne.

[Gjest nemlig hemlig]

Det du beskriver kan godt være angst. Jeg har selv hatt angst på alle de måtene du beskriver, fra full panikk, til lav energi, angst for ikke å våkne og redsel for kreft.

Angst er forferdelig, men det kan bli bedre!

[Gjest germimate]

Jeg synes du beskriver både angst og depresjon.

[Gjest Labolina]

Jeg kan bare snakke utifra egen erfaring og hva jeg har lest meg til. På meg det som om du KAN ha utviklet panikklidelse - utifra det du beskriver som kommer anfallsvis. Dette er ikke farlig, men både forferdelig ubehagelig og skremmende. Gjerne så skremmende at det avstedkommer en hel haug med katastrofetanker rundt alt som potensielt kan være galt fysisk. Da har man kommet inn i en vond sirkel der store deler av dagliglivet går med til grubling og frykt for nye anfall, økt angst for hva som KAN være galt osv.

Jeg synes du skal gå tilbake til legen din. Kanskje vurdere medisiner mot det. Av typen SSRI (som Cipralex, Seroxat, Zoloft...). Når det kommer til psykologer, så er det stor forskjell på hvordan de behandler ulike problemer. Mange anbefaler kognitiv terapi mot angstplager.

Jeg sliter selv med angst, men har meget god hjelp av en kombinasjon + medisiner.

Og til slutt sier jeg meg enig i det med å få sjekket stoffskifte og vitaminstatus. Avvik på dette kan eventuelt behandles.

Håper virkelig du finner ut av det, for det er virkelig forferdelig vondt å ha det på den måten. Hører ikke legen din etter, så er min anbefaling å bytte.